LO stryker i grunnkurs samfunnsøkonomi

LO’s påtroppende leder utviser kritikkverdig kunnskap om helt elementær samfunnsøkonomi når han i VG 15. april kritiserer regjeringens næringslivspolitikk. Det er selvsagt OK å mene at regjeringen bør prioritere annerledes, men det er ikke der LO’s Hans Christian Gabrielsen går i baret.

LO har brukt tall fra SSB og funnet ut at dersom man istedet for å gi skattelettelser ansatte folk i stat og kommune for de samme pengene, så ville flere mennesker vært i arbeid.
La oss ikke dvele ved argumentet at mange av de som er ledige i «oljå» faktisk ikke ønsker å jobbe i en annen næring, for ikke å snakke om i det vesentlig lavere betalte offentlige..
Problemet med argumentene til LO er at de demonstrerer en total mangel på helt grunnleggende kompetanse innen samfunnsøkonomi.

Det har seg slik at deler av økonomien er utsatt for et negativt konjukturomslag (nedgangsperiode). Dette er en helt vanlig (og til tider alvorlig) mekanisme i økonomien, og henger ofte sammen med overinvesteringer og feilinvesteringer i tidligere år. Også denne gangen.
Det er den til enhver tids sittende regjerings ansvar å ta hensyn til konjunkturene og deres utvikling når de planlegger sin finanspolitikk og legger den frem for Stortinget. Det er likeledes det til enhver tid sittende Stortings ansvar å ta hensyn til konjunkturenes utvikling når de både behandler budsjetter, diskuterer eventuelle prioriteringer eller fremlegger forslag i enkeltsaker. Finanspolitikken er et av de aller viktigste virkemidlene for å jevne ut konjunktursvingningene. Dette gjøres ved å «gi fart» når konjunkturene viser tegn til negativt omslag, og «bremse farta» når økonomien igjen oppnår normal veksttakt eller høyere.
Måten man gir fart er ved å bevilge ekstra offentlig pengebruk, enten i form av investeringer, skattekutt, økonomiske tilskudd, eller andre positive incentiver som skal motivere kapitaleiere til å ta risiko ved å etablere nye arbeidsplasser i en mer risikabel tid. Når man skal bremse opp, så skal man ta bort de positive incentivene, og etterhvert innføre negative incentiver for vekst (skatt, avgift og regulering) slik at den økonomiske veksten jevnes ut og blir mest mulig stabil. Sentralbanken har som delmål for pengepolitikken at inflasjonen (et mål på vekst) skal være på mellom 2 og 2,5% per år. Tilsvarende mål er ikke definert for finanspolitikken, men det hadde muligens vært fornuftig.

Vel, vel, tilbake til LO’s stryk-besvarelse i grunnkurs samfunnsøkonomi. LO mener altså i sin kritikk at regjeringen bør ansatte flest mulig mennesker i det offentlige fordi dette gir raskest utslag i arbeidsledigheten i dag. Hva er feil med dette? Vel, når man benytter ansettelser i det offentlige for å «gi fart» i økonomien, så følger det naturligvis at så snart den økonomiske veksten tar seg opp igjen, og bremsen skal på, så må disse ansettelsesforholdene opphøre. Hvis man tar en veldig rask titt i arbeidsmiljølovens regler for saklig oppsigelse, så er ikke god økonomi en saklig oppsigelsesgrunn, og dermed får man ikke «tatt foten av pedalen». Resultatet er at dersom man benytter offentlige ansettelser som et stimuli i nedgangstider, så gir man seg selv ekstra store problemer ved neste konjunkturomslag fordi man har kjørt økonomien med for stor fart frem mot neste konjunkturomslag.
Dette må vi forvente at ledelsen i LO vet og forstår! Vi må også forvente at de viser denne kunnskap og forståelse gjennom forsvarlig kommunikasjon, selv i valgår.

Selvsagt er ikke dette et argument for å privatisere alle offentlige tjenester. Økonomien trenger at en fast andel er stabil (offentlige tjenester). Dette kan være skole, politi, forsvar, redningstjenester, departementer, kommuner og så videre. Så er det naturlig at offentlige institusjoner kjøper tjenester av private aktører. For eksempel rengjøring, drift og vedlikehold av bygg, noen undervisningstjenester, noen helsetjenester, bygging av veier og jernbane og så videre.
Politikerne, uavhengig av om de er konservative, liberale eller sosialister, må sikre en stabil økonomi. For mye av det ene er like galt som for mye av det andre.. Kombinasjonen av grunnleggende verdivalg og økonomisk forståelse må danne grunnlag for prioriteringene (hva skal man gjøre mer av, og hva skal man gjøre mindre av) og det må holdes sammen med vurderingen av om den økonomiske utviklingen (konjunkturutviklingen) til enhver tid gir rom for det omfanget man ønsker av det man ønsker.
Hvis du har lyst å reise på ferie, så må man normalt velge bort noen ting man ellers ville unnet seg. Sånn er det også i politikken

Share

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.