Norge og NATO

NATO = North Atlantic Treaty Organization, en organisasjon som ble opprettet etter 2. verdenskrig med det formål å samle USA , Canada og europeiske stater i en felles forsvarsallianse slik at fred og stabilitet skulle kunne sikres for landene i den nord-atlantiske regionen. Består i dag av 28 land, og ønsker åpent velkommen alle land som kan og vil bidra til å sikre regionen. Samtidig stilles det krav om at alle medlemsland lojalt skal stille til forsvar av ethvert av de andre medlemslandene dersom behov oppstår.

I de siste ti-årene har NATO blandet seg inn i militære konflikter der FN eller USA tidligere gjorde jobben. I disse konfliktene har Norge ofte blitt bedt om å stille med jager-/bombefly, etterretningressurser, observatører, og spesialsoldater. Det er dette det norske forsvaret er gode på.

I disse dager diskuteres innholdet i den foreslåtte langtidsplanen for utviklingen av landets forsvar de neste 10-20 årene. Planen innebærer at flere baser som tidligere har vært ansett som essensielle/viktige fjernes, og andre flyttes til andre deler av landet.

Det er tegn som tyder på at formålet med langtidsplanen primært er å sette Norge i stand til å levere de tjenester NATO har hatt for vane å etterspørre Norge om i konflikter, nemlig spesialsoldater, etterretning og jager-/bombefly. Vi skal kjøpe et stort antall svært kostbare fly, mens landforsvaret fortsetter en kraftig nedbygging. Mange har de siste 20-30 årene spøkefullt sagt at dersom russerne kommer, så er det best for dem å komme utenfor kontortiden, for da er forsvaret stengt. Spøken er ikke morsom lenger..

Hvorfor har vi et forsvar? Hva er forsvarets primære oppgave? Er det å være tjenestetilbyder til en militærallianse der Norge ikke har suverén makt?

Når man går til forsvaret.no, så forteller hovedsiden om utdanningsmuligheter og tildeling av velfortjente medaljer til spesialsoldatene våre som har kjempet for å hjelpe Afghanere til en tryggere og sikrere hverdag. Hva forsvarets primæroppgaver er, det er ikke så lett å finne, fordi oppdraget er beskrevet som 5 deloppgaver. Jeg har valgt det første avsnittet fra den første oppgavebeskrivelsen (det som i mine øyne er det primære):

Det norske forsvaret skal være en «krigsforebyggende terskel», det vil si at det skal være sterkt nok til å hindre andre land i å bruke vold eller true med vold mot Norge. …  [https://forsvaret.no/oppgaver/forsvaret-av-norge-og-v%C3%A5re-allierte, 24.aug.2016]

For meg virker det her helt åpenbart at vi skal ha et slagkraftig forsvar, et forsvar med selvstendig kampevne og utholdenhet. Det innebærer at vi har evne til å stanse eller alvorlig skade/bremse en angriper. I vår tid, utføres angrep med spesialsoldater, raketter, massive luftangrep og godt trente bakkestyrker. Det vil kort og godt si at vårt forsvar trenger solid beskyttelse mot angrep fra luften (bakke-til-luft), og soldater på bakken med våpen i hånd der spesialsoldater kan finne på å dukke opp. Det vil igjen si ved kommunikasjonsknutepunkter, datasentraler, kollektivknutepunkt, kraftstasjoner, ledelsessentre (storting/regjering/fylkesmenn), vannverk, oljeinstallasjoner, og så videre. Disse installasjonene er spredd over hele landet, og da er det logisk å ha trente, forberedte og klare soldater over hele landet. Til enhver tid, eller som heimevernets tidligere visjon: «Over alt, alltid».
Marinen vår handler stort sett om vern av fiske- og oljeressurser og etterretning.
I lys av dette, så er det galt å redusere heimevernets og hærens slagkraft, og hærens kapasitet til styrkeproduksjon. Det er nettopp disse kapasitetene vi trenger mye av. Samtidig så bør det investeres kraftig i bakke-til-luft forsvar, fordi det er det ikke mye igjen av.

