Terrorens arnested

Avisene presterer å kalle Belgia arnestedet for dette tiårets terroraksjoner. Heldigvis avvises dette av norges terrorforskere.

Hvis vi skal snakke om terrorens arnested, så må vi naturligvis snakke om årsaken til terroren. Og hva annet enn vestlig innblanding i midt-østen kan være utløsende årsak?
Midt-østen har vært plaget av vestlig innblanding i alle fall siden kolonitiden. Da Storbritannia og Frankrike trakk seg ut av regionen på begynnelsen av 1900-tallet, så trakk de opp nasjonale grenser uten henblikk til stammene som bodde i området og relasjonene mellom disse. For de som ønsker en lettfattelig og lettfordøyelig (dog noe langtrukken) beskrivelse av dette, kan anbefales filmen Lawrence of Arabia med Peter O’Toole. Historien om T. E. Lawrence er sann.

Vestlig innblanding i regionen har fortsatt til i dag, og kommer til å fortsette i overskuelig fremtid. Hvorfor? Ganske enkelt fordi vestlig innblanding har vart så lenge, og har hatt en så kraftig negativ påvirkning på så mange, at det vil være livsfarlig å slippe grepet.
Hvordan har vesten påvirket? Vi har støttet diktatorene i disse landene i en årrekke i bytte mot innflytelse og tilgang til råvarer (eksempelvis olje)
Ett eksempel er etableringen av Israel – et påfunn fra Winston Churchill på 1930 tallet. Med europas ekstreme skyldfølelse overfor jødene etter krigen, var det ingen som motsatte seg når Ben Gurion tok seg i 1947 til rette og anekterte landet som ble til staten Israel. Landet som ble beskrevet som ubebodd nomadeland, var fullt av palestinere, men det brød ingen seg om. Hundretusener av palestinere ble fordrevet fra sitt land, og måtte flykte til de omkringliggende landene (Saudi-Arabia, Egypt, Jordan, Libanon, Syria, Irak). FN valgte å ratifisere etableringen av Israel i 1948, og med det var kimen til evig konflikt i midt-østen sådd.
Eksemplene er mange, Iran, Irak, Afghanistan, Syria, Libya, Egypt, Saudi-Arabia.

Hvordan ville vi ha reagert om Kina hadde støttet en diktator i vårt eget land. En diktator som brukte terror og tortur mot våre familier for å kunne holde på makten. Diktatoren solgte norske fiskerettigheter og olje til Kina i bytte mot etterretningsinformasjon og våpen som ble brukt til å finne og ta motstandsgrupper som forsøkte å etablere seg. Etter 100 år med overgrep og vold ville vi sannsynligvis også rette vårt sinne mot støttespilleren som støttet og hjalp diktatoren vår, og dersom denne ble svekket, så ville vi benyttet alle midler for å hevne oss på den mangeårige støttespilleren langt der borte.

Hva skal vi så gjøre i dag? – Første steg er naturligvis å styrke våre sikkerhetstjenester for å redusere faren for angrep. Neste steg er å yte aktiv hjelp til alle som er villige til å motta dette. Vi må gjøre bot overfor befolkningen i landene. Vi må hjelpe dem til fredelige brudd med de nasjonale grensene som våre forgjengene påtvang disse befolkningsgruppene. De må få velge nye ledere uten vår innblanding. Så må vi hjelpe med utdanning, hjelp til å etablere velferdsordninger og -systemer, hjelp til å lage infrastruktur. Ikke gjennom verdensbanken og IMF som tilbyr lån til ågerrenter, men gjennom donasjoner, erstatninger og gaver. Vi bør hjelpe dem til å etablere de stater og grenser som de selv ønsker basert på demografiske realiteter. Gjennom lese- og skriveferdigheter og tilgang til informasjon vil befolkningen etter noen tiår danne stabile og sannsynligvis fredelige nasjonalstater der folk kan leve godt.
Er det viktig å aktivt motarbeide innblanding fra andre sterke stater som Iran, Israel, Kina og Russland – Ja, absolutt!
Er dette gjennomførbart? – Neppe…

Share

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.