Kartleggingsprøver i småskolen

Sønnen min som i disse dager avslutter 2. klasse på småskolen har fått med seg resultatene etter kartleggingsprøver hjem. Kartleggingsprøvene er ment å skulle avdekke om elevene har lært det de skal, står det på skjemaet, slik at lærerne kan tilpasse opplæringen etter den enkeltes behov. Det er et pålegg som lærerne har fått. Uten at man har redusert antallet elever per lærer, så skal lærerne lage individuelle opplæringsmål, -planer og tilpasset -undervisning. «God dag, mann» – «Økseskaft» hører jeg i mitt indre øre..

Så til saken, min 7-åring kom hjem med en score på testen som må betegnes som lav. Det er ingenting i veien med hodet på gutten, men han er umoden (født i desember) og han er uinteressert i fagene. Poengoppnåelsen på årets prøve er godt under den såkalte bekymringsgrensen.

Dette får meg til å tenke følgende:

  1. Hvordan har spørsmålene på prøven vært formulert? er de formulert identisk med de oppgavene som vi har jobbet med som lekser? Hvis de har det, så vet jeg at han fint kan finne svaret om han får litt hjelp til å komme i gang med arbeidet, oppgaveløsningen som sådan altså. I leksene har vi jobbet med oppgaver typen 8 + 7 = ?
    Jeg kjenner sønnen min godt nok til å vite at dersom spørsmålet har vært stilt av typen, du har 8 kroner og får 7 til, hvor mye penger har du til sammen, så er han ikke i stand til å svare. Han er mer enn intelligent nok, men han er ikke vant til å koble spørsmålsformen til regneformen +. Hvis spørsmålet er hva er 8 + 7 ? så kan han svaret, men han må være motivert for å regne for at han skal gidde å forsøke
  2. Hvis nå denne prøven virkelig skal brukes til å lage individuell opplæring, slik det står på skjemaet, så er det rimelig idiotisk å gjennomføre prøven på slutten av skoleåret. Nå skal de ha 10-12 uker sommerferie, og bytte lærer før neste semester. Hvilket utbytte gir denne prøven i den sammenhengen? Neste år er det jo nytt pensum.. Dersom prøven hadde vært gjennomført til jul, så kunne man kanskje benyttet resultatene til noe, forutsatt selvfølgelig at man måler det man har øvet på.. eller øver på det man skal bli målt i. En prøve viser kun hvor flink prøvetakeren er til å ta en prøve – ikke noe annet..
  3. Sønnen min er født i desember, og sammenlignes med barn som er født i januar. Det er et ganske stort sprik i utvikling og modenhet blant barn i på dette alderstrinnet (7-8 år). Hvordan kan man tenke at slike tester på noen måte skal måle det samme på tvers av en gruppe med stor forskjell i modenhet?

Jeg er på ingen måte negativ til å teste ferdigheter og kunnskap, men det er svært viktig å ha hodet med seg når man utformer prøven. Hvem skal bruke resultatene? Hva skal de brukes til? Hvordan skal man kommunisere prøvens innhold, hensikt og resultat til foreldre og lærere (interessenter). Når jeg ser A4 arket som sønnen min har fått med hjem, så tenker jeg umiddelbart at denne prøven er ikke laget av eller for den som har undervisningsansvaret. Da hadde den hatt en annen utforming og annet innhold. Dette må være laget av noen som ikke har interesse av det som foregår i klasserommet til daglig, og som ikke er interessert i mitt barn. Det er forsåvidt greit dersom dette er én prøve av mange – men dette er selve PRØVEN. Det er denne ene som betyr noe – for en eller annen..

Når vi mottar slike prøveresultater, så tenker vi umiddelbart – Shit, vi har feilet som foreldre. Vi har ikke gitt barnet vårt tilstrekkelig og riktig backing og hjelp. Vi har gjort en dårlig jobb – her må noe gjøres anderledes.. Men hva? og hvordan?
Min kone er lærer i småskolen, og når hun og hennes kolleger deler ut resultater slik det vi fikk med hjem, så tenker de – Shit jeg har feilet som lærer. Jeg har ikke klart å gi barnet den undervisningen det har behov for.
Barnet føler seg misslykket. «Mamma – er jeg dårlig?» «Jeg er dårligst i klassen..» «Jeg vil ikke gå på skolen mere, det er ikke noe gøy» og så videre….  Dagen da resultatet på PRØVEN sendes med hjem er en dårlig dag for alle

Heldigvis vet jeg har mitt barn kun mangler motivasjon og vilje. Han har det som behøves av intellekt, og mere til. Jeg vet at han er født sent på året, og at han er både umoden og uinteressert i skolearbeidet. Det er ikke snakk om LEGO Ninjago eller drager og monstre, og da kan det være det samme, tenker han..
Jeg er trygg på at min sønn kommer til å klare å ta igjen 2. klasse-pensumet bare han får litt tid på seg. Jeg frykter at mange foreldre kanskje ikke har den samme tryggheten, og at de sitter igjen med en følelse av maktesløshet og mislykkethet.
Skolen informerer aldri om hva som forventes av innsats i hjemmet for at barna skal lykkes. Det snakkes aldri om at foreldre er nødt til å ta aktiv del i leksearbeidet, og hjelpe ungene med å få nødvendig mengdetrening. Det er ikke nok tid i skoledagen til at hver enkelt elev får jobbet nok med alt skolearbeidet i skoletiden til at de klarer å absorbere alt pensumet – det er en illusjon som mange hardnakket holder fatt i. Men en illusjon, det er det.

Så til slutt – hvis vi skiller snørr og bart – hva sitter vi igjen med?
Jeg har argumentert for at kartleggingsprøvene som i dag benyttes i småskolen langt på vei er tull. Ikke fordi prøver og kunnskapskartlegging er verdiløst, fordi det ér virkelig verdifullt i mange sammenhenger. Men, det må være sammenheng med hvem man tester, hva man tester, hvordan resultatene kommuniseres til de forskjellige interessentene, og hva resultatene er tenkt brukt til – og av hvem.
Jeg frykter at dette blir statistikk presentert av en byråkrat som ikke forstår å forklare begrensningene i målingene til en beslutningstaker som ikke selv forstår hvordan resultatene har fremkommet og verdien av dem..
De tror min sønns skole er dårlig, men sannheten er at min sønn var ikke interessert i å svare på spørsmålene i prøven. Skolen er helt grei den – læreren er bra. Jeg kan sikkert finne noe å klage på, men prøven avdekker ikke realitetene i dette tilfellet

Share

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.