Forsvaret – flytter fram og tilbake

I dag skriver Klassekampen at den nye langtidsplanen til forsvaret sannsynligvis vil inneholde flytting av forsvarets helikopterskvadron 339 fra Bardufoss til Rygge. Årsaken til flyttingen er i følge avisen pengemangel.

Jeg husker fortsatt at 339 skvadronen flyttet fra Rygge til Bardufoss, så det er ikke så veldig lenge siden dette ble gjort. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke kjenner detaljene i saken utover Klassekampens artikkel, men jeg kan ikke skjønne annet enn at det må koste mye penger å flytte en helikopterskvadron fram og tilbake. Infrastrukturen på Rygge må helt sikkert rustes opp, for etter noen år med lite bruk er det antagelig litt rust her og der i de gamle militære systemene.

Med disse flyttingene fram og tilbake , kan det virke som om den langsiktige strategi og plan for forsvarets oppgaver og mål legges etter innfallsmetoden. Jeg har vanskelig å se for meg at det å flytte flyplasser opp og ned i hele landets lengde er basert på en gjennomarbeidet langsiktig strategi. Det samme gjelder andre installasjoner som vår forsvarsevne og kapasitet hviler på. Øvingsområder, skytefelt, marinebaser, flyplasser, leire pusses opp, legges brakk og selges for å spare noen kroner i noen få år med ekstra liten finansiering. Kanskje det er flere enn meg som syns omstillingen i forsvaret de siste ti-årene virker finansielt drevet, og ikke strategidrevet?

Hvordan kan våre folkevalgte, gjennom flere tiår, og regjeringer med deltagere fra nesten alle partier, bevisst la være å utarbeide robuste langtidsstrategier for forsvaret? Hvorfor bruker lille Norge, med våre naturressurser, vår geografisk viktige plassering så veldig lite penger på militærmakten?

Vi kaster penger etter nytt materiell tilsynelatende uten å ha en forpliktende strategi for anvendelse av materiellet gjennom dets levetid. Vi har kjøpt MTB’er og fregatter, og er godt i gang med å søle bort noen titalls milliarder i jagerfly. Men hva skal det brukes til? Hvor er den langsiktige forpliktende beslutningen om at alle de nye flyene skal holdes operative, med full infrastruktur i flyenes fulle levetid? en slik beslutning har ikke blitt fattet, det finnes tilsynelatende ikke noen visjon om å fatte en slik beslutning i fremtiden heller.

«Hvis noe skjer, så kommer amerikanerne, britene, canadierne, franskmennene, spaniolene, italienerne og tyskerne og redder oss. Vi skal bare holde ut noen dager, inntil de kommer..» – det har vært et mantra som har blitt gjentatt i mange tiår. Men er det realistisk?
Når vi ikke gidder å sikre landet vårt gjennom å ha et kraftig og robust forsvar, hvorfor skal mødre og fedre i NATO-land sende sine sønner og døtre i døden i en krig for å forsvare oss? Det fremstår som en illusjon, en utopi

Hvordan skal vi reise krav til storting og regjering om at de MÅ øke finansieringen av forsvaret, opprettholde et slags status quo inntil man får utarbeidet et strategidokument som beskriver hva vi forventer at forsvaret vårt, til enhver tid, skal levere. Basert på dette dokumentet, så må de fagmilitære (ikke byråkratene) fortelle oss hva som skal til for å levere dette; hva slags installasjoner, materiell og baser trenger vi, hvor mange årsverk behøves for styrkeproduksjon, hvor stort skal vårt territoriale ‘selvforsvar’ være. Hvilke alternative måter kan oppdraget løses på? materiellintensivt eller mannskapintensivt?
Deretter, når vi har definert mål og foretrukket struktur, da kan vi finne ut hva det vil koste. Da først vet vi om vi trenger å bruke 1% eller 3% av BNP.

 

Share

Oslo bystyre og sykler

Etter en kort sykkeltur gjennom i Oslo i dag, så forstår jeg hvorfor oslofolk uten bil og bilbehov ønsker å ha færre biler å forholde seg til når de suser gjennom gatene på syklene sine. Det er veldig mange biler i veibanen, og byens gater ble åpenbart planlagt og bygget for et helt annet trafikkbilde enn dagens, lenge før både bil og sykkel hadde sitt inntog.

