Lite forutseende fra regjeringen

Venstre har fått med seg KrF til å lage trøbbel for Erna og Siv.

De krangler om en fjert i orkan, det teoretiske målet med avgiftene man krangler om utgjør en kvart prosent av utslippkuttene som må til før 2030. Det er totalt meningsløst å krangle om, det kommer ikke til å bli noen målbar effekt av dette, enten avgiften er 35 øre eller 50 øre for dieselen.

Hvis det skal monne, så må staten subsidiere utbygging av ladestasjoner og fyllestasjoner for henholdsvis el-bil og hydrogenbil, og i tillegg øke vrakpanten på biler med fossilt drivstoff. Det vil garantert gi større reduksjon, men gir ikke noen økte inntekter for staten som man kan dekke over med et miljøalibi.

Det er ufattelig lite fremsynt av alle fire partiene i denne suppa at de ikke har klart å se at dette kom til å bli et problem. Tilsynelatende så har ingen av dem forberedt et alternativ til dette tøvet de nå krangler som busta fyker av. FrP kommer til å nekte å øke kostnadene for bilhold – det har vært velkjent lenge, og Venstre insisterer på miljøtiltak. Så lag da for pokker et miljøtiltak som ikke rammer eksisterende bileiere. Det er ikke veldig vanskelig å forutse at dette er en enkel løsning. Erna burde forberedt dette som regjeringssjef. Siv og Tante Pose burde begge ha forberedt alternativer til dette, og Knut Arild burde ha varslet høyt og tydelig at dette måtte de ha på plass. Dette står til stryk!

Share

Skal 16-åringer ha stemmerett

Aftenposten skriver i dag at partiet Venstre har fått med seg regjeringen i å videreføre de rødgrønnes forsøk med å la 16-åringer stemme ved lokalvalg. Da dette ble gjennomført sist ga det økt valgdeltagelse i antall innleverte stemmesedler. Ikke noe stort mysterium det egentlig, – det var da litt gøy å gå til stemmeurnene første gang. Man følte seg både voksen og viktig et kort øyeblikk, som om man var del i noe stort. Følelsen gikk riktignok fort over, men sånn var det da..

Hvorfor ønsker politikerne å få flere til å stemme? – Det er temmelig enkelt å svare på, jo flere som stemmer, jo større legitimitet har demokratiet vårt. Antallet stemmeberettigede som gidder å møte opp for å stemme synker år for år, og har gjort det en ganske lang stund.
Hvis politikerne klarer å opprettholde eller øke antallet borgere som stemmer ved valgene, så trenger de ikke gjøre ubehagelige og høyst uforutsigbare endringer i demokratiet vårt. Om bare noe få flere gidder å stemme, så slipper politikerne å rokke ved det systemet som gir de som er «innafor» en trygg og go hverdag, god lønn, god fremtidig pensjon, et stort nettverk blant folk som har påvirkningskraft, og de som oppfører seg tålelig er sikret en trygg jobb i etterkant. Enten i en eller annen administrasjon, som PR-rådgiver/lobbyist eller i et par statseide bedriftsstyrer. Hvorfor skal de risikere å ødelegge denne nokså trygge fremtiden de over tiår har etablert for seg selv?

Hva skjer dersom de er nødt til å endre valgsystemet vårt til direktevalg av representanter i stedet for at partiene kan forvalte stemmene våre som de vil? Hva skjer dersom toppene ikke lenger kan sikre seg sikre listeplasser?

Det må være en meget ubehagelig tanke for Trine Skei-Grande å tenke på at dersom partiets velgere ikke vil ha henne som partileder, så kan de bare stemme på en annen kandidat fra samme parti. Hva i alle dager skal hun foreta seg da? Eller hva med en kar som Martin Kolberg? Nå får han sikkert en fin stilling innen fagbevegelsen, det har han tross alt fortjent etter mange års tjeneste, men like fullt, politikeryrket ville fort vært over dersom ikke partiet hjalp ham med en trygg stilling.

OK, dersom politikerne vil ha høyere valgdeltagelse, eller sagt på en annen måte, engasjement fra befolkningen i arbeidet de (politikerne) driver med, så er de nødt til å gjøre noe annerledes. Dagens greier funker ikke – folket gidder ikke engasjere seg. Det får helt horrible utfall når en liten gruppe faktisk møter opp og stemmer på noen tullinger i protest – bare se på hvordan det gikk i lokalvalget i Oslo. Der fikk MDG plutselig makt til å rote med livet og hverdagen til innbyggerne. Og det gjør de til gangs..

