Stortingets kontroll og konstitusjonskommite og Telenor

Stortingets kontroll og konstitusjonskommite, under ledelse av AP veteran Martin Kolberg, har de siste månedene drevet heksejakt på ledere i Forsvaret, Telenor (og Norsk Hydro og Yara).

Aftenposten skrev 24. november 2015 at partiet Høyre fryktet at kontroll og konstitusjonskommiteen var i ferd med å utvikle seg til en pseudodomstol med rollen både som politi og dommer i saker på en slik måte at de fratar makt fra de som egentlig skal gjøre denne jobben – politi og domstolene.

At kontroll og konstitusjonskommiteen setter søkelys på forsvarets salg av gammelt materiell til stater og grupper som ikke skal kunne kjøpe slikt utstyr er veldig bra. Det er likevel viktig at kommiteen avgrenser sitt arbeid til det som er relevant for det konstitusjonelle. De har ikke noe med å leke politi og dommer. Det har Norge er etablert apparat til å ta seg av. Derom Kolberg anser det apparatet til å være utilstrekkelig, så må han benytte sin innflytelse til å påvirke endringer i det apparatet slik at det settes i stand til å løse sin oppgave.

Når Kolberg angriper Telenor og Telenors ledelse, så blander han seg inn i ansvarsområdet til Næringsdepartementet. Han glemmer eller ignorerer det faktum at Telenor eies ca 50% av landets borgere (staten), og ca 50% av private eiere (pensjonsfond, aksjefond, bedrifter og enkeltpersoner. Når han offentlig angriper et av landet største selskaper og dets ledelse slik han har gjort, så risikerer han å ødelegge enorme verdier. De verdiene eies av landets borgere og velgere. Hans handlinger risikerer å trampe på lover om likebehandling av aksjonærer, han gir blaffen i at ansvar for oppfølging av statens eierskap er delegert til et departement. Han overser eller ignorerer at hans oppgave er ikke å utføre Næringsdepartementets oppgaver, men heller å undersøke hvorvidt departementet har utført sine oppgaver på en ansvarlig og skikkelig måte. Det er åpenbart for de fleste at de funn som graves frem ene og alene skyldes manglende eller grovt uansvarlig eierstyring gjennom mange år. Departementet kan umulig ha hatt løpende oppfølging av vår felles eierpost i Telenor, med instruks til styremedlemmene om å følge opp selskapets internkontroll – den som skal avdekke slik saker. De aller fleste forstår at staten ikke kan innta en rolle som en passiv majoritetsaksjonær som helt uforutsigbart svinger pisk dersom en ustyrlig cowboy får litt makt i kontroll og konstitusjonskommiteen.

Det er betimelig å spørre seg om Martin Kolbergs arrogante fremferd overfor våre felleseide selskaper har noen konstitusjonell berettigelse, og hvorvidt han eller kommiteen bør holdes ansvarlig for de økonomiske tap som påføres aksjonærene i Telenor på grunn av hans totalt ukritiske omgang med informasjon og medier.

Riksadvokaten måtte be Kolberg ligge unna

Kan det være slik at Kolberg, og kommitemedlem Per Olof Lundteigen (SP) har innsett at deres politiske karrierer er nær slutten, og at de ikke har utrettet noe nevneverdig som de vil bli husket for. Hemningsløs jakt på mulige ugjerninger i full offentlighet er totalt uforsvarlig omgang med velgernes midler/formue. Det er viktig at vi får en avklaring av kommiteens mandat til å foreta slike undersøkelser i børsnoterte selskaper, selskaper som er omfattet av svært strenge regler for håndtering av informasjon som kan påvirke aksjeverdien til selskapene.

Yyiihaa

Share

Gym og dusjing for barn i skolen

Dagbladet har de siste dagene skrevet om praksisen med fellesdusjing ved Dysjaland barneskole i Sola utenfor Stavanger. Skolens ledelse forteller at denne fellesdusjingen har vært vanlig praksis i mange år.

I dag skriver Dagbladet om en tidligere elev som beskriver de åpenbare effektene av slik fellesdusjing – effekter skolens ledelse ikke har vært i stand til å se på egenhånd. Dette åpenbare er selvsagt at noen barn føler sterkt ubehag av å måtte kle seg naken og dusje naken i fellesdusj foran mobbere og plageånder. At skolens ledelse ikke evner å forutse dette bør diskvalifisere dem fra ledende stilling i barneskolen. Det er rett og slett for dårlig at de ikke evner å forstå at fellesdusjing er en gavepakke for mobbere og bøller.

