Trump og Fake News

Fantastisk artig å lese Donald Trumps stadige beskyldninger om at media publiserer usannheter. Trump har tydeligvis vanskelig for å akseptere at hans løgner ikke gjenfortelles av journalister.

Riktignok er det en del journalister som ikke gjør gode faktasjekker før de publiserer, og det fins journalister som er mer opptatt av forsideoppslag enn fakta. VG har gitt oss en del eksempler i det siste; Trond Giske videoen, der Giske er dum nok til å stille opp på en video dansende med en ung dame, og påstandene om at Bertheussen (Waras samboer) var uvitende om den omfattende videoovervåking som PST hadde iverksatt etter alle anslagene mot eiendommen deres.

Donald Trump har helt sikkert rett i at det fins flere dårlige journalister enn de som nylig har sluppet til i VG, men med alle de påviste løgnene som Donald Trump beviselig stadig kommer med, så er det mildt sagt latterlig å høre hans angrep på media med anklager om Fake News

Share

Alle skal med – Hva med A3 barna?

Stortingsvalget er over – godt er det… Det var utrolig mye tøv og skrøner under valgkampen, så mye at jeg og mange andre ikke gadd å følge med til slutt.

Arbeiderpartiet benytter valgspråket «Alle skal med». Dette valgspråket gnager meg litt kjenner jeg.. Hvorfor skal alle med? og hva betyr det egentlig?
Hva betyr det for de barna som når de starter på skolegangen ikke er helt modne? Hva betyr det for de barna som ikke er helt A4?
Hva med dem som er litt «A3» eller «A5»?

Jeg våger den påstand at mange av barna som begynner på skolen er en del utenfor A4-malen. De er ikke helt skolemodne, eller de mister fort interessen og «faller av». Jeg ser det på egne og andres barn. Skolen er gøy de første par dagene, og så svinner liksom gløden litt etterhvert som hverdagen og hverdagsrutinene setter seg.
Det er noen unger som ikke har lært å oppføre seg i barnehagen, noen er ikke er helt A4, og de ødelegger for resten. Ikke av vond vilje kanskje, men av manglende evne. Hva skal en liten gutt med «mark i ræva» gjøre når skoletimene blir kjedelige? I barnehagen kunne han gå ut å leke, der er det langt flere voksne per barn enn det er i klasserommet på skolen. Hjemme så kan han kanskje skrike seg til viljen sin, kanskje han er den relle sjefen hjemme til og med.
På skolen forsøker han selvfølgelig de strategi han har erfaring med hjemmefra og fra barnehagen. I tillegg tester han (eller hun) ut nye. Kanksje bare gå ut av klasserommet, kaste penalet til eleven ved siden av rundt i klasserommet, sitte å rope og synge for å overdøve læreren.. Det er mange alternativer, – tro ikke at unger ikke gjør sånt. Og tro heller ikke at alle lærere er sjefen i klasserommet. Det er svært mange lærere som ikke har lært å være den myndige lederen i klasserommet – som ikke har lært å ta kontrollen og sikre et stille, rolig og vennlig klassemiljø. Det er mange lærere som overkjøres av elevene selv i småskolen.

Hva gjør det med læringsmiljøet for de andre elevene i klassen?

Hjelper det å etterutdanne læreren innen fagene når elevene er utagerende? Når elevene løper ut av klasserommet eller ligger under kateteret og nekter å komme ut? eller skravler i vei med eleven ved siden av uten å høre et ord av det læreren sier?

Hva med de elevene som av en eller annen grunn ikke klarer, ikke evner å delta i klasserommet på en normal måte? – Det er fryktelig mange av dem rundt omkring i skolene i dag. Men det er ikke meningen at vi skal snakke om dem. Vi skal ikke snakke om dem, fordi disse ungene er fryktelig ressurskrevende å få kontroll på. Vi kan ikke måle dem, eller dokumentere dem uten å sykeliggjøre dem.
PPT og BUP vil egentlig ikke ta i dem, fordi de har ikke ressurser til å ta seg av dem de heller. Det betyr at læreren som i utgangspunktet kun ha 2 minutter per elev per skoletime, – før de har begynt å undervise, også skal oppdra, de skal korrigere adferden til, og dokumentere «avvikene» for alle disse barna som ikke er A4. Hva blir det igjen av tid til å undervise etter all tiden som går med til å få det noenlunde rolig i klasserommet? Kanksje 1 minutt per elev? Da har læreren enda ikke kommet så langt at elevene har kunnet stille spørsmål eller på annen måte avslørt hvor mye av pensum de har fått med seg.