Tenk om det samme skjedde ved neste stortingsvalg, at 10% av de som gadd å møte opp på valgdagen stemte på ett eller annet nytt tøyseparti, et parti som ikke engang har ett fullstendig partiprogram. Kanskje Vikingpartiet, som vil innføre Mjød på mandager, ringbrynje som festantrekk og vind og muskelkraft som fremdriftsmiddel i sjøfarten. (ta det med ro, Vikingpartiet er noe jeg fant på i farta).

Nøkkelen til økt engasjement blant befolkningen for politikk, tror jeg, ligger i at politikerne må reformere seg selv. Stortinget må slutte å dille med enkeltsaker. Stortinget er lovgivende forsamling, og har som oppgave å drive med prinsipper – ikke enkeltsaker. Enkeltpolitikere må kunne stilles til ansvar for sine handlinger, for eksempel da Jens Stoltenberg sendte norske jagerfly for å bombe og drepe i Libya, uten mandat hverken fra egen befolkning, FN, eller noen andre. Han fikk en telefon fra Amerika, og da var det gjort – folkeretten ut av vinduet, her kommer vi..
Neste steg er personvalg og utfasing av utjevningsmandater, deretter må «stat og kirke» skille lag, og da mener jeg arbeiderbevegelsen og arbeiderpartiet. Det kraftsentret er det mange som mener er alt for lite regulert. Når AP sitter i regjering, så er det på mange måter arbeiderorganisasjonene som styrer, både gjennom direkte plasser i APs sentralstyre, men også gjennom finansiering av valgkamp og partiorganisasjon. Arbeiderbevegelsen er stor, har mange dyktige mennesker, fine kurs og utdanningsmuligheter, men det er et lukket nettverk utenfor konstitusjonell kontroll. Og det er et problem.

Kort oppsummert, det er bare tull å utvide stemmerett til de som ikke er myndige. Det å utvide til en større velgergruppe løser ikke problemet med et råttent partisystem som har et akutt behov for reformasjon.

Share

Kristoffer Joners facebookstøtte til NOAS

Skuespiller og AP politiker Kristoffer Joner har sammen med Anorak PR-byrå laget et facebookinnlegg der de ber folk som deler Joners syn på regjeringens asylpolitikk som «forkastelig» og «kvalmende» gi pengegaver til NOAS, Norsk Organisasjon for AsylSøkere. Pengene er ment å skulle brukes for å gi utviste asylsøkere juridisk bistand til å bekjempe utvisningen sin slik at de kan forbli i Norge, om ikke permanent, så enda en stund lenger. For hver pengegave har NOAS forpliktet seg til å sende ett takkekort, ikke til giveren, men til Invandringsministreren personlig.

Dette betyr at NOAS mottar penger og forplikter seg til å sende et stort antall brev til ett regjeringsmedlem som takkeaksjon for hver enkelt gave. Dette betyr at jo flere gaver, jo flere brev skal sendes til ministeren personlig. Et PR-byrå/reklamebyrå hjelper med utforming og blest slik at det oppnås mest mulig oppmerksomhet rundt innlegget. Utsendelse av brev er betaling for den oppmerksomhet som innlegget eller kampanjen fremskaffer.

Forbrukerombudet med flere mener at denne saken stiller seg i en gråsone når i spørsmålet om dette er reklame eller ikke, fordi det påstås at hverken Joner eller Anorak har mottatt noen betaling for arbeidet. Politikeren Kristoffer Joner har visstnok skrevet teksten selv.

Her har NOAS inngått avtale med en politiker og skuespiller (Kristoffer Joner) og et reklamebyrå (Anorak) om et facebookinnlegg med ett klart politisk budskap. NOAS, som mottar penger etter kampanjen forplikter seg til en handling overfor giverne på vegne av Joner og Anorak. Handlingen NOAS forplikter seg til er til forveksling lik trakassering fordi en slik velregisert kampanje kan forventes å generere et stort antall reaksjoner og dermed utsendelser av personlige brev. Dette er helt åpenbart reklame, dette er politisk reklame, med trakassering/mobbing som betaling.
Drar man dette til ytterste konsekvens, så er hver enkelt pengegiver bevisst medskyldig i trakassering av en sittende minister. Hver giver er før de gir pengegaven informert om NOAS utsendelse til ministeren, og med normalt forventet samfunnskunnskap og rettsfølelse, så bør alle forstå at dette er en ulovlig politisk aksjon.