Når vi først er inne på dette tema, så passer det seg å kritisere dagens praksis med dusjing i forbindelse med gymtimer i barneskolen. Det er greit å huske på at dusjing i skolen ble innført som et alment hygienetiltak fordi svært mange ikke hadde tilgang til dusjing i sine hjem i «gamle dager». I vår tid, er dusj og/eller badekar noe som finnes i de aller fleste hjem, og daglig kroppsvask utføres av de aller fleste. Behovet for dusjing  i skolens regi er derfor ikke lenger nødvendig som alment hygienetiltak lenger.
Når ungene skal dusje etter gymtimene går det som regel med mye tid, og mange lærere føler ubehag ved å være inne i garderoben sammen med ungene, og lar være. Det hører med til sjeldenhetene at læreren går inn i garderoben med barn av det motsatte kjønn. Resultatet er at garderoben er et fristed for erting og mobbing.

Det er viktig å ikke miste hodet helt i føleri om hvordan det føles å dusje naken foran andre. Det kan anses som en form for almendannelse å se menneskekroppen i alle dens former og fasonger. Det kan være en motvekt til medienes presentasjoner av manipulerte bilder av sykelig avmagrede modeller eller bolede superkropper som er uoppnåelig uten enten å dope seg, eller bruke halve døgnet i et treningsstudio. Samtidig viktig å sikre at denne almendannelsen foregår på en slik måte at ingen barn utsettes for unødvendig ubehag (for eksempel erting, mobbing osv..)

Dersom norske skolebarn skal dusje sammen med andre barn, så må en sikre at garderobene ikke er et fristed for erting, plaging og mobbing. Det gjøres gjennom å ha en mannlig lærer i guttegarderoben, og en kvinnelig lærer i jentegarderoben. Fellesdusjing gutter og jenter sammen må åpenbart opphøre umiddelbart

Share

Dobbel tåkedott fra LO-Gerd

LO’s Gerd Kristiansen blander kortene mer enn det som bør være mulig. Gerd er ikke dum, så hun lager en samrøre av tullball med hensikt. Hensikten er selvsagt å nøre opp under streikeviljen blant hotellansatte.

Først rører hun sammen privatøkonomien til Olav Thon, Christian Ringnes og Petter Stordalen med de hotellansattes lønnskrav. Gerd forstår naturligvis at de 3 herrene driver med mer enn hotellvirksomhet, og at deres personlige formue og avkastning fra deres samlede næringsvirksomhet ikke nødvendigvis beskriver det enkelte hotells evne til å lønne sine ansatte. Jeg har ikke forutsetning for å mene noe om hvorvidt lønns- og kompensasjonskravene til de hotellansatte er rimelige, så det skal jeg avstå fra. Likevel vil jeg våge den påstand at erfarne og dyktige investorer som de tre forannevnte herrer, er fullt inneforstått med viktigheten av å ha fornøyde ansatte i virksomhetene sine. Dersom resepsjonisten på et hotell surmuler så kommer ikke gjestene tilbake – det er dårlig butikk for hotelleieren. Dette skjønner herrene, og dette er de garantert opptatt av, og riktig avlønning fjerner misnøye blant ansatte.
For mange hoteller er det stor konkurranse og dermed lave marginer. Det gjør at det er en grense for hva en seriøs og langsiktig hotelleier kan betale sine ansatte – fordi han/hun må sette av reserver til dårligere tider. Hvis været er dårlig over tid, en stor bedrift flytter, arbeidskonflikter eller andre hendelser gjør at belegget ved hotellet i en kort eller lang periode ikke er stort nok til å dekke løpende kostnader og vedlikeholdsutgifter, så må hotelleieren ha reserver å tære på hvis ikke hotellet skal slås konkurs. Konkurser er dyrt..
Samtidig er det svært få som er interessert i å investere sine egne penger i risikabel virksomhet uten å få en fornuftig avkastning på investeringen. Thon, Ringnes og Stordalen risikerer sine egne penger som gir Per, Anita og Ahmed en arbeidsplass. Da er det rimelig at de får noen prosenter avkastning på de investerte midlene. Alternativt kunne de puttet penger i fond, aksjer eller eiendom, til og med i utlandet – det ville ikke skapt noen arbeidsplasser.

