Ikke fengsel for bildrap?

Aftenposten beskriver i dag en pågående rettsak mot en 52-årig kvinne i Oslo som i 2014 kjørte ihjel en småbarnsmor og skadet hennes datter. Bilførerens advokater hevder i følge avisen at bildrapet skyldes midlertidig tap av bevissthet med medisinsk årsak. Det er i følge avisen 2 hovedteorier bak dette, enten at bilføreren var utslitt etter en fjelltur, eller at høyt blodtrykk har gitt henne et kortvarig bevissthetstap.

Hallo? – Er det plutselig slik at bilførere ikke er ansvarlig for å vurdere egen egnethet før man setter seg i bilen? Dersom jeg er utslitt, skal jeg fritas for mitt føreransvar da? Eller hvis jeg er medisinsk disponert for bevissthetstap, skal jeg da fritas for å vurdere hvorvidt det er trygt at jeg setter meg bak rattet?

Jeg tror forsvarsadvokatene totalt har mistet gangsynet. Det er selvfølgelig enhver bilførers ansvar å vurdere hvorvidt det er trygt å starte en kjøretur før man setter seg inn i bilen. Dersom man har så høyt blodtrykk at man kan miste bevisstheten midlertidig, så har men ett selvstendig ansvar for å si «Nei, jeg er ikke egnet til å kjøre bil nå». Piloter i rutefly har en ordning der de når som helst kan erklære seg selv «not fit to fly», hvilket gjør at de ikke kan straffes av arbeidsgiver når de velger å ikke sette seg bak spakene. Bilførere må selvsagt gjøre samme vurdering, er jeg «fit to drive»? Hvis ikke, så må jeg finne en annen måte å transportere meg selv dit jeg skal.

Jeg tenker det er særdeles viktig å opprettholde enkeltmenneskets selvstendige plikt til å ta ansvar for egne handlinger. Vi blir i stadig større grad ‘umyndiggjort’ ved at fastleger og andre skal ta ansvar på våre vegne, blant annet ved å vurdere vår egnethet som bilførere etter fylte 70, eller om vi har førerkort for stort kjøretøy. Det er veldig lite smart å frata enkeltmenneskene ansvaret for egne handlinger, og handlingenes konsekvenser, fordi det gjør oss kognitivt late, vi slutter å «bruke hue» som man sa i gamle dager.

Det er åpenbart at denne bilføreren, enten hun nå sovnet eller besvimte ikke skulle satt seg inn bak rattet i en bil. Når hun valgte det, og hun var så uheldig at det ikke gikk bra, så må hun selvsagt ta konsekvensene av det. Konsekvenser som er nedfelt i straffelov. Det er helt klart ikke godt nok at hun selv føler seg straffet tilstrekkelig, fordi hun er lei for det som har hendt. Om hun ikke blir straffet, hva slags presedens og signal sender man da ut? Bare du klarer å gi uttrykk for anger, så går du fri fra straff? I så fall, blir vi raskt et samfunn fullt av sutrete skuespillere ute av stand til å ta ansvar for egne liv og egen sikkerhet.

Share

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.