Forsvaret – satses det eller ikke?

Regjeringen har lagt fram en ny langtidsplan for forsvaret for ikke så lenge siden. Det er ikke veldig lenge siden den forrige, så man kan lure på hvorfor det er nødvendig med en ny.. I all fall, bråk har det blitt fordi det skal kuttes massivt.

De foreslåtte kuttene innebærer blant annet å avvikle flere militærleire, avvikle flere avdelinger og flytting av avdelinger og enheter opp og ned langs landet vårt. Dette blir det selvsagt bråk av. Kommuner uten annet næringsgrunnlag enn forsvaret roper høyt om at avvikling av aktiviteten i kommunen vil skape en lokal krise, det er temmelig åpenbart at for eksempel Andøya blir et enda tristere sted å bo dersom forsvarets aktivitet på øya flyttes til andre steder.

Det er 3 ting som er verdt å merke seg i denne kuttrunden;

  • Regjeringen fortsetter Arbeiderpartiets politikk med å redusere og fjerne infrastruktur som er nødvendig for styrkeproduksjon i en større skala enn vi bedriver i dag. Det vil si, dersom man plutselig oppdager at vi som nasjon ikke kan forsvare oss mot for eksempel Russland med bruk av ekstremt kostbare jagerfly, men at vi i stedet behøver bakke-til-luft rakettforsvar og et stort antall soldater med håndvåpen, ja så har vi solgt unna, og fjernet infrastrukturen som skal til for å få dette til.
  • NATO sjef og tidligere statsminister (AP), Jens Stoltenberg er fornøyd med utviklingen i langtidsplanen for det norske forsvaret. Det at vår effektive forsvarsevne og evne til rask oppbygging fortsetter å reduseres, det er mindre viktig enn at vi bruker masse penger. Vi skal kjøpe masse dyrt materiell, jagerfly, ubåter, osv..
  • Soldater fra Heimevernet protesterer høylydt. De få soldatene i Heimevernet som faktisk er interessert i å gjøre en innsats, de protesterer og ønsker å gjennomføre demonstrasjoner og markeringer for å tvinge politikerne våre og forsvarets ledelse til å vurdere annerledes. Det er ikke slik at HV soldaten, med sine 4 tjenestegjørende dager per år lengter etter å få være mer borte fra arbeidsplass og familie. Soldatene ser at treningstid, kombinasjon av strategi, kjøretøy og forventning til evne til oppdragsløsning ikke henger på greip.

 

Hvis vi setter oss litt godt tilbake i stolen, tar på de «lange brillene», og funderer litt så er det mulig å tenke det følgende:

På 1930 tallet hadde det norske forsvaret svært få soldater, vi hadde liten tro på at vi skulle komme til å måtte forsvare landet vårt med våpen i overskuelig framtid, en stor nabonasjon hadde startet svært rask oppbygging av sitt militære, og vist tegn til aggresjon mot sine naboland. I dag så har Norge svært få soldater, vi har ingen tro på at vi skal måtte forsvare Norge med våpenmakt i overskuelig framtid, Russland har startet en rask oppbygging av sitt militære, og de har hærtatt deler av Ukraina samtidig med at vi ser klare tegn på sabotasje mot infrastruktur i Sverige (og kanskje i Norge? – radarer som slutter å virke osv..)

Den gangen, som nå, var det grupper som svært tydelig meldt fra at kapasiteten til det norske forsvaret var alt for dårlig, men politikerne var ikke interessert i å øke styrkeproduksjonen (antall soldater).

Det norske forsvaret satser på å kjøpe ekstremt kostbart materiell som skal benyttes av noen få godt utdannede soldater. Dette skal sikre at vi kan forsvare landet vårt så lenge at våre NATO allierte rekker å mobilisere og sende soldater til Norge for å støtte oss dersom for eksempel Russland velger å angripe oss.

Dersom det er Russland som angriper, hvor lang tid vil det ta dem å senke våre 4-5 fregatter, 5-6 ubåter og skyte ned våre kanskje 50 jagerfly? 3 dager kanskje? maksimalt? Soldatene på grensa har som oppgave å varsle, slik at de stående styrkene i Troms har et par timer på å innta stillingene sine før stridsvognene kommer rullende over Finnmarksvidda. – Vent litt, vi har jo ikke noen stående styrker i Troms lenger. Det betyr at dersom russerne kommer, så er hele landet hærtatt før en eneste soldat har kommet seg i sin alfa-stilling. Hvor sannsynlig er det at amerikanske, britiske, franske, tyske, tyrkiske og canadiske soldater skal komme hit og kjempe mot russerne når vi har latt dem overkjøre oss fullstendig?
Ja, vi har kjøpt en masse dyrt utstyr, sendt spesialsoldater til utlandet, og vi har kanskje klart å bruke opp 2% av BNP, men vi har nært 0 reell forsvarsevne for pengene.

Det hjelper lite å kaste masse penger inn i kostbart utstyr når langtidsplanene går ut på å fjerne grunnlaget for styrkeproduksjon (opptrening av soldater). De få soldatene vi har (HV) skal dekke store geografiske områder, det er ikke lenger en HV leir i hver kommune. HV styrkene er effektivisert i økonomisk forstand (sentralisert), men ettersom de ikke har på langt nær nok kjøretøyer, så kommer de til å bli sittende i de sentraliserte leirene sine, uten våpen og ammunisjon (slik som i 1940). De har alt for dårlig trening til å gjøre noen meningsfull nytte, fordi vi lever under en illusjon om at vi skal ha minst 3 måneder med styrkeoppbygging mellom en mobilisering og et faktisk angrep. I April 1940 var vi hærtatt før stortinget fikk «hue ut av ræva og iverksatt mobilisering» – hva får oss til å tro at morgendagens storting vil være tydeligere «på ballen», og tidligere ute?

Dersom Russland bestemmer seg for å sikre sin vestflanke som forberedelser til å kunne motstå et angrep fra Kina, så inntar Russland Norge, Sverige og Finnland, Baltikum og kanskje et par gamle østblokkland før NATO i det hele tatt har stått opp. Og dersom Kina viser interesse for å ta noen naturressurser fra sine naboland, så er det lite USA kommer til å gjøre med invasjonen av Norge så lenge de store nasjonene i sentrale Europa ikke er truet. Dersom Russland tar Norge, så kan ikke Europa gjøre en dritt, hva skal de gjøre? Si at nei, vi vil ikke ha gass, olje og oppdrettsfisk fra Russland lenger, vi skal i stedet fryse ihjel i løpet av vinteren fordi dere har vært slemme med lille Norge (og Ukraina).

Forsvarspolitikken i Norge trenger en realitets-sjekk, det vi trenger er mange soldater med støvler, håndvåpen og kjøretøy, faste og mobile bakke-til-luft rakettforsvar, små raske båter og fartøy som kan gjøre «stikk» og små ubåter som kan lytte og gjøre «stikk». 50 jagerfly blir ødelagt på bakken eller skutt ned, og 5 fregatter blir senket før frokost på angrepsdagen – og det var det!

Share

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.