Politiker Joner, representant for det sterkeste opposisjonspartiet i landet, markerer en helt klar motstand mot sittende regjering, og oppfordrer folk til å gi pengegaver som skal resultere i handlinger som går ut over en sittende minister personlig. Dette er åpenbart en kriminell handling, attpåtil oppfordring til et stort antall andre om å en kriminell handling, jeg tror dette kalles oppvigleri på juridisk lingo. Hva saken Joner her kjemper for er uvesentlig, her er det prinsippet om etterfølgelse av lovverk som gjelder.

Forbrukerombudets usikkerhet om hvorvidt dette faller inn under markedsføringslovens regler for reklame tyder på at ledelsen i forbrukerombudet setter sine egne politiske verdier foran de profesjonelle vurderinger som de er satt for å gjøre. For å sitere kapitalist og meningsyttrer Øystein Stray-Spetalen «Det finnes ikke tvil». Spetalens budskap, her tatt ut av kontekst, er at dersom du ikke er sikker i din sak, så skal du agere som om saken får verste utfall. Overført til denne saken, er man i tvil om denne kampanjen er et brudd på markedsføringsloven, så skal man agere som om den er det!
Hvorfor? – fordi dersom vi ikke agerer på tviltilfeller, så åpner vi opp for en hel verden av nye tvilstilfeller, og vi har raskt akseptert en praksis som utvikler seg på en slik måte at intensjonen med forbudet brytes.

Uenig i det jeg skriver?

Tenk deg følgende, det var ikke en skuespiller (og AP politiker) som ba om pengegaver til en organisasjon som hjelper asylsøkere, men en identisk situasjon men med motsatt mål, – der en kjendis ber om penger til en organisasjon som arbeider for at alle ikke-hvite skal diskrimineres, og for hver donasjon, så sendes et takkekort eller brev til Audun Lysbakken personlig. Dersom vi mener at Joner, Anorak og NOAS sine handlinger og løfter her er OK, så må vi også si at det er OK dersom en identisk kampanje gjør det samme men med motsatt formål.

Jeg hørte forresten Ingebrigt Steen-Jensen si at dette «gikk jo tross alt til ett godt formål» – gjorde det det? Hvem har rett til å definere hva som er ett godt og dårlig formål? Er det stortinget? Stortingsflertallet har uttalt støtte til Listhaug og regjeringen i disse sakene. Forrige regjering, SV, ledet av AP, behandlet asylsøkere og flyktninger enda strengere. Bare se på asylbarnsaken. Den har Erna Solberg fått i fanget av AP 2 ganger!
Når Ingebrigt Steen-Jensen uttaler dette, kan det muligens være fordi han selv er medeier i et PR-byrå, og har egeninteresse av at denne saken ikke blir definert som ulovlig reklame? Den åpner jo ett helt nytt og stort marked for ham og bedriften hans..

Share

Politiet i Bergen med ressurskrevende sak

Avisene har de seneste dagene skrevet om misnøye blant befolkningen og politifolk i Bergen fordi Politimesteren har prioritert å benytte svært mange av distriktets ressurser på en enkeltsak.

Det er en selvfølge at store og komplekse saker skal etterforskes forsvarlig og kriminelle og deres bakmenn skal pågripes basert på god etterforskning og godt dokumenterte bevis. Det er en like stor selvfølge at når en Politimester kommer over en slik sak, så kontakter han sin sjef for å få tildelt ekstra ressurser slik at samfunnssikkerheten opprettholdes mens den store saken etterforskes. Når Politidirektør Humlegård i de seneste dagene til avisene sier at han forstår prioriteringene som er gjort i Bergen, så er det betimelig å stille et par spørsmål:

  • Dersom Politidirektøren kjente til denne saken før den kom frem i media, hva har Politidirektøren foretatt seg for å sikre at Politiet i Bergen var i stand til å løse sine ordinære oppgaver, opprettholde ro og orden mens saken ble etterforsket?
  • Dersom Politidirektøren ikke kjente til saken, hvorfor ble han ikke informert?

