Norge og NATO

NATO = North Atlantic Treaty Organization, en organisasjon som ble opprettet etter 2. verdenskrig med det formål å samle USA , Canada og europeiske stater i en felles forsvarsallianse slik at fred og stabilitet skulle kunne sikres for landene i den nord-atlantiske regionen. Består i dag av 28 land, og ønsker åpent velkommen alle land som kan og vil bidra til å sikre regionen. Samtidig stilles det krav om at alle medlemsland lojalt skal stille til forsvar av ethvert av de andre medlemslandene dersom behov oppstår.

I de siste ti-årene har NATO blandet seg inn i militære konflikter der FN eller USA tidligere gjorde jobben. I disse konfliktene har Norge ofte blitt bedt om å stille med jager-/bombefly, etterretningressurser, observatører, og spesialsoldater. Det er dette det norske forsvaret er gode på.

I disse dager diskuteres innholdet i den foreslåtte langtidsplanen for utviklingen av landets forsvar de neste 10-20 årene. Planen innebærer at flere baser som tidligere har vært ansett som essensielle/viktige fjernes, og andre flyttes til andre deler av landet.

Det er tegn som tyder på at formålet med langtidsplanen primært er å sette Norge i stand til å levere de tjenester NATO har hatt for vane å etterspørre Norge om i konflikter, nemlig spesialsoldater, etterretning og jager-/bombefly. Vi skal kjøpe et stort antall svært kostbare fly, mens landforsvaret fortsetter en kraftig nedbygging. Mange har de siste 20-30 årene spøkefullt sagt at dersom russerne kommer, så er det best for dem å komme utenfor kontortiden, for da er forsvaret stengt. Spøken er ikke morsom lenger..

Hvorfor har vi et forsvar? Hva er forsvarets primære oppgave? Er det å være tjenestetilbyder til en militærallianse der Norge ikke har suverén makt?

Når man går til forsvaret.no, så forteller hovedsiden om utdanningsmuligheter og tildeling av velfortjente medaljer til spesialsoldatene våre som har kjempet for å hjelpe Afghanere til en tryggere og sikrere hverdag. Hva forsvarets primæroppgaver er, det er ikke så lett å finne, fordi oppdraget er beskrevet som 5 deloppgaver. Jeg har valgt det første avsnittet fra den første oppgavebeskrivelsen (det som i mine øyne er det primære):

Det norske forsvaret skal være en «krigsforebyggende terskel», det vil si at det skal være sterkt nok til å hindre andre land i å bruke vold eller true med vold mot Norge. …  [https://forsvaret.no/oppgaver/forsvaret-av-norge-og-v%C3%A5re-allierte, 24.aug.2016]

For meg virker det her helt åpenbart at vi skal ha et slagkraftig forsvar, et forsvar med selvstendig kampevne og utholdenhet. Det innebærer at vi har evne til å stanse eller alvorlig skade/bremse en angriper. I vår tid, utføres angrep med spesialsoldater, raketter, massive luftangrep og godt trente bakkestyrker. Det vil kort og godt si at vårt forsvar trenger solid beskyttelse mot angrep fra luften (bakke-til-luft), og soldater på bakken med våpen i hånd der spesialsoldater kan finne på å dukke opp. Det vil igjen si ved kommunikasjonsknutepunkter, datasentraler, kollektivknutepunkt, kraftstasjoner, ledelsessentre (storting/regjering/fylkesmenn), vannverk, oljeinstallasjoner, og så videre. Disse installasjonene er spredd over hele landet, og da er det logisk å ha trente, forberedte og klare soldater over hele landet. Til enhver tid, eller som heimevernets tidligere visjon: «Over alt, alltid».
Marinen vår handler stort sett om vern av fiske- og oljeressurser og etterretning.
I lys av dette, så er det galt å redusere heimevernets og hærens slagkraft, og hærens kapasitet til styrkeproduksjon. Det er nettopp disse kapasitetene vi trenger mye av. Samtidig så bør det investeres kraftig i bakke-til-luft forsvar, fordi det er det ikke mye igjen av.

Avsnittet fortsetter med det følgende:

…At vi er medlem i Nato bidrar til å gjøre terskelen høy og troverdig. Til gjengjeld må også Norge bidra om et annet medlemsland blir angrepet på en måte som gjør at Nato må gripe inn.  [https://forsvaret.no/oppgaver/forsvaret-av-norge-og-v%C3%A5re-allierte, 24.aug.2016]

OK, dette betyr at vi skal være tjenesteleverandør til NATO. Greit nok, men dette oppdraget står ikke først, og må normalt da forstås som underordnet det første målet, nemlig å sikre landet vårt mot angrep gjennom å ha et sterkt selvforsvar. Vi skal selvfølgelig gjøre begge deler, men dette betyr at med begrensede ressurser, så bør nye jagerfly ha lavere prioritet en produksjonskapasitet for bakkesoldater og forsvar mot angrep fra luften. Ettersom jagerflyene med all sannsynlighet står på bakken ved et eventuelt angrep, så er de nytteløse som forsvarskapasitet ved et koordinert angrep fra luften. Heimevernssoldater derimot, med våpen og ammunisjon lett tilgjengelig er et marerittscenario for en angripende makt, fordi landet kan stille forsvarskapasitet nær sagt over alt i løpet av svært kort tid. Et sterkt og godt heimevern forutsetter en sterk hær med stor og jevn produksjon av nye dyktige soldater. Dersom våpen og ammunisjon ikke er lett tilgjengelig, kan angripende makt ødelegge lagrene, og så er heimevernet verdiløst.

Som NATO medlem (kjernemedlem, kanskje), og med geografisk, kulturell og handels- nærhet til russerne, så har Norge naturlig nok en viktig rolle innen etterretning og informasjonsinnhenting om vår (vennlige)nabo i øst. For at vi skal kunne levere denne informasjonen, og også hjelpe resten av NATO med å skaffe tilgang til ytterligere informasjon, så er vi avhengige av noe infrastruktur, som for eksempel flybaser, ubåtbaser, marinebaser og så videre. Dette er infrastruktur som vårt eget forsvar ikke bruker med full utnyttelse, og kanskje ikke benytter i det hele tatt. Infrastrukturen er like fullt viktig for å gjøre den omtalte «terskelen høy og troverdig». Det er helt legitimt å avhende/legge ned installasjoner dersom de er erstattet av andre, men vi må som suverén nasjon ta ansvaret med å holde installasjoner tilgjengelige den dagen NATO trenger dem. Det betyr igjen at de må finnes, fungere og være operative til enhver tid. Dette koster penger, selvfølgelig gjør det det, og da kan det være smart å lage flerbruksinstallasjoner. Med det mener jeg at hæren kan ha utdanningssentre og skyte- øvingsfelt i tilknytning til disse installasjonene slik vi hadde på 1950- og 1960-tallet.

Det er svært lite tillitsvekkende at våre stortingspolitikere sitter og leker med spill på mobiltelefonen sin når høringene og diskusjonene om langtidsplanene foregår. Det kan hende at de er unike mennesker som ikke behøver å koble hjerne og ører sammen, men de sender et signal som i de aller fleste sammenhenger ikke tolkes som aktivt lyttende og interessert i et viktig tema.

Er utviklingen av forsvaret viktig? – Ja, fordi forsvaret skal være garantisten for vår selvstendighet som nasjon. Sikkerheten som forsvarer leverer er selve grunnen som vårt demokrati hviler på. Hva kan vel være viktigere for nasjonen enn å sikre at vårt selvforsvar er godt nok rustet til de oppgaver som kan komme de neste 10, 20 eller 30 årene?

Share

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.