Muslimske lederes fravær i debattene

I Norge, vårt land, har vi en kultur for å åpent diskutere alle sider av vårt samfunnsliv. Vi kritiserer og diskuterer vår egen religion åpent og ofte. Våre religiøse ledere er ofte ute i media og uttrykker og utdyper sitt eget og kirkens syn i mange saker.  Jeg syns det er veldig merkelig at imamene og andre lederskikkelser innen islam i Norge ikke har sett verdien og nytten av å gjøre det samme.
Dersom muslimske ledere ønsker å hjelpe til med å fjerne «glassveggen» mellom islam/muslimer og Norge/nordmenn, så er det veldig rart at de ikke bidrar med å klargjøre sitt syn i media når muslimer og islam er oppe til diskusjon.

Hvorfor er ikke norsk islamsk råd (eller andre muslimske ledere) ute i media med sitt syn på de deler av islam som ikke går «hånd i hanske» med norske verdier og normer? Hvorfor forteller de ikke åpent om hvilken fortolkning av deres religiøse skrifter som er den offisielt «riktige» i Norge?
Hvorfor snakker de ikke om hvordan muslimer kan tilpasse sin praktisering av sin tro til de verdier og normer som samfunnet forventer at de skal følge så lenge de bor og lever i Norge?

Hvorfor er de ikke tydelig ute i media og fordømmer masseovergrepene i Køln, Tyskland?

Hvorfor snakker de ikke åpent om undertrykkelsen av seksualitet, og hvordan det påvirker tenåringsgutter? Det er velkjent blant jenter som har tilbrakt sin ungdomstid, kanskje spesielt blant muslimer fra østlige regioner som Pakistan, at mange av disse guttene klår og tar seg til rette. Alle tenåringsgutter blir kåte, vil ta på, og vil føle på jentene, men gutter fra «norske hjem» har lært å respektere jenter, deres kropp og intimsone hjemme.

Hvorfor snakker ikke muslimske ledere om barnebruder som kommer som flyktninger/asylsøkere/migranter, og problemene med dette?

Når muslimske ledere ikke aktivt forteller om sitt syn i disse sakene, så vil det alltid finnes en usikkerhet. Hva mener de egentlig? Hva sier og forteller de til sin menighet? Hvordan veileder de sine tilhørere? Usikkerhet kan være en forløper til mistenksomhet og frykt, som igjen kan lede til sinne.

I Norge, på samme måte som i hele det såkalte vesten, så er det viktig at muslimske ledere tillater og deltar i debattene om potensielle problemstillinger mellom fortolkningene av islam og de verdier, normer, lover og regler som gjelder i vestlige samfunn. Gjennom å diskutere åpent viser man seg som åpne og veltilpassede individer som ønsker det beste for samfunnet man lever i.

Vi, det norske samfunnet trenger muslimske ledere som aktivt uttrykker sitt syn i alle de delene av islam som ikke samsvarer med våre norske normer, verdier, lover og regler. Åpenhet er den eneste måten å etablere tillit, trygghet og forståelse. Det er den beste måten å motvirke negativt sentiment mellom nordmenn og muslimer. Problemene forbundet til ikke-reformert islam i Norge går ikke over av seg selv – muslimske ledere er nødt til å gjøre jobben, og fortelle om den

Share

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.