Parkerte biler svinger plutselig ut i veien, og ett eller annet surrehue har funnet ut at det er lurt å la bilene parkere på innsiden av sykkelfeltet, slik at biler som skal parkere eller kjøre ut i trafikken må krysse sykkelfeltet. I tillegg går trafikken fort, både på sykkel og i bil. Det er rett og slett litt skummelt.

Da er det ikke vanskelig å forstå at noen bil-løse syklister får et ønske om å fjerne bilene fra gatene, da blir det jo mye tryggere å suse gjennom gatene på sykkelen sin.

Det er bare ett lite problem med det. Oslo er ikke et lite tettsted midt i ingenting. Det er faktisk hovedstaden i landet vårt. Samtidig har vettløse trafikkplanleggere gjennom årtier insistert på å legge alle hovedveiene innom den lille byen med de alt for trange gatene.
Det er rett og slett ikke plass til både bil og sykkel i alle gatene i Oslo. Hva skal vi så gjøre med det?

Dersom man skal redesigne byen i dag, med utgangspunkt i det overskuelige framtidige transportbehovet, så hadde vi måtte rive en haug med gamle bygninger for å bygge bredere veier med plass til både bil, sykkel, fotgjengere og neste påfunn innen transport (hva det nå måtte være). Uansett, transportårene må utvides og gjøres bredere i bytte mot høyere bygninger slik at antallet boenheter og arbeidsplasser samtidig kan økes. Dette vil mange anse som en umulig oppgave, og det kan jeg si meg enig i :). Men, det er sånn problemet løses. Alt annet er plaster på et vondt sår. Det er grunndesignet av byen som skaper problemet.

Et noe mindre omfattende tiltak kan være å gjøre mange av gatene enveiskjørte, slik at du kun kan kjøre nordover i en gate, og så sørover i parallellgata slik det er i Oslo sentrum. Da kan man lettere tilordne en andel av veibanen til syklistene uten at dette ødelegger effektiviteten i veibundet transport med kjøretøy.

Å presse ut bilene til fordel for sykkel er ikke et miljøtiltak, men et forsøk på å tilrane seg mer plass til sitt eget foretrukne fremkomstmiddel. Si det som det, jeg er redd for alle bilene når jeg sykler rundt i byen, og jeg insistere på å sykle. Derfor vil jeg stikker kjepper i hjulene på bilene..

Det vil si – Jeg vil ikke stikke kjepper i hjulene på bilene. Vi trenger dem. Vi må bare finne en smart måte å lage plass til syklene også på en sånn måte at alle kan ferdes trygt og sikkert i hovedstaden vår. Dagens løsning der biler og sykler skal dele på 4 meter med vei funker ikke

Share

Satelittbasert bompengeinnkreving

Tett tåke har dannet seg i KNA (Kongelig Norsk Automobilforbund) når de foreslår å bruke satelitter til å måle hvor langt hver bil kjører. Dette skal så brukes som grunnlag for å beregne bompenger basert på bilens miljøfarlige utslipp. Maken til tullprat – det må være det dyreste og mest unødvendige tiltaket som hittil er forslått..

Vi har i dag et kinderegg av en avgift som allerede er på plass når det gjelder bruksbasert finansiering, eller rettferdig miljøavgift om du vil. Dette kinderegget har vært i bruk i mange år allerede, og vi har veletablerte rutiner for inndriving. Ordningen er drivstoffavgiften, de ekstra kronene vi betaler per liter drivstoff vi kjøper:

  • Biler med høyt forbruk, og dermed høye utslipp, bruker mer drivstoff, og betaler dermed mer avgift relativt til kjøretøyer med lavere forbruk.
  • Bilister (og båteiere) med stor kjørelengde betaler med avgift enn de med relativt sett kortere kjørelengde
  • Avgiftene betales inn forholdsmessig etter hvor folk fyller drivstoff. De veiene som brukes mest, og som er sterkest forurenset, er også de stedene der størst avgift innbetales

Dersom man ønsker en miljøavgift basert på utslipp, ja, så har vi det i drivstoffavgiften allerede. Dersom man ønsker å belaste forbrukerne med avgift basert på bruk av veien, så har vi det gjennoom drivstoffavgiften (med unntak av el-biler som vi i dag ønsker at folk anskaffe i stedet for biler med forbrenningmotorer).