Jeg er oppriktig bekymret for småskolen. Når barna begynner i 4 klasse, og over halvparten av klassen ikke kan lese eller skrive, da har skoleNorge et problem vi ikke kan måle oss til med nasjonale prøver, eller løse med å avskilte erfarne lærere.

Løsningen er, tror jeg å gjøre flere ting samtidig; Vi må etablere et stort antall spesialskoler til de barna som ikke fungerer i enhetsskolen. Vi må ha langt færre elever per klasse slik at det blir mulig for lærerne å gi tilstrekkelig undervisning til hver enkelt slik at idéen om individuelt tilpasset opplæring blir noe mer enn en fancy «catch frase». Vi må tilby etterutdanning i enkeltfag til lærerne på skolene der de arbeider, enten via nettstudier eller med korte kurs/samlinger slik at de ikke må reise til en høyskole langt i fra hjemsted. Lærerne har nemlig også egne barn som må hentes i barnehage og småskolen, og det er ikke praktisk mulig for alle lærere å ta etterutdanning i dagens regime.

Det er synd å si det, men politikerne som utformer skolepolitikken sitter, alle som én, alt for langt unna skolehverdagen til barna. De har rett og slett ikke peiling på hva som er realitetene. De kan umulig få del i realitetene, for når vi hører i media hva de sier og snakker om av tiltak, så er det åpenbart at tiltakene er tilpasset et annet sett med problemer enn de som oppleves i dagens skoler i landet vårt. Og dette gjelder samtlige partier – de har rett og slett ikke peiling, noen av dem.

Share

Statsministeren nekter å kommentere Kina og Liu Xiaobo

Dagbladet forsøker å lage en sak av at statsminister Solberg nekter å kommentere Kina og fredsprisvinner Liu Xiaobo. Fredsprisvinneren har blitt rammet av uhelbredelig kreft, og nå går medlemmer av Ap, TorbjørnJaglands kamerater, ut og kaller Solberg feig nr hun ikke vil dysse ned saken i norske medier.

Av alle de tåpelige sakene som har kommet opp i valgkampen, så må dette være noe at det dummeste. Regjeringen Solberg har klart å ta Jaglands føtter ut av Kinasalaten, og har fått til en normalisering i forholdet til Kina etter Jaglands famøse og totalt idiotiske fredspristildeling. Jeg føler meg ganske trygg på at det var, og er, svært mange alternative kandidater til fredsprisen, og jeg har vanskelig med å forsvare Jaglands valg av både Obama og Xiaobo som prisvinnere. Tildelingen til Obama var så himmelfallent idiotisk at jeg har ikke ord, og Jagland måtte forstå risikoen han påførte Norge da Xiaobo fikk prisen.
Nå vil mange stikke nesen i været å si at Nobels fredspris er en ikke-politisk pris som tildeles uavhengig av hva politikerne våre mener, og de har helt rett i prinsippet om at en slik pris bør tildeles uten hensyn til Norge. Problemet er bare at Nobelkomiteen i Norge er stappfull av politikere, og det i et bittelite land der alle med politisk innflytelse går i middagsselskap til hverandre. Man må enten være usedvanlig naïv eller stokk dum for å tro at resten av verden anser tildeling av prisen som uavhengig av det politiske klima i Norge.

Dagbladets forsøk på å lage en sak av dette, og Arbeiderpartiets forsøk på å lage en valgkampsak av dette, er så uansvarlig og demonstrerer en total mangel på forståelse for viktigheten for Norge av at denne saken forblir et ikke-tema, at det er nærmest ufattelig. Tilsynelatende er det kun Dagbladet som ikke evner å forstå, eller ikke vil forstå statsministerens og UDs ekstremt tydelige svar «vi kommenterer ikke Kinaspørsmål på nåværende tidspunkt». Det svært naturlige kontrollspørsmålet «hvorfor ikke?» som de aller fleste med intellekt noe over dørterskelen stilltiende stiller seg selv, seg ut til å være totalt fjernt for avisen Dagbladets politiske redaksjon.