Avsnittet fortsetter med det følgende:

…At vi er medlem i Nato bidrar til å gjøre terskelen høy og troverdig. Til gjengjeld må også Norge bidra om et annet medlemsland blir angrepet på en måte som gjør at Nato må gripe inn.  [https://forsvaret.no/oppgaver/forsvaret-av-norge-og-v%C3%A5re-allierte, 24.aug.2016]

OK, dette betyr at vi skal være tjenesteleverandør til NATO. Greit nok, men dette oppdraget står ikke først, og må normalt da forstås som underordnet det første målet, nemlig å sikre landet vårt mot angrep gjennom å ha et sterkt selvforsvar. Vi skal selvfølgelig gjøre begge deler, men dette betyr at med begrensede ressurser, så bør nye jagerfly ha lavere prioritet en produksjonskapasitet for bakkesoldater og forsvar mot angrep fra luften. Ettersom jagerflyene med all sannsynlighet står på bakken ved et eventuelt angrep, så er de nytteløse som forsvarskapasitet ved et koordinert angrep fra luften. Heimevernssoldater derimot, med våpen og ammunisjon lett tilgjengelig er et marerittscenario for en angripende makt, fordi landet kan stille forsvarskapasitet nær sagt over alt i løpet av svært kort tid. Et sterkt og godt heimevern forutsetter en sterk hær med stor og jevn produksjon av nye dyktige soldater. Dersom våpen og ammunisjon ikke er lett tilgjengelig, kan angripende makt ødelegge lagrene, og så er heimevernet verdiløst.

Som NATO medlem (kjernemedlem, kanskje), og med geografisk, kulturell og handels- nærhet til russerne, så har Norge naturlig nok en viktig rolle innen etterretning og informasjonsinnhenting om vår (vennlige)nabo i øst. For at vi skal kunne levere denne informasjonen, og også hjelpe resten av NATO med å skaffe tilgang til ytterligere informasjon, så er vi avhengige av noe infrastruktur, som for eksempel flybaser, ubåtbaser, marinebaser og så videre. Dette er infrastruktur som vårt eget forsvar ikke bruker med full utnyttelse, og kanskje ikke benytter i det hele tatt. Infrastrukturen er like fullt viktig for å gjøre den omtalte «terskelen høy og troverdig». Det er helt legitimt å avhende/legge ned installasjoner dersom de er erstattet av andre, men vi må som suverén nasjon ta ansvaret med å holde installasjoner tilgjengelige den dagen NATO trenger dem. Det betyr igjen at de må finnes, fungere og være operative til enhver tid. Dette koster penger, selvfølgelig gjør det det, og da kan det være smart å lage flerbruksinstallasjoner. Med det mener jeg at hæren kan ha utdanningssentre og skyte- øvingsfelt i tilknytning til disse installasjonene slik vi hadde på 1950- og 1960-tallet.

Det er svært lite tillitsvekkende at våre stortingspolitikere sitter og leker med spill på mobiltelefonen sin når høringene og diskusjonene om langtidsplanene foregår. Det kan hende at de er unike mennesker som ikke behøver å koble hjerne og ører sammen, men de sender et signal som i de aller fleste sammenhenger ikke tolkes som aktivt lyttende og interessert i et viktig tema.

Er utviklingen av forsvaret viktig? – Ja, fordi forsvaret skal være garantisten for vår selvstendighet som nasjon. Sikkerheten som forsvarer leverer er selve grunnen som vårt demokrati hviler på. Hva kan vel være viktigere for nasjonen enn å sikre at vårt selvforsvar er godt nok rustet til de oppgaver som kan komme de neste 10, 20 eller 30 årene?

