Alle skal med – Hva med A3 barna?

Stortingsvalget er over – godt er det… Det var utrolig mye tøv og skrøner under valgkampen, så mye at jeg og mange andre ikke gadd å følge med til slutt.

Arbeiderpartiet benytter valgspråket «Alle skal med». Dette valgspråket gnager meg litt kjenner jeg.. Hvorfor skal alle med? og hva betyr det egentlig?
Hva betyr det for de barna som når de starter på skolegangen ikke er helt modne? Hva betyr det for de barna som ikke er helt A4?
Hva med dem som er litt «A3» eller «A5»?

Jeg våger den påstand at mange av barna som begynner på skolen er en del utenfor A4-malen. De er ikke helt skolemodne, eller de mister fort interessen og «faller av». Jeg ser det på egne og andres barn. Skolen er gøy de første par dagene, og så svinner liksom gløden litt etterhvert som hverdagen og hverdagsrutinene setter seg.
Det er noen unger som ikke har lært å oppføre seg i barnehagen, noen er ikke er helt A4, og de ødelegger for resten. Ikke av vond vilje kanskje, men av manglende evne. Hva skal en liten gutt med «mark i ræva» gjøre når skoletimene blir kjedelige? I barnehagen kunne han gå ut å leke, der er det langt flere voksne per barn enn det er i klasserommet på skolen. Hjemme så kan han kanskje skrike seg til viljen sin, kanskje han er den relle sjefen hjemme til og med.
På skolen forsøker han selvfølgelig de strategi han har erfaring med hjemmefra og fra barnehagen. I tillegg tester han (eller hun) ut nye. Kanksje bare gå ut av klasserommet, kaste penalet til eleven ved siden av rundt i klasserommet, sitte å rope og synge for å overdøve læreren.. Det er mange alternativer, – tro ikke at unger ikke gjør sånt. Og tro heller ikke at alle lærere er sjefen i klasserommet. Det er svært mange lærere som ikke har lært å være den myndige lederen i klasserommet – som ikke har lært å ta kontrollen og sikre et stille, rolig og vennlig klassemiljø. Det er mange lærere som overkjøres av elevene selv i småskolen.

Hva gjør det med læringsmiljøet for de andre elevene i klassen?

Hjelper det å etterutdanne læreren innen fagene når elevene er utagerende? Når elevene løper ut av klasserommet eller ligger under kateteret og nekter å komme ut? eller skravler i vei med eleven ved siden av uten å høre et ord av det læreren sier?

Hva med de elevene som av en eller annen grunn ikke klarer, ikke evner å delta i klasserommet på en normal måte? – Det er fryktelig mange av dem rundt omkring i skolene i dag. Men det er ikke meningen at vi skal snakke om dem. Vi skal ikke snakke om dem, fordi disse ungene er fryktelig ressurskrevende å få kontroll på. Vi kan ikke måle dem, eller dokumentere dem uten å sykeliggjøre dem.
PPT og BUP vil egentlig ikke ta i dem, fordi de har ikke ressurser til å ta seg av dem de heller. Det betyr at læreren som i utgangspunktet kun ha 2 minutter per elev per skoletime, – før de har begynt å undervise, også skal oppdra, de skal korrigere adferden til, og dokumentere «avvikene» for alle disse barna som ikke er A4. Hva blir det igjen av tid til å undervise etter all tiden som går med til å få det noenlunde rolig i klasserommet? Kanksje 1 minutt per elev? Da har læreren enda ikke kommet så langt at elevene har kunnet stille spørsmål eller på annen måte avslørt hvor mye av pensum de har fått med seg.

Jeg er oppriktig bekymret for småskolen. Når barna begynner i 4 klasse, og over halvparten av klassen ikke kan lese eller skrive, da har skoleNorge et problem vi ikke kan måle oss til med nasjonale prøver, eller løse med å avskilte erfarne lærere.

Løsningen er, tror jeg å gjøre flere ting samtidig; Vi må etablere et stort antall spesialskoler til de barna som ikke fungerer i enhetsskolen. Vi må ha langt færre elever per klasse slik at det blir mulig for lærerne å gi tilstrekkelig undervisning til hver enkelt slik at idéen om individuelt tilpasset opplæring blir noe mer enn en fancy «catch frase». Vi må tilby etterutdanning i enkeltfag til lærerne på skolene der de arbeider, enten via nettstudier eller med korte kurs/samlinger slik at de ikke må reise til en høyskole langt i fra hjemsted. Lærerne har nemlig også egne barn som må hentes i barnehage og småskolen, og det er ikke praktisk mulig for alle lærere å ta etterutdanning i dagens regime.

Det er synd å si det, men politikerne som utformer skolepolitikken sitter, alle som én, alt for langt unna skolehverdagen til barna. De har rett og slett ikke peiling på hva som er realitetene. De kan umulig få del i realitetene, for når vi hører i media hva de sier og snakker om av tiltak, så er det åpenbart at tiltakene er tilpasset et annet sett med problemer enn de som oppleves i dagens skoler i landet vårt. Og dette gjelder samtlige partier – de har rett og slett ikke peiling, noen av dem.

Share