 

Share

Forbrukerrådet og solkrem

Forbrukerrådet har i år som tidligere år testet årets solkremer. Testen består i at forbrukerrådets folk går ut i butikker og apotek og kjøper solkrem fra butikkhyllene, på samme måte som du og jeg gjør. Etter at solkremene er kjøpt inn, setter forbrukerrådet seg ned og leser innholdslisten som produsentene har trykket på emballasjen.

I år som i fjor, og året før der, og året før der.. og så videre, sjekker ikke forbrukerrådet om solkremene har den beskyttende effekten vi ønsker oss når vi smører oss inn med dyr solkrem. De undersøker utelukkende om innholdslisten inneholder Parabener, stoffer som finnes på en liste over mulig skadelige stoffer.

Jeg skal ikke gi meg ut for å besitte dybdekunnskap på dette feltet selv, men jeg arbeider hos en apotekkjede.. Apotek, og apotekkjedene har massevis av farmasøyter, kvalitets- og produktansvarlige. De er svært strengt regulert fra myndighetene, og produkters innhold er blant de tingene som er regulert. Det er i dag ikke ulovlig å benytte parabener i (sol)krem. Parabener har faktisk vært benyttet som konserveringsmiddel i minst 50 år, og det er ingen som har klart å vise sammenheng mellom bruk av parabener i de mengdene som benyttes i kremer og helseutfordringene som Forbrukerrådet skremmer oss med.
Forbrukerrådet viser til at forskjellige institusjoner anbefaler å kutte ut bruk av parabener fordi de kan være skadelige. Det Forbrukerrådet ikke skriver, og nå siterer jeg noen av farmasøytene hos min arbeidsgiver, er at da man testet parabener, så gjorde man forsøk på rotter (ikke mennesker), og med doser på mer enn 400 ganger mer enn det som benyttes i solkremer i dag. Disse testene ga den gang skader på rottefostre av hankjønn.
Nå er det ganske velkjent at mennesker og rotter ikke er samme art, og det har i dyreforsøk mange ganger blitt vist forskjellige resultater på dyr og mennesker. Det er betimelig å huske på at parabener er tillatt brukt i produkter både til barn og voksne, både i Norge og i det enda strengere EU.

Det er faktisk slik at solkremer som ikke inneholder parabener oftere gir allergiske reaksjoner enn de kremene som gjør det.

Når Forbrukerrådet velger å gjennomføre og publisere slike tester så er det i mine øyne rett og slett uetisk å ikke samtidig opplyse forbrukerne om at det ikke er bevist noen medisinsk sammenheng, stoffene er lovlige, dosene av stoffene er svært lave. Det er også slik at dersom produsentene av solkremer hadde funnet et alternativ som var bedre og/eller tryggere, så hadde de selvsagt erstattet parabener med dette alternative stoffet. Det ville gitt dem et konkurransefortrinn.

Det er verdt å huske på at når Forbrukerrådet tester på den måten de gjør, så ignorerer de fagmyndigheter, helsefaglig kompetanse, lovverk og reguleringer, og de fokuserer ensidig på gamle forskningsresultater fra dyreforsøk der man har brukt ekstreme mengder over lang tid.

Hvis du spør noen i apotekbransjen som kan noe om solkremer, så vil de fortelle at testen er tull – Parabenene gjør at solkremen holder seg lenger, den får en god konsistens. Blant solkremene Forbrukerrådet har underkjent, er noen av solkremene som gir desidert best solbeskyttelse. Norge er et av landene i verden som har størst forekomst av melanoma, eller føflekkreft, og når Forbrukerrådet publiserer så ekstremt dårlige råd til forbrukerne, så bør Legemiddelverket eller Folkehelseinstituttet på banen for å irettesette dem offentlig.

Avisene, i sin iver etter å finne oppslag som selger, omtaler denne testen uten samtidig å informere om at en samlet apotekbransje hvert år kritiserer eller rettere sagt slakter disse testene. Det kunne Forbrukerrådet godt informert om også..

