Krangel internt i Telenor igjen

Nå er det konsernsjef Sigve Brekke som tilsynelatende er i åpen konflikt med sin sjef, styreleder Gunn Wærsted.

Intern maktkamp og konflikt er ikke uvanlig i toppledelsen av et selskap, motsetninger kan utløse energi og kreativitet, og gnisninger i enkeltsaker kan skjerpe og forsterke gjennomføring av saker. Gnisninger kan samtidig skape splid og ødelegge strategi og målrettet arbeid. Det er lederens jobb og plikt å påse at de spenningene som eksisterer er til et gode for selskapet som helhet. Når spenningene ikke er til selskapets beste, må lederen bruke de lederferdighetene man ikke lærer på skolen, nemlig personalbehandling, herunder overtalelse, manipulasjon, incentiver og i siste instans instruering og overstyring. Dersom ikke dette fører frem, så må en eller begge av ‘kranglefantene’ omplasseres eller sies opp. Sånn er det bare, og spesielt blant toppledere fordi deres hovedoppgave er å definere strategi og å forme og endre selskapet til selskapets beste og for at eierne skal få best mulig langsiktig avkastning på sin investering i selskapet.

Aviser og medias fremstilling av konflikten, gitt at denne er riktig, tegner et bilde av en konflikt som åpenbart ikke er til det beste for selskapet. Begge de 2 hovedpersonene er toppleder i selskapet, og har begge plikt til å forme konflikten slik at selskapet tjener på den. Det innebærer også å vurdere om egen oppsigelse er det beste alternativet for selskapet. Ettersom næringsministeren har lagt betydelig prestisje i å finne en norsktalende kvinnelig styreleder (under betydelig press fra Stortinget) etter at hun sparket den forrige styrelederen, så er det lite sannsynlig at næringsministeren gjør sin jobb som majoritetseier, nemlig å sparke styrelederen og erstatte denne med en som evner å gjennomføre de tiltak hun er gitt i oppgave. Det er selvsagt slik at styrelederen i Telenor har fått en liste med mål fra sin sjef, næringsministeren, og ettersom styreleder går til angrep på egen konsernsjef, så er det nærliggende å tro at styreleder ikke har klart å overbevise konsernsjefen om at det er disse målene han skal arbeide for å nå.
Ettersom næringsministeren har dummet seg ut med å sette kjønn som prioritert kvalifikasjon til jobben som styreleder, så er det opp til styreleder og konsernsjef selv å løse denne konflikten. Det beste for selskapet er antagelig at begge 2 forlater selskapet slik at nye ledere kan overta uten det ettermælet som denne konflikten allerede har gitt Brekke og Wærsted. Det er viktig at Telenor, som faktisk er et temmelig stort selskap, har en ledelse i verdensklasse, en ledelse som evner å sette Telenors beste foran sitt eget. Her har både Brekke og Wærsted åpenbart feilet, all deres fremtid i Telenors ledelse vil være preget av denne konflikten og deres manglende evne til å løse den kjapt og effektivt. Det er mange kvalifiserte og erfarne toppledere der ute i verden, og det er liten rasjonell grunn til at den neste styrelederen og konsernsjefen absolutt skal være en norsktalende kvinne med erfaring i å ha næringsdepartementet som eier.

Share

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.