Jeg tenker det er viktig å få svar på disse 2 spørsmål, fordi dersom Politidirektøren kjente til saken, men ikke har skaffet ekstra ressurser fra sin reserve, da har han i beste fall utvist uforstand i tjenesten. Dersom han ikke kjente til saken, må det skyldes, enten at Politimesteren ikke har tillit til sin sjef Politidirektøren og derfor ikke informert ham, eller så har han utvist uforstand i tjenesten ved ikke å be om ekstra ressurser til etterforskning av den store saken, alternativt andre saker i distriktet. Det er ikke mulig, at begge, Politidirektøren og Politimesteren, har skjøttet sitt arbeid til beste for distriktets borgere.

Hvordan kan Politidirektøren unnlate å stille ressurser tilgjengelig når et Politidistrikt etterforsker en kompleks og ressurskrevende sak?
Hvordan kan en Politimester binde opp flesteparten av sine tilgjengelige ressurser uten å be om støtte fra høyere enhet?
Dersom Politimesteren har bedt om ekstra ressurser men har blitt avvist, så er spørsmålet om Politidirektøren har varslet Justisministeren og bedt om ekstra ressurser. Er svaret på dette Nei, så trenger vi en ny Politidirektør fordi den som nå sitter må erstattes med en som forstår sitt samfunnsoppdrag.
Dersom Politimesteren ikke har varslet behov for ekstra ressurser fordi han forventer å bli avvist, så trenger vi ny Politidirektør. Mistenker han at noen i Politidirektørens krets kan være innblandet i saken, så har Justisministeren et gigantisk problem, og vi trenger en ny Politidirektør.
Det er i det store og det hele vanskelig å se at Politidirektøren kan beholde stillingen etter en sak som dette. Enten har hans underordnede ikke tillit til ham, eller så har han ikke gjort jobben sin. Det er kun i det tilfellet at han har informert Justisministeren og bedt om ekstra ressurser for så å bli avvist at han bør beholde jobben.

Det er ikke tvil om at Politiet har mange ting å ta tak i, både organisatorisk og på system- og materiellsiden. Det er viktig at Politiets toppledelse er i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag samtidig med at de gjennomfører modernisering og effektivisering av systemer, og administrative funksjoner. Det er en meget krevende jobb å være øverste sjef for dette, og det er ikke å forvente at alle som får denne jobben er i stand til å fikse alt. Utfordringene endrer seg etterhvert som tiden går. Hva som prioriteres og hvordan, og hvordan dette kommuniseres til politikere og befolkning gir oss svaret på om det er riktig mann eller kvinne som er Politidirektør til enhver tid. Vi må forvente at noen har denne stillingen en kort tid, mens andre er i stand til å utføre oppdraget over lenger tid.

Share

Grenseløs idioti fra Venstre

Mikropartiet Venstre, med en oppslutning blant velgerne som plasserer dem såvidt over sperregrensen på Stortinget krangler om noen ørsmå drivstoffavgifter. Avgiftene er ment å være et miljøtiltak.

Venstre krangler med nebb og klør for å få inn drivstoffavgifter i neste års statsbudsjett. Dette er viktig for det grønne partiet som nesten ingen gidder  å stemme på ved valgene våre.
Dersom disse avgiftene hadde gitt målbare resultater i miljøregnskapet til nasjonen Norge, så kunne man forstått og støttet partiets stahet. Man kunne til og med funnet på å vurdere å stemme på dem ved neste valg. Men nå er det sånn at avgiftenes størrelse er så små at de vil gi svært liten målbar effekt på CO2 regnskapet. Faktisk truer de nå med å kaste regjeringen over en satsning må miljøet som utgjør 0,26% av utslippsmålet for de neste 13 årene. 0,26% er som en fjert i motvind. Det er totalt meningsløst å i det hele tatt tenke på å krangle om det.

Hvorfor krangler de ikke om de store sakene? De som utgjør 10% eller 15% av utslippsmålet. Elektrifisering (et tøyseord noen har funnet på) av sokkelen, det å bruke strøm fra land på oljeinstallasjonene istedet for små gasskraftverk, kan gi omlag 15% av utslippsmålet. Dette er det ikke snakk om overhodet. Partiet Venstre krangler istedet om plastposeavgift, flyseteavgift, og nå altså drivstoffavgift… Er det mulig?