Her finner du testen fra 2017
Her finner du testen fra 2016
Her finner du testen fra 2015
Her finner du et svar fra en farmasøyt fra 2015

Share

USA trekker seg fra Parisavtalen

OK, «Katta er ute av sekken». USAs president Donald Trump A.k.a. Donald Dumb, har besluttet at USA ikke lenger skal være tilknyttet Parisavtalens delmål om reduksjon i utslipp av blant annet CO2. Hensikten med målene er å sikre at gjennomsnittstemperaturen på jorden ikke skal stige til nivåer som medfører hugersnød og enorm migrasjon som følge av en fremtidig klode.

Hva betyr det i praksis at USA trekker seg fra avtalen?

Vel, dersom EU og Kina fortsetter eller styrker sitt engasjement for å nå målene i avtalen, så betyr det ikke så mye for miljøet globalt. USA kan øke sin produksjon av olje, gass og kull for innenlandsk forbruk, men i realiteten så vil eksportmulighetene være begrensede. Hvorfor? Fordi landene som eventuelt kjøper disse råvarene enten må kjøpe klimakvoter for å kunne bruke dem, eller må kutte tilsvarende utslipp innenfor andre områder i sine land. Dette vil gjøre det mindre interessant for resten å verden å kjøpe miljøskadelige produkter produsert i miljøfienden USA. Den økonomiske og globale miljøeffekten av dette vil derfor sannsynligvis bli kortvarig.

Det mer sørgelige ved dette, er at Donald Dumb, gjennom dette, sikrer sitt ettermæle som den presidenten som muliggjorde at USA kan bli «Great Again». Neste president som USAs valgsystem tillater makten, vil få en enorm oppgave med å gjennopprette USAs status som en seriøs aktør i det politiske landskap. Vi får håpe og tro at det ikke tar for lang tid før president Dumb oppdager at han ikke kan drive en nasjon på samme arrogante og bøllete vis som han kan drive et stort konsern. Et stort konsern med markedsmakt kan true, bølle, og tvinge sine kunder, leverandører og partnere til å gjøre som de vil så lenge konsernet har en sterk posisjon. Sånn er det ikke i stor-politikken. I stor-politikken er allianser, muntlige, skriftlige og stilltiende avtaler limet som binder partene sammen og gjør at man gjennom gjensidig respekt og felles mål, oppnår det man ønsker. Det kan ta lang tid – mye lenger tid enn i business, men spillereglene for å komme fram til målene er vesentlig annerledes. Det er derfor politikere skal ligge unna business, og businessfolk skal ligge unna politikk. Araber hester og hvithaier er suverene på hver sin arena, men de har ikke kjangs til å konkurrere mot hverandre på en og samme arena.

Å trekke seg fra Parisavtalen er desverre, sannsynligvis, bare ett av flere store tilbakesteg President Dumb har planlagt for dagens eneste reelle supermakt, USA. Eller, rettere sagt, den forhenværende supermakten USA. I løpet av kort tid, vil EU og/eller Kina overta rollen, og USA rykke tilbake til et appendix, eller en fotnote om enda en stor makt som lot seg selv gå til grunne da politikerne fikk styre demokratiet for lenge uten korreks fra borgerne.
Jeg tipper at USA vil trekke seg mer og mer tilbake fra resten av verden, fordi President Dumb ikke forstår verdien og nytten av utenrikspolitikk. I stedet for politisk samarbeid gjennom ambassader og avtaler, så kommer vi til å se økt militært nærvær, flere konflikter osv, fordi tosken med det stygge håret ikke forstår at bruken av militærmakt, er «continuation of politics, by other means», som Von Clausewich skrev. Han mente naturligvis ikke at når ens utenrikspolitiske forståelse tar slutt, da skal man deployere soldater, men han mente at når man ikke lenger klarer å ha dialog om problemer og problemløsning, ja da tar generalene over, og liv går tapt.

Det er synd å si det, men President Dumb, er den som åpner muligheten for å gjøre Amerika Great Again, men det skjer først etter at han er ute av det Hvite hus. God natt, Amerika!

