Kontroll og konstitusjonskomiteen del 2

Morgan (Kane) Kolberg skal enda engang blande seg inn i andres ansvarsområder og sette aksjonærverdier til pensjonsfond og aksjesparere i fare. I slutten av Mai måned skal de gjennomføre ny høring i den såkalte Vimpelcomsaken.

Det er på tide at stortingspresidenten eller noen andre gir Kolberg en alvorlig reprimande. Hva får ham til å tro at det er i hans mandat å «avhøre» ledelsen i Telenor direkte? Dersom noe galt har vært gjort, så er det Vimpelcoms styre, og eventuelt Telenors styre som må svare overfor Telenors eiere. Dette gjøres normalt under generalforsamlingen, eller ved at aksjonærene kontakter styret for samtaler/diskusjoner. Alternativt så er det Økokrims ansvar å etterforske eventuelle lovbrudd. Det er de som har kompetanse på slikt.

Kontroll og konstitusjonskomiteen kan antagelig innkalle Trond Giske og andre tidligere næringsministre til høring for å få klarhet i hvorvidt staten har opptrått som en ansvarlig eier og fulgt opp styremedlemmene i deres arbeid. Det er styrets plikt å holde overoppsyn med internkontrollen i et selskap. Det er derfor internkontrollen (compliance) normalt rapporterer direkte til styret i tillegg til eller istedet for til selskapsledelsen. Komiteens mandat må helt klart begrenses på en slik måte at ikke aksjonærene påføres ytterligere økonomisk tap som følge av dens arbeid.

Jeg vil gå så langt som å kalle komiteens høringer i korrupsjonssakene for tjenesteforsømmelse all den tid de ikke begrenser seg til å finne feil utført av departementene og departementenes fullmektiger (styremedlemmene i disse selskapene). Dersom komiteen tillates å fortsette disse høringene, så står staten i alvorlig fare for å få ødelagt sitt omdømme som eier av selskaper fordi staten ikke evner å opptre på en skikkelig måte. Statens eierskap forvaltes av næringsdepartementet, og det er derfor næringsdepartementet som har kompetanse til å følge opp selskapene staten har eierinteresser i. Denne oppfølgingen gjøres ved å diskutere med styremedlemmene, eller gjennom å stille spørsmål og eller forslag på generalforsamlingen som er aksjonærenes arena overfor styre og ledelse. Dersom dette ikke er tilstrekkelig for staten, ja, så er ikke aksjeeierskap noe for staten, og den naturlige konsekvens er da at staten selger seg ut av selskapene. Er ikke staten fornøyd med styrets oppfølging av ledelsen, så foreslår man nytt styre på generalforsamling, eller selger aksjene. Det er slik ansvarlige aksjonærer opererer, eksempelvis statens pensjonsfond innland og utland. Når «oljefondet» ikke får gjennomslag for endringer i selskaper som statens pensjonsfond utland har eierandeler i, så selger fondet seg ut.

Få avskiltet Kolberg nå!

Les første innlegg her

Share

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.