I VGs omtale av streiken presterer Kristiansen i neste åndedrag å kritisere NHO for at sykehus må avbryte livsviktig medisinsk behandling fordi Fellesforbundet (et LO forbund) har valgt å ta de ansatte ved sykehushotellene ut i streik. Fagforeningen visste naturligvis hva de gjorde da de valgte å streike på sykehushotellene – de visste veldig godt at konsekvensen ville bli avbrutt medisinsk behandling. Det er både stygt og uærlig å forsøke å legge skylden for dette på arbeidsgiverne all den tid fagforeningen selv har plukket ut de streikende. Hvem som blir tatt ut i streik blir naturligvis ikke avgjort ved loddtrekning – det har vi sett gang på gang. Det er mye taktikk og strategi i valg av hvem som tas ut i streik på forskjellige tidspunkt.
Denne gangen var det viktig for fagforeningene å markere seg, og med en borgerlig regjering kan de ta fram slegga uten å slå «på sine egne». Det er mye lettere for LO å være hardhendt i en arbeidskonflikt når det er en borgerlig regjering enn når det er en sosialdemokratisk regjering. LO har faktisk plass i APs sentralstyre, og båndene er tette (i overkant tette mener mange).

Hvis vi skal skille snørr og bart, så fremstår LO Gerd sitt fremstøt, slik VG beskriver det, som unødvendig konfronterende og i overkant tåpelig. Dama er mye smartere, og det er veldig lett gjennomskuelig at hun denne gangen først og fremst snakker til de LO medlemmene som hun anser som minst begavet. De som ikke selv er i stand til å fatte det vi har skrevet i avsnittene over. Det er åpenbart at hun snakker til bermen – den «gemene hop». Dette var lavmål

Det er også lov å tenke at en hotellansatt har valgt å selge sin arbeidskraft til hotellet. Dersom han eller hun ikke er fornøyd med betingelsene for arbeidet, så står han eller hun fritt til å selge sin arbeidskraft til en annen virksomhet. Dersom ansatte tar dette inn over seg, så oppnår de langt større makt overfor arbeidsgiver enn de får gjennom et kostbart medlemskap i en fagforening..

Share

Heksejakt på Listhaug

Dagbladet.no var kjapt ute med missinformasjon da integreringsminister Sylvi Listhaug ble utfordret til å hoppe i havet for deretter å bli reddet av Redningsselskapets mannskaper. Dette er en utfordring mange politikere får. Listhaug var så uheldig å få utfordringen på en reise i middelhavet, og db.no var lynraskt ute og sa at Listhaug testet hvordan det var å være en druknende flyktning.

Dagbladets innlegg er i beste fall tendensiøst. Resultatet av inlegget var at en haug med mediatryner kastet seg uti latterliggjøring av integreringsministeren. Selvfølgelig var dette intensjonen da Dagbladet la ut artikkelen:

db.no om Listhaug

Dette er journalistikk av laveste sort. Det er nesten så journalisten skulle blitt suspendert for manglende forståelse av medias formål, nemlig å rapportere seriøse nyheter. Denne typen artikkel hører hjemme i seoghør.nå og andre forlystelseskanaler, den hører definitivt ikke hjemme i et avis som ønsker å fremstå som en seriøs nyhetsformidler.

Dersom Dagbladets sjefsredaktør John Arne Markussen lar dette passere uten konsekvenser for journalisten(e) som har publisert dette, så har han med all mulig tydelighet klargjort graden av seriøsitet vi kan forvente fra Dagbladet fremover.

Mediatrynene og deres skare av synsere og følere kastet seg ut i latterliggjøring av Listhaug som for mange fremstår som idiotisk. Ved å avvente noen få minutter, og så lese litt mer av bakgrunnen for Listhaugs bading, så hadde man skjønt at dette ikke var et mediastunt, men en respons på en helt vanlig utfordring som mange politikere får. Listhaug gjorde ikke noe galt. Middelhavet var kanskje ikke det beste stedet å motta denne utfordringen, men sånn ble det. De som bedriver heksejakt på Listhaug fikk i allefall mulighet til å vise seg frem som ignorante og latterlige ved å kaste seg ut i kritikk helt uten referanse til det som faktisk har foregått. Tullinger!