Share

Noen politikere har snakket sammen om innvandring og integrering – Dagbladet

Dagbladet har i dag en ingress i tåkedott-klasse

Basert på overskrift og ingress skulle man tro at politikerne har gått sammen på tvers av partigrenser og blitt enige om at norske verdier og prinsipper skal være gjeldende i vårt møte med innvandrere. – Men neida.. sentrumspartiene sammen med AP og SV har blitt enige om noe nytt svada – OK, da noe er bra, men mesteparten er … De har brukt masse tid på å bli enige om ting som allerede er gjeldende norsk lov – tullball, og Dagbladet fremhever det som om det har gjort noe prisverdig, når politikerne istedet har kastet bort både tid og penger

Raskere saksbehandlingstid gjennom distribuert saksbehandling – Distribuert saksbehandling vil neppe gi raskere saksbehandling. Hvorfor? Vel, saksbehandling av søknader krever tilgang til oppdatert informasjon, enhetlig og lik behandling osv. Dersom saksbehandlingen skal distribueres, er det naturlig at ledere som frykter etterkontroll og flekker på CV’en vil kreve sentralisert etterkontroll av vedtak og et rapporteringsregime med masse ‘fail-safe’s’. Hvordan skal man ellers sikre likebehandling? Resultatet av dette er flere byråkrater for å kontrollere saksbehandlerne og økte reisekostnader for lederne som må reise rundt for å forsøke å opprettholde de samme holdningene og felles forståelse av hva og hvordan. Dette blir ineffektivt og dyrt.

Flere midlertidige arbeidstillatelser – Fornuftig, arbeid sikrer læring av språk, normer, verdier, det sikrer en variert omgangskrets, øker integrering og forståelse for samfunnet man har kommet til. Håpløst all den tid fagbevegelsen bruker nebb og klør for å forhindre midlertidige ansettelser og brudne stillinger (ikke 100% stillinger).

Styrket barehagetilbud – Hvorfor det? Politikerne har allerede lovet full barnehagedekning. Det er tilstrekkelig å levere det man tidligere har lovet.

Tilrettelegging for at flere kommuner og humanitære organisasjoner skal drive flyktningemottak – Hvorfor det? I dag er det overdekning i antall mottaksplasser ved at man har leiekontrakter med private tilbydere. Det er smart å revidere disse avtale for å justere kostnadene til behovet. Det vi trenger er at kommuner og statlige etater lærer seg å inngå fleksible og smarte kontrakter med underleverandører. Men det å la kommuner drive disse mottakene medfører kun at kostnadene blir permanente og mye vanskeligere å justere tilgjengelig mengde plasser i takt med at behovet endrer seg. Dette blir dyrt og høyst sannsynlig dårligere enn dagens modell.

Strategisk bosetting – bosetting der jobbene finnes. Dette er så åpenbart at vi forventer at dette allerede er praksis. Dersom det ikke allerede er praksis, så er det noen høyt oppe i byråkrati og administrasjon som er så udugelige at de umiddelbart må overføres til moskusklippetjenesten på Røst eller pingvinvasketjenesten på Røros.

Forpliktende bosetting av mindreårige. Jeg aner ikke hva dette innebærer, men mindreårige må da bosettes i fosterhjem allerede??

Felles verdier for alle – WTF? Selvfølgelig skal norske verdier gjelde alle som kommer hit. Noe annet er galskap!

Trossamfunn og sekulære krefter skal trekkes inn i dialogprosesser – Igjen WTF? – Dialogprosesser? Her i Norge gjelder følgende; A, B, C.. Følg det, ta fengselsstraff eller forlat landet!

Styrking av deltagelse i samfunnet – dette er tøv. Dersom vi skal hjelpe innvandrere med intregrering, så må vi sosialisere dem til samfunnet vårt. Det betyr at de må delta aktivt for å skape nettverk, lære seg verdiene, normene og reglene som gjelder her. Selvsagt skal dette gjøres i så stort omfang som mulig. Jo mere, – jo raskere går integreringen. Det å komme til Norge, med våre velferdsordninger og støtteordninger, er som å vinne stort i Lotto for svært mange. Det er helt åpenbart at vi skal stille høye krav til de som skal ta del i dette uten at de er født av skattebetalere som har finansiert disse godene.