Share

Omskjæring, – hvor går grensen for det prinsipielle?

Det har blitt rabalder etter at FrPs landsmøte vedtok å arbeide for å forby omskjæring av guttebarn. Både muslimer og jøder praktiserer omskjæring av guttebarn, men ettersom jødene mener at et ikke-omskjært guttebarn ikke kan forenes med sin gud, så blir det bråk. Forkjemperne for å fortsette å skjære i babyer beskriver et forbud mot omskjæring som et forbud mot jødedom, og drar paralleller til den sjikane jødene ble utsatt for før og etter verdenskrigene. Enkelte drar til og med holocaust inn i diskusjonen.

Hele den delen av verden som vi i dag kaller vesten lider fortsatt av ekstreme samvittighetskvaler for den behandling jødene fikk før og etter krigen. Etter at konsekvensene av holocaust ble kjent, så har disse samvittighetskvalene blitt til et varig kollektivt mén som gjør at vi ikke kan tenke på jødene som noe annet enn ofre for grusomhet i alle sammenhenger.
Det er ikke slik at jødene er ofre lenger. De få gjenlevende som opplevde nazismen holocaust eller kommunistenes tilsvarende praksis (noe de fleste i vesten velger å se bort fra) bør selvsagt fortsatt ha vår sympati. Men – det er ikke slik at din og min generasjon kan lastes for den behandling våre besteforeldre utsatte jødene for.
Det må være tillatt for vår generasjon å åpne en diskusjon om en prinsipiell holdning til ikke-medisinske inngrep i menneskekroppen utført overfor noen som ikke er i stand til å gi sitt informerte samtykke.

Det er selvsagt slik at foreldre må kunne gi samtykke til inngrep på egne barn av har ikke-medisinsk art. Det kan være snakk om korrigerende inngrep som hjelper barna uten at inngrepet er medisinsk nødvendig. Kosmetiske inngrep, som utbedring av hareskår er ett eksempel, og det er mange flere. Det er like selvsagt at samfunnet som helhet må kunne foreta en prinsipiell diskusjon om rammene for hvilke typer inngrep som skal være tillatt. Det diskuteres til tider aldersgrenser for hull i ørene, tannregulering, fjerning av mandler og så videre. Inngrep som regnes som mindre, og som ikke er medisinsk nødvendig. Noen slik inngrep er sammenlignbare med inngrepet som foretas på spede guttebarn av forskjellig religiøs fremtidig tilknytning. Babyene selv er ikke veldig troende, og at et snitt i huden skal gi etnisk tilhørighet skjønner de fleste er tøv.

Hva er konsekvensen av å møte en eventuell diskusjon om rammene for omskjæring av guttebarn med påstand om at et forbud utgjør et forbud mot praktisering jødedom i vårt land? Hvilke holdninger og ideologiske strømninger er det som tar til seg slikt tullprat som gyldige argumenter i en diskusjon?  Når Civitas Bård Larsen, en klok og utdannet mann presenterer disse argumenter i gårsdagens VG, så utøver han, uten å forstå det selv, en nidgjerning overfor de jødene han ønsker å hjelpe. Han forsøker å drepe diskusjonen og gjennom det så hjelper han de som vil jødene ondt.

Det er mer enn 70 år siden krigen og slutten på holocaust, kommunistene fortsatte sine overgrep mot jødene en stund til, men i det store og det hele, så er det på tide å si at overgrep og diskriminering mot jøder er et tilbakelagt kapittel i vår del av verden. Det må være lov å ta en prinsipiell diskusjon om omskjæring av guttebarn på samme måte som vi må kunne diskutere om, og hvilke, ikke-medisinsk nødvendige inngrep skal være tillatt. Det å si at vi ikke skal kreve en reformasjon av jødenes dogmer er også bare tull. Vi lever i en sekulær stat, og det er ikke prester eller religiøse ledere som definerer våre lover og regler, – heldigvis. Vi krever at muslimer som lever i Norge skal innordne seg våre lover og regler fremfor streng tolkning av deres religiøse tekster. Det samme krever vi av alle religioner, og det er ingen grunn til å unnta jøder fra disse kravene. Gjennom å likestille motarbeider vi diskriminering. Det gjelder innen alle områder av samfunnet, etnisitet, religion, kjønn, hudfarge, seksuell legning og så videre..

