Støre om arbeidsledighet

Det er 1. mai i dag, og Jonas Gahr Støre har reist til Tromsø for å holde tale. I talen benytter han, ikke uventet, anledningen til å angripe regjeringen, og hva er vel bedre enn å ta for seg arbeidsledigheten. Støre beskriver dagens ledighet på snaue 5% av arbeidsstyrken som dramatisk. Riktignok er det mange år siden ledigheten har vært såpass høy i Norge, men dramatisk er det neppe. Støre er både en smart mann og en kunnskapsrik mann, og han vet utmerket godt at ledigheten i Norge, på generell basis, ikke er dramatisk.

En viktig årsak til dagens ledighetsnivå er den lenge ventede kostnadsjusteringen innen oljesektoren. I mange år har ansatte og underleverandører kunnet fryde seg over enorme utbetalinger for selv den minste innsats, og man har kunnet etablere et dokumentasjonsregime med håpløse dimensjoner. Kostnadsjusteringen i oljerelatert virksomhet som nå rir underleverandører og ansatte som en mare, har latt vente på seg. Like fullt har den vært forventet. Og like fullt har regjering, etter regjering latt være å iverksette tiltak for å gjøre næringslivet robust for disse endringene. Hvor mange år har man ikke snakket om at det er viktig å satse på andre næringer enn oljen?

Et par elementer som er verdt å huske på:

  • Norge har hatt en stor grad av arbeidsinnvandring i mange år. Svært mange har flyttet til Norge for å arbeide innen servicenæringene og entreprenørbransjen. Det er for eksempel utallige polske og baltiske håndverkere som arbeider på byggeplasser rundt om i Norge. Det er svært mange svensker i reiselivs- og serveringsbransjen. Når det blir mindre arbeid i disse bransjene, så kommer en del av disse til å flytte tilbake til sine hjemland. Dette er med på å gjøre arbeidsledigheten mindre dramatisk ved at en del av de arbeidsledige kommer til å forlate landet.
  • Det er ikke snakk om slutten på oljenæringen. Det er snakk om at oljeprisen har blitt lavere, slik at oljeselskapene og underleverandørene ikke lenger kan kaste penger etter alt og alle. De er nødt til å tenke seg om og begynne å betale noe i nærheten av det resten av næringslivet betaler. En vaskehjelp kan ikke lenger tjene 650 000 per år når han/hun i praksis arbeider kun 72% av normalt timetall i løpet av et år. Med 12 timer skift i fjorten dager, og så 4 uker fri, så arbeider man 168 timer i løpet av en 6 ukers turnus. Til sammenligning er det 240 arbeidstimer for folk flest i normal stilling i løpet av 6 uker. I tillegg til kortere arbeidstid, så har ansatte i oljebransjene langt høyere lønn enn tilsvarende arbeid utført i andre næringer. I Statoil er for eksempel gjennomsnittslønnen, beregnet over samtlige ansatte, på over 1 million kroner. Dagens krise handler i realiteten om at kostnadsnivået (og lønnsnivået) i oljerelatert næring må reduseres.
  • Det sinnsyke kostnadsnivået kunne vært redusert langt tidligere dersom tidligere regjeringer hadde stilt krav om større utbytte fra for eksempel Statoil. Dersom Statoil hadde vært nødt til å betale ut høyere utbytte, så hadde de hatt mindre penger til å sløse på overprisede tjenester fra underleverandører og lønninger. På den måten kunne man, om ikke avverget, så betydelig redusert de negative effekter av krisen som oljenæringen i dag opplever.
  • Norge har vært forskånet fra høy generell ledighet siden 1980-tallet. Vi hadde en nedtur i IT-bransjen på begynnelsen av 2000-tallet, ellers har det vært jevnt høy sysselsetning i mange år. Det er greit å huske at vi har noe som heter naturlig ledighet, den som oppstår når folk er mellom jobber, ferdig med utdannelse og så videre. Det anses som sunt for et land å ha ca 3 – 3,5% ledighet.

Husk på dette, og ta en titt på SSBs ledighetsstatistikk. Det bør være tydelig for de fleste at Støre bedriver tåkeprat som vanlig..

Share

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.