Det som kanskje ikke fanges opp godt nok, er store langtransportkjøretøy som kan fylle drivstofftankene sine billig utenfor Norge, kjøre langt i Norge, og så kjøre ut av Norge igjen før de trenger å fylle tanken igjen. Dersom man ønsker å fange opp disse kjøretøyene, så kan man gi dem meldeplikt for kilometerstand ved grensepassering, og basert på det, belaste for utslipp.

Satelittbaserte bompenger, eller hva vi skal kalle det, er unødvendig kostbart, vil kreve en masse investeringer og administrasjon, og gir oss ingenting vi ikke allerede har på plass.

Det som kanskje bør vurderes er å flytte all forbruksfinansiering til en innkrevingsplattform, det vil si, kutte ut enten bompenger eller drivstoffavgift, og så flytte innkreving av tilsvarende proveny til den avgiften man sitter igjen med.
Ettersom drivstoffavgiftene er så godt innarbeidet, og løser alle fasettene av problemstillingene, så er det naturlig å flytte avgiftsprovenyet fra bompenger over til drivstoffavgiftene. Ved å i tillegg registrere kilometerstand på storekjøretøy når de passerer grensa, så kan man avgiftsbelegge disse også. – 0-utslippbiler subsidieres, miljøutslipp og relativt stort forbruk straffes, og innkrevingen av avgiften skjer der utslippene og forbruket skjer.

Share

Flyseteavgift og Moss lufthavn Rygge

Det er store oppslag etter at styret i Moss lufthavn Rygge besluttet å avvikle driften. Dette kommer som konsekvens av at Ryanair har varslet at de vil slutte å fly fra Rygge dersom avgiften innføres. Avgiften kommer, det har regjeringen bestemt. Avgiften skal fylle et lite tomrom i statsbudsjettet, og vage forsøk på å forklare den som en miljøavgift har blitt avvist av de aller fleste. Det sørgelige med denne avgiften er at ingen egentlig vil ha den, vi har fått den fordi regjeringen trengte å øke inntektene i statsbudsjettet. De valgte dette fremfor å kutte i offentlige utgifter. Beslutningen ble tatt, dersom vi skal tro på medias fremstilling, i en nattetime helt på tampen av budsjettforhandlingene.

Både statsminister Solberg og finansminister Jensen har vært ute i media og sagt at Rygge lufthavn (eller noen andre flyplasser) stenger på grunn av denne avgiften. Det har de naturligvis rett i. Det vil være bevist dersom Ryanair fortsetter å opprettholde antallet flyvninger fra Norge etter innføringen av avgiften. Derom Ryanair slutter å fly fra Norge, eller reduserer antallet flyvninger fra Norge med et antall avganger større eller likt antall avganger fra Rygge, ja, så kan man legge skylden indirekte på avgiften.

De fleste av oss forstår, at dersom Ryanair hadde gått med et brukbart overskudd på driften sin fra Rygge, så ville de fortsatt å fly fra Rygge. Avgiften kan de fint velte over på forbrukerne (kundene) ved å øke prisen tilsvarende avgiftsbeløpet.

Nedleggelsen av Rygge lufthavn skyldes naturligvis at flyplassens ledelse ikke har klart å skaffe tilstrekkelig mengde trafikk til å tåle at Ryanair sluttet å fly fra Rygge. Inntektstilfanget har vært for lite, og for lite diversifisert (for få betalende flyselskap som kunder). Dette har garantert stått på blokka til styret i alle styremøter, og eierne har garantert vært klar over risikoen for at dette kunne skje.

Avgiften er tøvete, idiotisk og burde vært unødvendig, men det er ikke avgiften som er den reelle årsaken til at flyplassen nå sannsynligvis legges ned. Den reelle årsaken er at flyplassen ikke har klart å skaffe tilstrekkelig antall kunder og tilstrekkelig mengde trafikk til å levere robuste overskudd fra driften. Avgiften er en fin bortforklaring som Ryanair bruker for å komme seg unna en flyplass de antagelig ikke tjener veldig mye penger på å fly fra. Du skal se at Ryanair flytter flyvningene til Gardermoen istedet, krever inn avgiften der, og fortsetter å fly fra Norge..

Share

Politiets innsats under 22. Juli – Gjørv kommisjonen

Da var dagen kommet da noen utenfor Politiet tok av lokket på glasset med kritikk av kritikken mot Politiet etter deres elendige respons 22. Juli.