Jeg har ingen sterke, knapt nok noen, synspunkter på hvorvidt omskjæring av gutter bør være tillatt eller forbudt, men jeg er overbevist om at åpen, ærlig og sannferdig diskusjon om alle sider av samfunnet vårt hjelper oss å beholde demokrati, likeverd og enhet som nasjon. Tåkeprat og tøv skader dette.

 

Share

«Mye, vil ha mer» – landbruksoppgjøret

Nå er det igjen tid for landbruksoppgjør. Dette er en meget pussig greie, om noen skulle finne på å spørre meg..

Bønder regnes som næringsdrivende. De nyter blant annet godt av avskrivningsregler og sånt som næringsdrivende har. Det vil si at hvis de kjøper seg en 4-hjuling, så kan de redusere skatten sin med en andel av 4-hjulingens kjøpesum i flere år.

I tillegg til å være næringsdrivende, hvilket vil si at man driver sitt eget selskap eller sin egen bedrift, så mottar bøndene enorme subsidier, og varene de produseres beskyttes mot utenlandsk konkurranse med toll.
De har egne interesseorganisasjoner som eier bøndenes kunder (Tine, Gilde, Prior, osv..) og de mottar driftsstøtte fra staten. Store (i norsk målestokk) bruk mottar litt mer penger enn de mindre brukene.

Veldig mange norske gårdsbruk er så små at bøndene som drifter dem kun arbeider deltid på egen gård. I tillegg til arbeidet som bonde, har svært mange fulltidsjobb i en annen næring. Jobben som gårdbruker er for mange nærmest en tidkrevende hobby.

Jeg har også et eget foretak. Det er bittelite, så lite at det ikke går an å leve av det, så jeg har en fulltidsjobb i en annen næring «ved siden av», omtrent som bøndene. Selskapet er etablert i distriktsNorge, men jeg mottar ikke en eneste krone i statsstøtte. Jeg vil også ha statsstøtte for å drive egen virksomhet med så liten økonomisk verdi at det er å regne som en hobby. Hvem vil gå sammen med meg og etablere en interesseorganisasjon tilsvarende Bondelaget? Når vi har organisert oss, så krever vi driftstilskudd, tollvern, subsidier, ekstra gode avskrivningsregler, spesielle regler for eiendomstaksering for å få lav eiendomsskatt og mer til..
Bønder kan for eksempel bygge nær hva som helst på eiendommen sin bare de kaller det driftsbygning, og det ser ut som en sånn, uten å følge de byggesøknadsprosessene som gjelder for alle oss andre. Det spiller ingen rolle om bruket er i drift. Bor du på et gårdsbruk, ja så har du mange av godene. Sånn vil jeg også ha det

Hvis bøndene får, så skal jeg også! Det er en uakseptabel forskjellsbehandling når bønder med så liten gård at den ikke er drivverdig får tilskudd hvis ikke jeg får tilsvarende støtte til min ikke-drivverdige virksomhet.

Det finnes noe sånt som 150 000 gårdsbruk i Norge, av dem er ca 40 000 i drift. De andre ligger brakk. De er så små at eierne ikke gidder å gjøre arbeidet som skal til for å få statstilskudd. Regjeringen, denne og tidligere, har forsøkt å tvinge bøndene til å slå sammen de minste gårdsbrukene til litt større enheter slik at en litt større del av arealet gårdsbrukene tar opp kommer i drift. Dette motsetter bøndene seg, – det ville jeg også gjort om jeg hadde et gammelt gårdsbruk som fritidsbolig og nøt godt av en masse fordeler uten å måtte bale med å ha gårdsdrift på eiendommen min.

Det er ikke urimelig med en debatt basert på nøytrale fakta om tilstanden i norsk landbruk, slik at fellesskapets midler ikke unødvendig brukes til å forfordele noen få tusen familier som har klart å slå kloa i et gammelt gårdsbruk. Det er lov å ta en diskusjon om det er riktig å bruke penger på å betale bønder for å være bønder basert på hvor stort areal gårdsbruket de eier har, eller om pengene skal brukes på å bygge gode veier eller til såkornfond for gründervirksomhet, eller til å betale for helsetjenester til syke og gamle.