Hindre segregering av elever på bakgrunn av kjønn eller religion – Nok en gang – WTF? – Diskriminering er straffbart med fengsel. Segregering = diskriminering, og dermed straffbart.

Det skal ikke åpnes for kjønnsdelt svømmeundervisning – Selvfølgelig ikke – det ville vært diskriminering

Trossamfunn må søke om dispensasjon fra likestillingsloven – Helt uaktuelt! Loven er der for en grunn!

Språkkrav og introkurs til religiøse ledere – Politikerne våre kan da ikke med alvor mene at posisjoner som er viktige i landet vårt, viktige for å opprettholde ensartede holdninger, og holde i hevd våre normer og verdier, skal kunne overlates til folk som ikke engang har giddet å lære seg språket vårt? Her må det ha oppstått samtidig koma blant deltagerne i diskusjonene. Det å tillate at lederskikkelser kan få formane en religiøs forsamling på et språk annet enn norsk må ut fra et samfunnsikkerhetsperspektiv være fullstendig idioti.

Restriksjoner mot finansiering av trossamfunn fra utlandet – Duhh

Nulltoleranse for rasisme, diskriminering og hatkriminalitet – Disse politikerne må være helt uten ryggrad. Dette har vi eksisterende lovverk for. Alt de trenger å gjøre er å sørge for håndhevelse. Nulltoleranse for lovbrudd er like åpenbart som tannpuss på kvelden.

Aldri parallellsamfunn – spredt bosetting av flyktninger og forhindre sekundærflytting til hovedstaden. Støttetjeneste for religiøse avhoppere. – Hva er dette? Hvordan i allverden skal man forhindre at folk flytter rundt i landet? Det høres ikke gjennomførbart ut for fem øre. Støttetjeneste for religiøse avhoppere? Tja, det er bra med kontaktpunkter der religiøse avhoppere kan få støtte og hjelp til å bryte med trossamfunnet sitt, enten det nå er Jehovas vitner eller en moské. Men, trusler, diskriminering, vold er forbudt ved lov og straffes med fengsel. Trossamfunn kan i tillegg fratas økonomisk støtte, bøtelegges og religiøse ledere som ikke aktivt støtter opp om etterfølgelse av norsk lov kan bøtelegges og fengsles. Disse lovene og sanksjonene er allerede på plass. Det er bare å bevilge midler til politi, domstolene og fengselsvesenet, så er alt dette på plass fra før. Det er som tidligere skrevet ikke nødvendig å finne opp kruttet på nytt, man må bare finansiere en troverdig bruk av det.

Share

Statkraft saken – korrupsjon på norsk

Næringsminister Monica Mæland er igjen i hardt vær. AP er på krigsstien etter at Næringsdepartementet utnevnte Thorhild Widvey som ny styreleder, og dermed kastet sittende styreleder Olav Fjell. Begrunnelsen for bytte av styreleder er at man ønsker en styreleder med en annen profil, dvs at styreledere, som alle andre, har styrker og svakheter, og Widvey er bedre enn Fjell innenfor områder som Næringsdepartementet nå ønsker at prioriteres. Begrunnelsen er fair – sånn er det på toppen blant ledere. Veien ut av døren kan være kort, det er en av grunnene til at de lønnes godt.

Både Martin (Morgan Kane) Kolberg og Hadia Tajik går hardt ut med beskyldninger om uryddig prosess og mulig kameraderi, og de skal ha honnør for deres ønske om å stramme inn på det som ansees som «innafor» når det gjelder å belønne partivenner og støttespillere som har gått ut på dato. Det er veldig bra at politikere selv nå stiller strengere krav til ryddighet og objektivitet i utnevnelser til godt betalte toppstillinger i norsk næringsliv.