Når Politiet må stå med lua i hånda, nakken bøyd å motta kritikk slik de måtte etter 22. Juli 2011, så er det naturlig at det på ett eller annet tidspunkt kommer en motreaksjon. Kritikken går nesten alltid for langt på noen områder, og bommer på andre, men etter 22. Juli, så er det vel ikke så mange som mener at Politiet og sikkerhetstjenestene sto igjen med mye ære i behold.

Politiet samfunnsoppdrag er relativt enkelt forklart; sikre sivile og sivile interesser i fredstid. Det betyr, at så lenge det ikke er erklært krig, så er det Politiet, og kun Politiet som har lov til å benytte vold. Dette ene mandatet til utøvelse av voldsmakt gjør naturligvis at det stilles store krav til Politiet, både som etat og til den enkelte tjenestemann. Det er forventet at en tjenestemann skal utvise initiativ og risikovilje med det mål å sikre sivile og siviles interesser i en faresituasjon. På dette punktet var Politiets innsats 22. Juli under enhver kritikk.

I media har det blitt slått opp stort at Politiet manglet tilgang på båter og helikopter slik at de raskt kunne ta seg over til Utøya for å hjelpe ungdommene der. Det har vært øredøvende stille om tjenestemennenes totale mangel på initiativ og risikovilje. Hvor mange polititjenestemenn utviste initiativ til å skaffe en båt fra hytter og brygger i området? Hvor mange polititjenestemenn tok ledelsen og tok seg over til Utøya straks de var 3-4 tjenestemenn på landsiden?

Det var masse fritidsbåter tilgjengelig, flere sivile viste initiativ ved å kaste seg i båtene sine fra campingplassen (som ikke ligger så langt fra brygga) og dro ut mot Utøya for å plukke opp ungdommer fra vannet. Dette gjorde de sivile mens skytingen fortsatt foregikk, og en håndfull polititjenestemenn sto tafatte på brygga og ventet på at Delta skulle komme fra Oslo. Disse polititjenestemennene hadde samband (radio), og de hadde våpen i bilene sine, likevel sto de trygt og godt på landsiden og hørte på drapene mens ferierende sivile la ut fra campingplassen for å redde de svømmende ungdommene.

Man kan og bør si mye om sikringstiltak og sikkerhetsledelse fra storting og Politi. Det tok mange måneder å få stengt veien forbi storting og regjeringskvartal, noe som kunne vært gjort i løpet av timer om man hadde utvist initiativ og vilje til problemløsning. Sikkerhetsansvarlig ved stortinget eller kvartalet kunne enkelt tatt en telefon til Ragn-Sells og fått parkert et par avfallscontainere i veien slik at man ikke kunne kjøre forbi. De kunne likeledes tatt en telefon til DB Schenker og fått plassert en fraktcontainer i veibanen, eller de kunne fått forsvaret til å plassere en utrangert stridsvogn i veien. Enkle midlertidige tiltak inntil man fikk etablert mer permanente sperringer.

Hvorfor oppstår slik manglende initiativ?

Initiativ forsvinner når utøvende mannskaper ikke får lov til å ta initiativ. Når folk detaljstyres og blir straffet for å velge feil når en overordnet på et senere tidspunkt gjør en skrivebordevaluering av det som har foregått. Sånn kan vi ikke ha det.

Forsvaret har jobbet bevisst i mange år med det som kalles intensjonsbasert ledelse. Man har gått bort fra ordretypen «Jeg vil, du skal», og sier nå i tillegg «Min intensjon er..», med det element at dersom soldaten som er oppe i situasjonen ser at han/hun kan oppnå intensjonen, så har han/hun mandat til å endre på oppdragsløsningen. Hensikten med oppdraget er nemlig å nå et mål, og da kan man ikke være låst til en plan eller et dekret fra en leder som ikke er tilstede i situasjonen.

Den som har skoene på må ta stegene. Det betyr at polititjenestemennene som ankom brygge på landsida ved Utøya skulle vært vant til, gjennom sin daglige trening og arbeidsutførelse, å ta de beslutninger som raskest mulig hadde fått stanset skytingen på Utøya. De skulle ha samlet seg under eldste tjenestemanns ledelse, og på eget initiativ rekvirert en eller flere båter slik at de hadde kunnet ta seg over til Utøya umiddelbart. Deretter skulle de, med sine håndvåpen tatt opp jakten på drapsmannen. Om ikke for å stanse ham, så for å isolere ham og holde kontroll på ham inntil de kunne få støtte av Delta.