Bøndene selger jaktrettigheter, og krever derfor avskyting av rovdyr som kan komme til å spise på viltet. I stedet for å passe på dyrene sine så slipper de dem på utmarksbeite der de ramler og knekker beina. Veterinærtilsyn er vanskelig når man ikke vet at dyra er skadet. Når høsten kommer og bonden skal sende dyra til slakting, så finner de kanskje skrotten av en sau som har sultet ihjel etter å ha ramla i skogen eller fjellet. Veien er svært kort til å kreve rovdyrerstatning som du og jeg betaler for, men vi må ikke finne på å kreve at bøndene som mottar disse erstatningene gjeter eller gjerder inn dyra sine. Vi skal betale, smile og holde kjeft..

Share

LO stryker i grunnkurs samfunnsøkonomi

LO’s påtroppende leder utviser kritikkverdig kunnskap om helt elementær samfunnsøkonomi når han i VG 15. april kritiserer regjeringens næringslivspolitikk. Det er selvsagt OK å mene at regjeringen bør prioritere annerledes, men det er ikke der LO’s Hans Christian Gabrielsen går i baret.

LO har brukt tall fra SSB og funnet ut at dersom man istedet for å gi skattelettelser ansatte folk i stat og kommune for de samme pengene, så ville flere mennesker vært i arbeid.
La oss ikke dvele ved argumentet at mange av de som er ledige i «oljå» faktisk ikke ønsker å jobbe i en annen næring, for ikke å snakke om i det vesentlig lavere betalte offentlige..
Problemet med argumentene til LO er at de demonstrerer en total mangel på helt grunnleggende kompetanse innen samfunnsøkonomi.

Det har seg slik at deler av økonomien er utsatt for et negativt konjukturomslag (nedgangsperiode). Dette er en helt vanlig (og til tider alvorlig) mekanisme i økonomien, og henger ofte sammen med overinvesteringer og feilinvesteringer i tidligere år. Også denne gangen.
Det er den til enhver tids sittende regjerings ansvar å ta hensyn til konjunkturene og deres utvikling når de planlegger sin finanspolitikk og legger den frem for Stortinget. Det er likeledes det til enhver tid sittende Stortings ansvar å ta hensyn til konjunkturenes utvikling når de både behandler budsjetter, diskuterer eventuelle prioriteringer eller fremlegger forslag i enkeltsaker. Finanspolitikken er et av de aller viktigste virkemidlene for å jevne ut konjunktursvingningene. Dette gjøres ved å «gi fart» når konjunkturene viser tegn til negativt omslag, og «bremse farta» når økonomien igjen oppnår normal veksttakt eller høyere.
Måten man gir fart er ved å bevilge ekstra offentlig pengebruk, enten i form av investeringer, skattekutt, økonomiske tilskudd, eller andre positive incentiver som skal motivere kapitaleiere til å ta risiko ved å etablere nye arbeidsplasser i en mer risikabel tid. Når man skal bremse opp, så skal man ta bort de positive incentivene, og etterhvert innføre negative incentiver for vekst (skatt, avgift og regulering) slik at den økonomiske veksten jevnes ut og blir mest mulig stabil. Sentralbanken har som delmål for pengepolitikken at inflasjonen (et mål på vekst) skal være på mellom 2 og 2,5% per år. Tilsvarende mål er ikke definert for finanspolitikken, men det hadde muligens vært fornuftig.