VG hadde en glimrende artikkel om dette temaet sist onsdag, de har desverre oppdatert den opprinnelige virkelige gode artikkelen med denne : VG

Noen av landets mest erfarne politikere velger å prioritere å krangle om 0,26% av et klimamål som det haster med å sette inn kraftfulle tiltak for å nå. Det er misbruk av andre folks tid. Det er på tide å få kaste disse surrehuene ut av posisjoner med makt og påvirkning, – de er helt klart uegnet når de velger å prioritere på denne måten..

For å sitere Arild Rønsen «Dette er en oppskrift på hvordan man skaper politikerforakt»

 

Share

USAs nyvalgte president Donald Trump

Det er nå noen få dager siden USAs stemmeberettigede borgere valgte Donald Trump til sin nye president.

Det er mange som mener å ha mye kunnskap om Donald Trumps forestående presidentskap. Han kommer til å bli sånn eller slik. Han er en gave eller en katastrofe for USA og verden slik vi kjenner den i dag.

Hva skal man si? – Sludder og vås. Mannen har ikke valgt noen rådgivere enda, han har kommet med svært få uttalelser om forestående handlinger. Det eneste som er alment kjent er at valget, og valgets kommunikasjonsform, løfter, svada, valgflesk og så videre er bak oss. Mannen er valgt og tiltreder sitt embete en gang i Januar 2017. Hva han kommer til å stå for, hva han kommer til å gjennomføre, er det ingen som vet. Alle som mener å vite, prater om ting de ikke har det minste greie på. De gjetter.
Enkelte kommer naturligvis til å gjette riktig, og de vil om noen år bli presentert i media som genier og eksperter til tross for at de har per i dag har like stor kunnskap om sidesprangene til bestevenninen til kompisen til presidentdatteren i Tadsjikistan, – dersom en sådan finnes.

Det vi kan si, er at basert på det lille vi har sett av Donald Trump sammen med statsledere, så kan vi påstå at sittende president Obama, tilsynelatende ikke er spesielt imponert av den nyvalgte president. Dersom det stemmer at Trump er villig til å benytte både Obama og tidligere president Clinton som rådgivere, så tyder ikke det på at Trump har særlig stor tillit til egne evner i sitt nye embete. Hvorfor skulle han ellers valgt å ta i mot råd fra tidligere presidenter fra opposisjonen? Det blir som om Erna skulle spurt Jagland til råds..

Hvorfor skulle han ha noen som helst evner til et slikt embete? Mannen har drevet forretninger i en mannsalder. Det er vesentlig forskjell på å drive virksomhet der man til syvende og sist personlig tjener eller taper på utfallet av beslutninger som fattes. Noe helt annet er å drive utenrikspolitikk i midtøsten, en statsmannskunst der ingen noen sinne vil kunne se at beslutninger som fattes gir enten mer eller mindre penger i statskassa, eller på noen måte tjener USAs interesser direkte. Og så har vi selvsagt temaet innenrikspolitikk med temaet sosialt sikkerhetsnett. Dette temaet er meget lite populært i USA, deres politikk ligger mange sjumilssteg til høyre for den politikk vi er vant med her i Skandinavia. Like fullt, det finnes et sikkerhetsnett som er finansiert av staten, noe som i mange næringsvirksomheter ikke finnes, og i den grad det finnes, så handler det om forsikring og å reduksjon av skader på mennesker, fremfor å finansiere livsopphold til langtidssyke eller andre grupper som vi i vårt samfunn regner som trengende og kvalifisert for fellesskapets støtte og hjelp.

Det eneste vi kan si om Donald Trump, er at han etter å ha ledet virksomheter i mange år er vant med at folk rundt ham har egne agendaer, egne små politiske spill som han må gjennomskue og utnytte for å få gjennomført de sakene han selv ønsker å få gjennomført. Han har lang erfaring i å velge støttespillere som kan hjelpe ham i nå hans egne mål, og han har erfaring i å bytte ut disse menneskene dersom de ikke passer i hans plan og dens utvikling.