Politiets ledelse er ansvarlig for at tjenestemennene på stedet ikke evnet å ta initiativ til å engasjere drapsmannen. Publikum forventer at polititjenestemenn som er utrustet med våpen, som har trening i å bruke dem, og som har enerett på å utøve vold i fredstid (uansett situasjon), uten å kaste bort tid, gjør alt som er i deres makt for å avverge vold mot sivile. Om ikke det formelt er tjenestemennenes plikt, så er det helt klart det som forventes av dem. Er de ikke i stand til dette, så har deres ledelse sviktet, og det må de stå til ansvar for. – og da tenker jeg ikke på at de står i fare for å miste jobben. Til det er deres ansvar for stort.

Politiet og politiets ledelse ble slaktet etter 22. Juli. På noen punkter kunne kritikken vært justert, men det endrer ikke det faktum, at polititjenestemenn (flere), med tilgang på våpen, med kort vei til båter som kunne rekvireres sto med hendene i lomma og ventet på at Delta skulle komme og «gjøre jobben». Om dette ble beordret fra operasjonssentral eller ledelse er irrelevant. Det var et totalt svik mot ungdommene på Utøya, det var et svik mot de sivile som kastet seg i båtene sine for å hjelpe ungdommene. Det var et svik mot redningstjenesten (ambulansepersonalet), mot pårørende og mot det norske sivile samfunn som helhet. Dersom soldater i krig hadde utvist like lite initiativ som disse polititjenestemennene, så ville de blitt stilt for krigsrett og straffet. I det sivile Norge, så må vi heller forfølge de som ikke hadde bemyndiget tjenestemennene med initiativ og vane til å trå inn i situasjonen, og yte sitt ytterste for å avhjelpe de som var i nød. Så vidt jeg har registrert har det ikke blitt løftet en finger overfor de politiledere som unnlot å bemyndige sine tjenestemenn på denne måten. Derigjennom har hele justisvesenet i dette land sviktet, og oppgjørets time har enda ikke kommet. Vi har fått en rapport, noe papir, men ingen har måttet stå til ansvar utover at de har måttet finne en annen jobb – det er for lettvint

Share

Støre – Interview med Al Jazeera

Kort tid etter at karrikaturbråket startet lot Jonas Gahr Støre, den gang utenriksminister, seg interviewe av nyhetskanalen Al-Jazeera. Karrikaturbråket startet noen måneder etter at avisen Magasinet hadde publisert en faksimile (et utklipp) fra den danske avisen Jyllandsposten, som opprinnelig trykte de etterhvert velkjente muhammed-karrikaturene. Faksimilen ble trykket av så godt som alle de store norske avisene, og flere mindre aviser gjorde det samme.

Under interviewet med Al-Jazeera, velger utenriksminister Støre å si at karrikaturene kun var trykket i 1 norsk avis, en liten kristenfundamentalistisk avis. Jeg har ikke klart å finne igjen interviewet, selv etter omfattende søk på Internet. Årsaken til det er sannsynligvis at ved å henge ut redaktøren av denne avisen gjennom den fremste nyhetsformidleren i regionen som var i opprør, så satte norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre, med viten og vilje, redaktøren av avisen Magasinet i livsfare. Ved å henge ham ut som ene ansvarlig, fikk hele midtøsten 1 norsk person som fiende ved siden av han som hadde laget tegningene.

Dersom man skal forsøke å se denne handlingen med et positivt blikk, så kan man argumentere at det er lettere for norsk politi og sikkerhetstjenester å fokusere sin innsats om å holde 1 mann og hans familie i live, istedet for å måtte sikre familiene til alle landets redaktører.

Med litt mindre naivt blikk, så valgte Jonas Gahr Støre, vår utenriksminister, å henge ut 1 nordmann, som samfunnsfiende nr 1, for hele midtøsten. Han og hans familie ble med overlegg satt i livsfare av selveste utenriksministren. Utenriksministerens plikt er å ivareta norske interesser i utlandet, det vil si, forsvare norske borgere (alle norske borgere) og våre normer og verdier. Det er utenriksministrens plikt å forsvare yttringsfriheten som en del av den norske grunnloven.