Vel, vel, tilbake til LO’s stryk-besvarelse i grunnkurs samfunnsøkonomi. LO mener altså i sin kritikk at regjeringen bør ansatte flest mulig mennesker i det offentlige fordi dette gir raskest utslag i arbeidsledigheten i dag. Hva er feil med dette? Vel, når man benytter ansettelser i det offentlige for å «gi fart» i økonomien, så følger det naturligvis at så snart den økonomiske veksten tar seg opp igjen, og bremsen skal på, så må disse ansettelsesforholdene opphøre. Hvis man tar en veldig rask titt i arbeidsmiljølovens regler for saklig oppsigelse, så er ikke god økonomi en saklig oppsigelsesgrunn, og dermed får man ikke «tatt foten av pedalen». Resultatet er at dersom man benytter offentlige ansettelser som et stimuli i nedgangstider, så gir man seg selv ekstra store problemer ved neste konjunkturomslag fordi man har kjørt økonomien med for stor fart frem mot neste konjunkturomslag.
Dette må vi forvente at ledelsen i LO vet og forstår! Vi må også forvente at de viser denne kunnskap og forståelse gjennom forsvarlig kommunikasjon, selv i valgår.

Selvsagt er ikke dette et argument for å privatisere alle offentlige tjenester. Økonomien trenger at en fast andel er stabil (offentlige tjenester). Dette kan være skole, politi, forsvar, redningstjenester, departementer, kommuner og så videre. Så er det naturlig at offentlige institusjoner kjøper tjenester av private aktører. For eksempel rengjøring, drift og vedlikehold av bygg, noen undervisningstjenester, noen helsetjenester, bygging av veier og jernbane og så videre.
Politikerne, uavhengig av om de er konservative, liberale eller sosialister, må sikre en stabil økonomi. For mye av det ene er like galt som for mye av det andre.. Kombinasjonen av grunnleggende verdivalg og økonomisk forståelse må danne grunnlag for prioriteringene (hva skal man gjøre mer av, og hva skal man gjøre mindre av) og det må holdes sammen med vurderingen av om den økonomiske utviklingen (konjunkturutviklingen) til enhver tid gir rom for det omfanget man ønsker av det man ønsker.
Hvis du har lyst å reise på ferie, så må man normalt velge bort noen ting man ellers ville unnet seg. Sånn er det også i politikken

Share

Billigere drivstoff på landet

Ap og Sp kritiserer regjeringen for å likebehandle by og land når det gjelder miljøavgifter (les: straff for forurensning).

Sp opplever en sterk vekst for tiden, utvilsomt I forbindelse med regjerings reformarbeid og totalt manglende evne til å begrunne disse. Vi kan nevne I fleng; ulvebråket, nærpoliti-, HV, sykehusreform, kommunereform, og så videre..

Ap ser sitt snitt til å «ri på Sp-bølgen» og kaster seg på kritikken I åpenbar brunnese-smiskestil.

De siste dagene har Sp med Ap prestert å kreve differensierte drivstoffavgifter mellom by og land, fordi de ekstra miljøavgiftene som er lagt til drivstoff er kostbart for de som ikke har noen alternativer til bruk av bil. Begge partiene var tilhengere av økte miljøavgifter på drivstoff da dette ble behandlet I Stortinget. Nå ser de på muligheten til å differensiere prisene fordi forurensning ikke er like kritisk I spredt bebodde landkommuner som I tett bebodde bykommuner. Sp og Ap velger glatt å ignorere det elementære faktum av forurensning I luft beveger seg med vinden. De velger glatt å ignorere at skipstraffik (I stor grad et storbyfenomen, fordi havnene stort sett er nær byene) står for en stor del av luftforurensningen langs kysten.

Glemt er dagens allerede subsidiering av landkommunene når det gjelder drivstoff gjennom kravene til lik pris I hele landet, der selskapene som selger bensin og diesel ikke har anledning til å la nordlendingene betale fraktkostnadene til drivstoffet sitt selv. Vi søringan betaler ekstra for at bensinen skal koste tilnærmet det samme I hele landet. Selskapene har kun lov til å belaste fraktkostnadene fra terminalen ut til bensinstasjonene. De har ikke lov til å belaste kostnadene med å frakte drivstoffet fra sør-norge og til midt- og nordnorge.

Hvis vi tenker oss inn I neste stortingsperiode, og la oss si at Sp og Ap får regjeringsmakt. Hvordan tror vi en slik avgiftsdifferensiering vil se ut? Er det noen I dette landet som er naïve nok til å tro at Ap vil redusere avgiftene til drivstoff x antall km fra en by med 50 000 innbyggere? Det er langt mer sannsynlig at byene får en egen by-avgift I tillegg

Share