Statkraft saken – korrupsjon på norsk

Næringsminister Monica Mæland er igjen i hardt vær. AP er på krigsstien etter at Næringsdepartementet utnevnte Thorhild Widvey som ny styreleder, og dermed kastet sittende styreleder Olav Fjell. Begrunnelsen for bytte av styreleder er at man ønsker en styreleder med en annen profil, dvs at styreledere, som alle andre, har styrker og svakheter, og Widvey er bedre enn Fjell innenfor områder som Næringsdepartementet nå ønsker at prioriteres. Begrunnelsen er fair – sånn er det på toppen blant ledere. Veien ut av døren kan være kort, det er en av grunnene til at de lønnes godt.

Både Martin (Morgan Kane) Kolberg og Hadia Tajik går hardt ut med beskyldninger om uryddig prosess og mulig kameraderi, og de skal ha honnør for deres ønske om å stramme inn på det som ansees som «innafor» når det gjelder å belønne partivenner og støttespillere som har gått ut på dato. Det er veldig bra at politikere selv nå stiller strengere krav til ryddighet og objektivitet i utnevnelser til godt betalte toppstillinger i norsk næringsliv.

Vi husker klart og tydelig, med skrekk, de prosesser som ble kjørt av forrige regjering og næringsminister Trond Giske. Det er vel ikke mange i dette landet som har glemt fylleslaget på den brune puben … der Giske skrøyt av at han skulle sparke Telenors styreleder Harald Norvik. Flere medier meldte i tiden etterpå at Giskes plan var å innsette hans gode venn Tore Sandvik i styret. Dette ble stoppet av Telenors nominasjonskomité, som erklærte at Sandvik ikke var tilstrekkelig kompetent til jobben. I stedet fikk AP veteranen Hallvard Bakke en styreplass i Telenor.
Vi husker også bråket rundt Entra, et annet statseid selskap der Giske forlangte å få inn sin gode AP venn Rune Olsø inn som sjef. Dette fikk han til under store protester.
Enda en sak vi husker godt er da Giske tvang Kongsberggruppen til å utvide styret med et nytt varamedlem. Dette varamedlemmet skulle motta 200 000,- per år, mens øvrige medlemmer kun fikk i underkant av 10 000,- per møte. Varamedlemmet skulle ha møterett, men ikke møteplikt i styret, og fikk heller ikke stemmerett. Så langt lukter dette stygt, hvorfor betale noen veldig mye mere penger enn andre, når deres kompetanse åpenbart ikke er så viktig at de hverken må stille opp i møter eller får lov til å stemme over forslag som behandles? Saken lukter enda styggere når vi husker hvem som skulle ha denne stillingen, det var snakk om AP-vennen, nylig avgått LO-sjef, Roar Flåten.

Vi husker også at Jonas Gahr Støre og Schødt Pedersen belønnet sinn venn Alex Tschudi med å presse miljøverndepartementet til å omgjøre et vedtak som forhindret som hindret Tschudi shipping i å laste om oljeprodukter i sårbare farvann i nord. Støre bevilget i 2008 også 8 mill til en stiftelse som Tschudi var leder for.

Det er svært vanskelig å se på disse sakene som noe annet enn ‘korrupsjon på norsk’, hvilken annen rimelig forklaring kan vi ha på disse prosessene?

Vi håper Martin (Morgan Kane) Kolbergs nye engasjement for ryddig saksbehandling kan sette presedens slik at AP/LO slutter å kaste skattebetaleres penger på gamle partikompiser som trenger belønning.

Share

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.