I mine øyne var denne handlingen et grovt pliktbrudd, et pliktbrudd som burde vært vurdert mot grunnloven og mulig straffeansvar

Det er verdt å huske på at opptøyene som oppsto noen måneder etter at avisene hadde trykket karrikaturene blant annet innebar innbrudd i, rasering av og ildspåsettelse av Norges ambassade i flere land i midt-østen. Ambassaden i Damaskus, Syria, var én.
Den norske militærleiren i Meimane i Afghanistan ble angrepet av en bevepnet folkemengde, og hvis vi skal tro historiene til de som var tilstede, så var det kun tilfeldigheter som gjorde at de klarte å forsvare seg. Det var kun tilfeldig flaks at ikke leiren ble overmannet og soldatene våre ble drept alle mann.

Stoltenbergregjeringen sendte en norsk biskop midt-østen rundt for å godsnakke med imamer og ledere for å forsøke å dempe konflikten. Statsminister Stoltenberg snakket om at mediene har et yttringsansvar. Avisene må ta hensyn til folks religiøse følelser – en feig måte å kritisere avisene for å utøve den grunnlovsfestede yttringsfriheten. Hva er forresten er religiøs følelse? Jeg føler med litt katolsk i dag?

Det er tull, avisene skal ikke ta hensyn til følelser folk har om religion. Religion, er et tema som er åpent for kritikk og diskusjon som alt annet, så lenge man unngår å bli blasfemisk eller diskriminerende.

Hva var alternativet? – Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen, valgte å stå rakrygget, med hodet høyt hevet å si, at i Danmark, så er det danske verdier, normer og regler som gjelder. Danske aviser skriver det de vil.

Støres håndtering av dette, det at han som utenriksminister valgte å legge skylden for trykkingen av en kopi av karrikaturene på 1 redaktør, og attpåtil karakteriserte avisen som ytterliggående, det beviser i mine øyne at Støre er uegnet som statsmann og minister!

Share

Støre tatt i løgn – asylbarnsaken

TV2 gjør jobben igjen og avslører Støre i løgn. Denne gangen er det asylbarnsaken han ikke vil innrømme at han diskuterer, og denne gangen er det partiet Venstre han ikke vil innrømme at han diskuterer med.

Som jeg har skrevet tidligere. Vi som nasjon kan ikke tillate at våre ledere er løgnere. Vi kan ikke tillate løgnere å få makt i de offentlige vervene, til det er konsekvensene for store dersom de gjør mer ugang enn å lyve.

Share

Støre tatt i løgn – Hamas

Støre blir i et interview med TV2 tatt i å lyve. Dette handler om at Norge i mange år har blandet seg inn i politiske anliggender i Israel-regionen. Edward Snowdens dokumentslipp gjorde at media fikk innsyn i USAs misnøye med norske samtaler på ministernivå med terror-organisasjonen Hamas.

Nå er det ikke noe dramatisk i at utenriksministeren i Norge har diskusjoner med ledere av organisasjoner som har eller ønsker å ha politisk makt i utenfor Norges grenser. Men våre ledere skal ikke lyve til oss. Kontakter og diskusjoner som Norge som nasjon ikke kan stå for, åpent og ærlig, de skal vi ikke ha!

Hatten av til TV2 som avslørte denne løgnen – det er viktig at media fortsetter å avsløre løgnere i vårt lands ledelse og maktapparat. Løgnere er uegnet og uønskede i stillingene som ledere av landet vårt.

Share

Søndagsåpne butikker

Det har lenge vært debatt om hvorvidt vi skal tillate alle butikker å holde åpent på søndager, eller om dette skal være et privilegie kun for små kolonialbutikker (under 100 kvm) og butikker på typiske turiststeder.

De store kolonialkjedene krangler så busta fyker, og Rema 1000 gjorde det elegante trikset å anmelde konkurrentene før de selv åpnet sine butikker med størrelser over Brustadbu-grensa. Ettersom Politiet ikke gadd å håndheve lovverket, så betyr det automatisk at det er fritt fram for alle. Loven skal være lik for alle!

Hva er det så det krangles om?

Ønsker folk å ha søndagsåpne butikker? – Svaret på det er naturligvis Ja, hvis ikke, så hadde vi hverken hatt søndagsåpne butikker på turiststeder eller Brustadbu’er. Påstanden om utstrakt motstand mot søndagsåpne butikker i avisene som til stadighet gjentas er bare tullball. De som ikke ønsker søndagsåpne butikker, kan la være å handle på søndagen, og på den måten påvirke markedkreftene noe.