Share

Kirken og vigsel av homofile

I alle år har kirken omtalt homofili som en styggedom, og nektet å inkludere homofile verv og arbeid i kirken. Vigsel av homofile har ikke vært tema en gang.

Så for noen år siden kom det en antidiskrimineringslov i Norge. Da ble det vanskelig å være kirke, hvordan skal kirken holde i hevd et av sine eldste dogmer, om Sodoma (og Gomorra) som ble ødelagt av selveste Gud på grunn av syndig atferd..

Nå har det gått så langt at kirken er blitt tvunget til å lage et eget vigselsrituale for homofile som skal være likestilt med vigselsritualet for heterofile.

Først, jeg er motstander av diskriminering!

Jeg har ingen erfaring eller kunnskap om kirken behandler den enkelte homofile. Slik jeg forstår læra, så skal kirkens menn og kvinner behandle sin neste som seg selv, og jeg tror ikke mange prester behandler seg selv dårlig. Basert på historier i pressen, så sitter man med et inntrykk av at enkelte av kirkens menn og kvinner har følt dette vanskelig, og har behandlet homofile dårligere enn de ville behandlet seg selv.

Nå er det slik at den norske kirken, på lik linje med de fleste andre kirke/trossamfunn ikke fungerer som klubber der man fritt kan melde seg inn og ut. Mange klubber er forsåvidt også innrettet mot bestemte grupper, og i noen tilfeller ekskluderes man dersom man ikke oppfyller klubbens kriterier for medlemsskap.

Jeg har vanskelig, til dels svært vanskelig, for å forstå hvorfor det er så viktig for homofile å tvinge seg inn som medlemmer i en klubb (kirke) hvor de ikke er ønsket som medlemmer. hvorfor er det så fordømt viktig å tvinge gjennom at kirkens menn og kvinner, i mange tilfeller, motvillig skal vie dem som ektefolk. Hvis vi sier at så lenge kirken mottar offentlig støtte, så har de å innrette seg og følge reglene om ikke-diskriminering av medlemmer basert på blant annet legning. Dersom vi sier det, så må vi samtidig si det samme til alle andre trossamfunn som mottar offentlig pengestøtte. Det vil si, moskeer, synagoger, og alle andre..

Foreløpig så har jeg kun observert denne tvungne likebehandlingen av uønskede medlemmer i den norske kirke. Jeg har ikke sett de samme krav stilt til Islamsk råd, eller det mosaiske samfunn.

Staten må være prinsipiell i alle slike anliggende. Den må sette generelle føringer som skal gjelde alle, uten unntak. Det følger derfor at imamer og rabbinere i Norge også skal pålegges å utarbeide vigselsritualer for homofile. Der er man betydelig bak skjemaet…   Iverksett!

 

Share

Norges Idrettsforbund og pengebruk

Rekk opp hånden alle som tror at NIF har orden i sysakene når de ikke vil vise frem reiseregningene sine…

Hva kan være grunnen?
Revisor sjekker at kvitteringer følger med reiseregningene. Hvorvidt de også sjekker hva NIFs ansatte krever dekket på NIFs regning er mer usikkert. Erfaring fra tidligere tilsier at de som har mulighet, benytter seg av mulighetene. Vi har selv sett bedriftsledere levere reiseregning på kjøp av sengetøy og møbler til egen privat hytte, som de har fått dekket på firmaets regning. Disse kjøpene skal selvfølgelig innberettes til skattemyndighetene som inntekt.

Jeg tror, uten å ha sett en eneste reiseregning i dette tilfellet, at innberetning til skattemyndigheter er der «hunden ligger begravet». Når vi vet at NIF mottar betydelige summer i støtte fra det offentlige, og at mange idrettslag sliter med økonomien, så er det på sin plass å kreve innsyn i de reiseregninger og utlegg som NIF har dekket for sine ansatte. I det minste, må vi forlange at skattemyndighetene tar en nøye gjennomgang av disse kostnadene og sjekker at de det gjelder har betalt den skatt de skal.

Transaksjonene som ønskes skjult eller holdt hemmelig tåler selvfølgelig ikke dagens lys. Vi kan neppe forvente at sløste penger av idrettsNorges midler blir betalt tilbake, men vi kan ved å holde ansvarlig de som burde vist bedre skjønn, sette standarden for neste generasjon av idrettsledere.