Vi husker klart og tydelig, med skrekk, de prosesser som ble kjørt av forrige regjering og næringsminister Trond Giske. Det er vel ikke mange i dette landet som har glemt fylleslaget på den brune puben … der Giske skrøyt av at han skulle sparke Telenors styreleder Harald Norvik. Flere medier meldte i tiden etterpå at Giskes plan var å innsette hans gode venn Tore Sandvik i styret. Dette ble stoppet av Telenors nominasjonskomité, som erklærte at Sandvik ikke var tilstrekkelig kompetent til jobben. I stedet fikk AP veteranen Hallvard Bakke en styreplass i Telenor.
Vi husker også bråket rundt Entra, et annet statseid selskap der Giske forlangte å få inn sin gode AP venn Rune Olsø inn som sjef. Dette fikk han til under store protester.
Enda en sak vi husker godt er da Giske tvang Kongsberggruppen til å utvide styret med et nytt varamedlem. Dette varamedlemmet skulle motta 200 000,- per år, mens øvrige medlemmer kun fikk i underkant av 10 000,- per møte. Varamedlemmet skulle ha møterett, men ikke møteplikt i styret, og fikk heller ikke stemmerett. Så langt lukter dette stygt, hvorfor betale noen veldig mye mere penger enn andre, når deres kompetanse åpenbart ikke er så viktig at de hverken må stille opp i møter eller får lov til å stemme over forslag som behandles? Saken lukter enda styggere når vi husker hvem som skulle ha denne stillingen, det var snakk om AP-vennen, nylig avgått LO-sjef, Roar Flåten.

Vi husker også at Jonas Gahr Støre og Schødt Pedersen belønnet sinn venn Alex Tschudi med å presse miljøverndepartementet til å omgjøre et vedtak som forhindret som hindret Tschudi shipping i å laste om oljeprodukter i sårbare farvann i nord. Støre bevilget i 2008 også 8 mill til en stiftelse som Tschudi var leder for.

Det er svært vanskelig å se på disse sakene som noe annet enn ‘korrupsjon på norsk’, hvilken annen rimelig forklaring kan vi ha på disse prosessene?

Vi håper Martin (Morgan Kane) Kolbergs nye engasjement for ryddig saksbehandling kan sette presedens slik at AP/LO slutter å kaste skattebetaleres penger på gamle partikompiser som trenger belønning.

Share

AP vil ha flere kjendiser i politikken

http://e24.no/makro-og-politikk/raymond-johansen/johansen-vil-ha-flere-kjente-profiler-paa-valglistene/23753805

Selveste regjeringssjefen av Oslo har innsett at vårt demokratiske system i Norge ikke fungerer spesielt godt. Velgerne har gått grundig lei av at partiene forvalter stemmene de får etter sitt eget forgodtbefinnende, og premierer pamper som har klart å posisjonere seg i partiet, fremfor de engasjerte og visjonære som ønsker  å utfordre det bestående.
Nå vil han ha inn kjendiser som listefyll slik at partiene skal få flere stemmer ved valgene. Stemmene som kommer inn har han fortsatt tenkt at partipampene skal forvalte. Kjendisene skal altså være poster-boys og poster-girls for kjedelige partiveteraner som har mistet evnen til å engasjere velgere med velformulerte og gjennomtenkte forslag om utvikling av vår felles framtid.

Geir Lippestad har tilsynelatende fungert bra for AP i Oslo. Keiser Raymonds utspill gir assosiasjoner om Big Brother Raymond som miljøminister, eller Linni Meister som familieminister eller moteminister i Osloregjeringen etter neste valg. – Nei takk, om du spør meg

Raymond skal ha kred for å åpne debatten om behovet for reform av vårt demokratiske system. Det er mange elementer som bør tas til vurdering, personvalg/direktevalg, utjevningsmandater, straffeansvar, osv..

Share