Det er selvfølgelig sånn at folks mat- og klesbudsjett ikke øker om butikkene har søndagsåpent. Det betyr at omsetning eventuelt flyttes fra andre tider i uka til søndagen. De butikkene som eventuelt velger å holde åpent på søndag kan da redusere åpningstiden ellers i uka, og på den måten flytte driftskostnadene til den tiden det er kunder i butikken. For eksempel ved å utsette åpning til nærmere lunsjtider – basert på egne observasjoner, så må det være lite omsetning jevnt over på dagtid i butikker flest.

De som bor i grensetraktene reiser ofte til Sverige for å handle på søndager. Ikke fordi det er så mye billigere, men fordi butikken er åpen, og man kan bruke søndagen til noe fornuftig ettersom det alltid er noen naboer som sutrer om man tar fram gressklipperen.

Søndagsåpne butikker vil komme, sånn er det bare. Hele arbeidslivet forøvrig legger opp til fleksibilitet i når man kan gjøre jobben sin og levere arbeidet sitt. Gjør jobben, levér riktig antall timer, så er arbeidsgiver happy. Dette må være ønskelig for mange, man kan tilpasse arbeidsdagen til livet. I perioder med barn i småskolen (ekstremt korte skoledager), så kan man gå tidligere hjem, og jobbe et par timer på kvelden istedet. Jobben blir gjort, timene levert. Bra for alle.
Det er ikke slik at dersom butikken er åpen på søndag, så ryker arbeidsmiljøloven på sjøen. Den vil selvfølgelig bestå, kanskje med noe modernisering, men det vil ikke være snakk om markant dårligere betingelser for butikkansatte.

Det er også sånn, at det i dag allerede er mange som arbeider på søndager; Butikkansatte i hagesentre (som selger stadig mer andre ting), bensinstasjoner (som selger langt mere kiosk- og dagligvarer enn kjøretøyrelaterte produkter), ansatte i helsevesen (eldresenter, omsorgsentre, hjemmehjelp, sykehus, legehjelp),  nødetater, kundesentre (teleselskaper, bank, fjernsynsleverandører) hoteller, restauranter, skiftarbeidende industri, buss- og taxisjåfører og så videre. Hvorfor er de som arbeider i butikk så spesielle at ikke de kan gå på arbeid på en søndag?

Kirkens posisjon i samfunnet blir stadig mindre viktig, verdiene som underligger samfunnskontrakten vår vil sannsynligvis bestå. Vi hadde stort sett de samme verdiene før Norge ble kristnet, så det er liten grunn til å frykte armagedon dersom vi faser ut litt flere at kirkens krav til hverdagen vår. For eksempel, så kan søndagens status som «pliktig» hviledag for alle andre enn presten, gjerne vike. Likedan med kirketida, timene mellom kl 10:00 og 12:30 på søndag da man ikke har lov til å gjøre noe som helst av aktivitet med lyd. De som er troende, må selvsagt få lov til å praktisere sin tro og dens ritualer (forutsatt at de ikke bryter med samfunnskontrakten vår) som de ønsker, men når godt under halvparten av oss med hånden «på hjertet» vil kalle seg kristne, så er det på tide å begrense kirkens siste krav til oss.

Søndagen kommer til å bli tilgjengelig som arbeids-/shoppedag, det er bare et spørmål om tid før noen med flertall på Stortinget banker det gjennom

Share

Lite ølbryggeri gjør jobben som politikerne ikke evner

Et lite bryggeri i USA har lyttet til konsumentene og produserer nå ikke-forurensende emballasje, nærmere bestemt plasten som holder 6-pakningen sammen. Det fine med løsningen de har kommet fram til er at plasten ikke bare er biologisk nedbrytbar, den er også spiselig.

Svært mye av den plastemballasje som benyttes verden over ender opp i havet. Der blir den liggende og svømme rundt i mange år. Vær og vind, båter og skip sliter plasten ned i mindre biter. Enorme mengder fisk og dyr i havet får i seg denne plasten og dør.

Politikere verden over har så langt ikke evnet å stille krav til emballasje-produsenter om at emballasjen må være biologisk nedbrytbar. Dette må være et gigantisk nederlag all den tid man avholder klimakonferanser og setter ambisiøse mål for utslipp av gasser, hogst av skog og så videre.

Les litt om saken fra Foodbeast her og produsenten selv her

Share