Dersom NIF hadde vært privateid med en dominerende eier, så ville denne ha tvunget gjennom internkontroll for å forhindre sløseri. Vi må kreve at de som mottar statlige midler føler samme press overfor ryddighet i økonomiske disposisjoner. Fellesskapets penger skal og må forvaltes slik at de gir mest mulig nytte per krone brukt. Det blir ikke resultatet om NIFs ledere (og andre ledere av organisasjoner som mottar offentlige midler) ikke blir gått i sømmene på hva de bruker penger på, og hvordan..

Share

Norsk i moskeene?

Selvsagt skal det snakkes norsk i moskeene, på lik linje med alle andre forsamlingssteder som er åpne for offentligheten. Det er ikke lov å diskriminere i Norge, ikke på bakgrunn av religion, legning, hudfarge, osv.. Dersom man i tillegg skal motta støtte fra norske myndigheter er det åpenbart at aktiviteter skal foregå med bruk av norsk språk. Norsktalende skal ikke stenges ute fra deltagelse, hverken gjennom språk eller på annen måte.

Det er en like stor selvfølge at det er de religiøse lederne som fronter dette tema og sørger for at det er det norske språk som benyttes. Dersom man ønsker å snakke et annet språk, så kan man gjøre det når man kun er sammen med folk med samme språklige bakgrunn. Det være seg hjemme, på café eller ute. I offentlige forsamlingssteder og -rom, så snakker man det offisielle språk i det landet man befinner seg i. Det handler om respekt!

Nordmenn i for eksempel Spania er akkurat like dårlige som enkelte pakistanere og afrikanere i Norge. Vis respekt for landet du befinner deg i, dets innbyggere, kultur, verdier og normer. Tilpass deg landet du er i, det handler om høflighet og respekt.

På mange vis er dette også det ultimate bevis for vilje til integrering. De som ønsker å bli en del av en samfunn, de anstrenger seg for å passe inn. De lærer seg, og benytter språket. De lærer seg hvilke normer, verdier og regler som gjelder, og tilpasser seg disse

Share

Politiet leter etter gavemottaker

VG. skriver at ei lita jente har gitt bort 5 000,-. Det var garantert en stor skuffelse for foreldrene når de oppdaget dette.

Når man leser saken slik den omtales i media, f.eks VG, så er det greit å spørre, Hvorfor bruker politiet tid på dette?

Har mottakeren av pengene gjort noe galt her?

  • Barn har ikke lov til å disponere slike pengesummer (ikke ubetydelige), så en butikkeier har ikke lov til å selge henne en vare uten fullmakt fra foreldrene
  • Jenta hadde følge med et eldre søsken (står ikke mye om hennes alder, vs lov til å disponere pengene)
  • Pengene har blitt overrakt til mottakeren, han har tatt dem fra henne

En skarpskodd advokat kan sikkert argumentere for at det er galt å ta i mot pengene, men, ærlig talt, – dersom man lar en 6-åring bære rundt på 5 000,- i en pose, så må man som forelder sørge for at ikke pengene mistes eller forlegges. Når barnet viser tegn til å ville gi bort en pose (og det holder en pose med penger i hånda), så må man som forelder sikre at barnet gir bort riktig pose.

Det er å forvente at Politiet har evne til å prioritere saker som denne relativt lavt, og det vil overraske om nesten enhver henvendelse om andre saker har måttet vente eller ikke blitt fulgt opp. Dette er det tull å bruke politi-tid på!

Share

DnB, Bjerke og skatteparadiser

Selvfølgelig visste Rune Bjerke om dette

Finansminister Kristin Halvorsen ga banken hans reprimande for denne praksisen i 2007. Hun meldte til og med til Kredittilsynet at dette var politisk uønsket praksis. Og hvordan fulgte hun opp?? Hvor lenge satt AP i regjering etter 2007 igjen? – og de gjorde hva for å rydde opp?

Ikke så rart at Bjerke tenkte at han dette kom til å gå bra, hverken minister, departement (finans eller næring), eller tilsyn fulgte opp saken.