Vil han være positiv eller negativ for USA og verden? Det er det ingen som i dag kan si noe som helst fornuftig om. Mange uttaler seg som om de har greie på sakene, men i bunn og grunn, så driver de lotterivirksomhet der de kan komme til å fremstå som eksperter i framtiden dersom de gjetter riktig, og så er det ingen som husker dem om de gjetter feil. Vi får vente og se, og så må vi håpe at våre politikere gjør det samme og agerer på de tegn og signaler som kommer om hvordan vi bør prioritere i vår utenriks og sikkerhetspolitikk. Denne er meget tett knyttet til USA, så de føringer Trump kommer med vil ha store konsekvenser for våre kommende statsbudsjetter og sikkerhetspolitikk.

Share

TV-aksjonen 2016 og Røde Kors

Årets TV-innsamlingsaksjon har vært, og pengene gikk til Røde Kors.

Både før og etter innsamlingsaksjonen ble Røde Kors kritisert for å ta i mot de innsamlede pengene, med begrunnelsen av Røde Kors er meget velholdne. Det er faktisk slik at Røde Kors i Norge, alene kunne finansiert flere av de største flyktningeleirene for syriske flyktninger bare med oppsparte midler.

Røde Kors sine kostnader for innsamlingsaksjonen var i år budsjettert til å være omtrent like store som pengene som sendes for å hjelpe syriske flyktninger, drøyt 30 millioner Norske kroner, eller under 1% av norske Røde Kors sin pengebinge..

Røde Kors svarte på kritikken med å si at det er fornuftig av dem å beholde store reserver investert i aksjer og fond, slik at de kan bruke avkastningen av pengene til å drifte de gode formål. Det er smart å ha en stabil og solid økonomi plattform.

Dersom Røde Kors hadde vært en privat bedrift, så hadde jeg vært 100% enig i dette synspunktet. Problemet jeg har med dette er at Røde Kors ikke er en privat bedrift, men en NGO, en hjelpeorganisasjon som har som formål å hjelpe mennesker i nød.
For meg er det helt feil at Røde Kors starter konkurranse med NSSR, det norske redningsselskapet, når de istedet kan bidra med mer finansiell hjelp til sårt trengende flyktninger i midt-østen, eller norske familier som trues av fattigdom eller andre alvorlige kriser.

Det er like galt å kritisere Røde Kors for å ta i mot pengene fra årets innsamlingsaksjon som det usmakelig av NRK å velge Røde Kors som mottaker. Røde Kors trenger ikke pengene. Hvorfor velger ikke NRK å gi pengene direkte til FNs flyktningearbeid, eller til for eksempel det norske redningsselskapet, en organisasjon som virkelig trenger penger, og som ikke starter konkurranse med andre hjelpeorganisasjoner for å karre til seg markedsandeler innen hjelpevirksomhet.

Det at NRK velger Røde Kors som mottaker av årets TV-innsamling gjør at innsamlingen taper legitimitet. Røde Kors trenger ikke pengene. De har så det holder, og dersom Røde Kors skulle finne noen det er verdt å hjelpe, så kan de enkelt finansiere en egen innsamlingsaksjon. Norges Røde Kors er så rike, store og ressurssterke at de fint kan finansiere en egen innsamlingsaksjon i TV og media for hjelpetrengende, det være seg rusmisbrukere og deres familier, kreftsyke, minstepensjonister på sultegrensen, flyktninger i Syria eller nord-Afrika, sultrammede i Etiopia, flyktninger i Sudan eller fattige i Afghanistan. Det er ikke mangel på gode saker å støtte. Det er mangel på vilje hos norges Røde Kors til å bruke av pengebingen sin. De vil investere og bli rikere – det har blitt viktigere for dem enn å faktisk hjelpe!

Jeg ga som du skjønner ikke penger til bøssebærerne på døra, men for å ikke sette mine barn i forlegenhet, kjøpte jeg inn noen greier de kunne gi til skolen. Ungene kunne deretter å kjøpe (dritt)saker som noen foreldre hadde kjøpt eller funnet i en skuff. Med 3 unger i skolen gikk det med over 300,-.

Kjernen i det hele, NRKs TV-innsamling mister legitimitet når de velger å gi pengene til en organisasjon som norges Røde Kors, istedet for en organisasjon som trenger penger og som faktisk prioriterer å hjelpe fremfor å bygge formue. Skam til NRK!

Share