Visste ikke? Nei, når man flytter internrevisjonen bort fra det kontoret der snusket foregår og inn til sitt eget kontor, da er det for mye å forvente at man skal få vite hva som foregår.  ..og hvorfor var det nødvendig å flytte internrevisjonen bort fra Luxemburg akkurat da?  Dette har selvsagt vært en het potet – dette har vært knyttet til «High net» kundene, det er klart at ledelsen i DnB har kjent til dette. Det er utrolig naivt (typisk norsk) å tro noe annet.
Hvor sannsynlig er det at Bjerke som fikk toppjobben i DnB rett før den første kritikken kom, ikke har engasjert seg for å finne ut hva dette dreide seg om? Hvor sannsynlig er det at han som ny sjef har valg å se bort fra dette, dette som må ha vært meget synlig og interessant for Bjerke i 2007?

Vi skal kanskje være glade for at det ikke er en AP regjering i landet vårt i dag. Da hadde Try reklamebyrå vært engasjert i damage contol, og departement og A-Presse fått beskjed om å finne noe annet å fokusere på. Kompisen til Jens har havnet i et uføre, og vennene hans bemanner ikke vaktposten akkurat nå.

Share

Clemet om biltjenesten i Oslo kommune

Denne gangen er vi uenig med Kristin Clemet. Clemet skriver ofte mye fornuftig, men denne gangen blir det bom. Det er feil å forsvare «kong Raymonds» bruk av en biltjeneste all den tid hans «byregjering» arbeider for å gjøre det enda vanskeligere for hans velgere å bruke bilen til å få livet og hverdagen til å henge sammen. Hvor mange familier klarer å få levering i barnehage/SFO/fritidsaktiviteter til å fungere uten bruk av bil? Samtidig fremstår det som om Raymond og hans hoff fritt skal kunne flotte seg med dyre biler og privatsjåfører på skattebetalernes regning. Går min eiendomsskatt med til å betale piggdekkoblater på Raymonds superkule bil, eller overtidslønn til sikkerhetsfolkene som følger ham som lakeier gjennom hverdagen hans?

Raymond har frivillig valgt denne jobben. Han har såfremt inngått allianser som egentlig er unaturlige for ham, for at han skal ha en posisjon som er synlig i media frem til neste valg. Hvordan skulle det gått om han hadde måtte jobbe som rørlegger frem til neste valgkamp (tenk om han ikke fikk en posisjon der han var konstant i media de neste 4 årene). Var det nye byrådet til beste for Oslo og velgerne der??? – det er et retorisk spørsmål

Raymond har valgt å alliere seg med MDG, et parti som anstrenger seg for å gjøre hverdagen og livet til velgerne så vanskelig som mulig. Ikke fordi dette er et mål, men med bakgrunn i den missforståelsen at det er avgjørende hvor mye bil Oslofolk kjører for luftkvaliteten i byen. Luften du og jeg puster inn i Oslo påvirkes jo ikke av forbrenningsanlegg i og rundt Oslo, skip som anløper havna, tungindustri i Europa og vindene som bærer med seg dritten derfra. Det er mye viktigere at du og jeg, som må levere og hente til barnehage, skole, aktiviteter, bruker buss og bane, enn at vi skal kunne leve livene våre på en god måte. Hvor er incentivene for å velge gode miljøvennlige løsninger? Hvor er innfartsparkeringene, hvor er alle de ekstra barnehagene som gjør det mulig å levere på vei til og fra arbeidsplasser på forskjellig side av byen, hvor er arbeidstidsordningene som gjør det mulig for 2 foreldre å være i arbeid, samtidig med at hverdagslogistikken går i hop ved bruk av kollektivtransporten? Kanskje målet er at alle som har barn eller ikke har kontor rett ved siden av togstasjonene skal flytte ut av byen eller bytte til en arbeidsgiver som ikke holder til i Oslo sentrum?

Dette ble mye på en gang – la oss skille snørr og bart – dette handler om at Oslos befolkning har gått lei av et byråd som forsøker å lede gjennom «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør». Byrådet og politikerne må lede gjennom eksempler. Dersom du og jeg ikke skal kunne bruke bil i Oslo sentrum, så må kommunen og de andre offentlige etatene som holder til i Oslo bevise for velgerne at dette lar seg gjøre. Det må bli slutt på bilbruk til rådhus og storting med mindre det foreligger konkrete trusler som berettiger bil som sikkerhetstiltak. Led fra front, vis meg at du kan, så skal jeg også prøve, og legg til rette for at jeg skal lykkes!

  • eller ta din hatt å gå, og gi oss tilbake det gamle byrådet. De viste respekt for sin befolkning og sine velgere
Share