Cappelen og Jensen saken

Avisene er fulle av rettsaken mot politimannen Eirik Jensen, og jeg lurer fælt på hva i helvete statsadvokaten har tenkt på når de har latt denne saken ende opp i rettsapparatet. Grunnen til at jeg lurer er selvsagt basert på min helt egen konspirasjonsteori som jeg har klekket ut etter å ha lest noen avisingresser.

Cappelen hevder at Jensen har mottatt 8.5 millioner kroner, aktor virker ute av stand til å vise dette, men de maser om noen kontantinnskudd Eirik Jensen har gjort i diverse banker opp i gjennom årene. Disse innskuddene er selvsagt mistenkelige, men det virker foreløpig ikke som om aktor har klart fremvise ett eneste bevis for at pengene stammer fra Cappelens narkotikavirksomhet.

Og hva er greia med at Cappelen, landets antagelig minst troverdige rettsvitne er kronvitne mot superpurken Eirik Jensen?

Avisene har kommet med små hint som lett kan settes i sammenheng;

  • Jensen fikk satt fast Rasoolfamilien, og B-gjengen gikk mer eller mindre i oppløsning. B-gjengen ble svorne fiender av Jensen etter dette. Han fikk brødrene fengslet og foreldrene deres dratt inn i rettsalen og strippet hele slekta for det de måtte oppfatte som deres ære og heder. Rasoolfamilien har en kulturell bakgrunn der disse begrepene er viktig nok til å drepe for. – og de tørster etter hevn..
  • B-gjengen visste at Eirik Jensen kom til å bli pågrepet noe tid før det skjedde enda etterforskningen ble utført i største hemmelighet. Det er derfor opplagt at noen andre enn Jensen har uryddige bånd til B-gjengen (noen i Politi/påtalemyndighet)
  • Cappelen har åpenbart tystet på en god del andre kriminelle, og det skal lite fantasi til for å gjette at Jensen, og hans sjefer, har lukket øynene for noe av Cappelens virksomhet som en slags betaling for denne informasjonen. Har Jensen kjent omfanget av Cappelens virksomhet? Hvorfor skulle Cappelen gi politimannen Jensen denne informasjonen om ikke han fikk noe igjen?
  • Eirik Jensen har levd svært tett på harde kriminelle i mange år, og det skal veldig lite fantasi til for å mistenke at han gjennom denne perioden har beveget seg inn på «den mørke siden» ved noen anledninger. Dette har garantert gitt ham noen slanter med penger. Jensens sjefer og ledere har helt klart visst om dette, og de har godkjent det fordi de har tenkt at «målet helliger middelet». Målet har vært å ta de som smugler tyngre stoffer enn Cappelens hasj. De har ønsket å ta importører av kokain, heroin, amfetamin, ecstacy og drapsmenn, og det har Jensen gjort med suksess i mange år med hjelp av informasjon fra Cappelen.
  • Penger Jensen har fått som utbytte av sitt liv i gråsonen mellom politi og harde kriminelle kan han selvfølgelig ikke gi en forklaring på i rettssalen. Det vil både være inkriminerende og det vil ta fra ham all troverdighet. Påtalemyndigheten har ikke bevist at pengene kommer fra Cappelen.
  • Jensen har åpenbart hatt behov for tilgang på kontanter for å kjøpe informasjon eller betale for tjenester. Disse betalingene tåler like åpenbart ikke dagens lys eller gjennomgang fra politiets revisor. Jensen kan ikke levere kvittering når han betaler et medlem av Outlaws for informasjon om at en i Hells Angels skal bli tatt livet av. Revisor ville aldri akseptert udokumenterte utlegg, eller utlegg uten kvittering, og derfor må Jensen og andre som jobber som ham ha tilgang på kontanter «utenom regnskapene» til politiet. Dette har Jensens tidligere sjefer forstått og akseptert, mens hans nye sjefer og spesialenheten har ikke skjønt dette overhodet
  • Politiets organisering har de siste årene endret seg betydelig. De har fått et ledelseselement (PolitiDirektoratet) som er fylt opp med ledere og administratorer uten, eller med liten operativ politierfaring. Eirik Jensen er og har vært en svært ukonvensjonell og operativ politimann som ikke passer inn i ‘det nye polerte’ politiet ledet av papirflyttere. Papirflytterne har blitt hans fiender, og de har ønsket å bli kvitt ham.
  • Det er åpenbart at Jensen ikke har kunnet styre tollvesenets kontroller slik Cappelen og aktor påstår
  • Cappelen havnet i et økonomisk uføre av dimensjoner da han ble tatt, og det er åpenbart at han har mottatt trusler mot eget og hans families liv og helse. De som truer Cappelen ønsker å sette superpurken Jensen ut av spill.
  • Cappelen nekter å uttale seg om hans kriminelle nettverk, hvilket er et åpenbart problem for påtalemyndigheten. Kan årsaken være at Cappelens kontakter sletter Cappelens gjeld dersom Jensen settes fast? De har allerede satt ham ut av spill
  • Det er ikke fremsatt ett eneste håndfast bevis som forsvarer de anklager som spesialenheten har kommet med i retten. Foreløpig har de kun kommet med indisier.

For Cappelen så handler saken om å beskytte seg selv og sin familie, og det gjør han selvsagt med alle midler han kan. For påtalemyndigheten så handler denne saken om troverdighet. Dersom de ikke klarer å fremsette noen solide håndfaste bevis mot Jensen, så har de for alvor tapt all anseelse i mine øyne. Dette tror jeg gjelder svært mange andre også. Saken så langt fremstår som en skandale for påtalemyndigheten. Det virker som om de har akseptert Cappelens påstander (løgner?) som sannheter og dykket ned detaljer, og fullstendig mistet det store bildet. Har Eirik Jensen opptrådt som er blankpolert politimann som passer inn blant de nye sjefene i politidirektoratet? – selvsagt ikke, men det betyr ikke at det er riktig å behandle ham på denne måten.

Det er nærliggende å sammenligne Eirik Jensen med den amerikanske politimannen i filmen Donnie Brasco. Donnie jobbet under cover i mange år, og fikk tatt en god del av mafiaen. For å gjøre dette måtte han selvklart bryte noen regler. Hans sjefer satte ikke pris på Donnies lovbrudd, men de klarte å holde hodet kaldt og øynene på målet.

Hva blir de langsiktige konsekvensene av denne saken i årene fremover? Hvor mange nye superpurker får vi? Det er helt usannsynlig at noen vil ønske å fortsette Jensens arbeid og arbeidsmetoder etter den behandling Jensen har fått. Hvordan tenker de nye sjefene at under cover operasjoner skal foregå? skal politifolkene få kvittering for bestikkelser de gjør slik at de kan bli refundert av lønningskontoret senere? eller skal de betale med firmakort?

Saken stinker. Den fremstår som en gedigen fadese og et sammensurium av påstander fra en notorisk yrkeskriminell som foreløpig ikke har blitt bevist. Dersom saken fortsetter i samme spor, så må noen av lederne, både i politiet og i påtalemyndigheten få sparken. Saken så langt fremstår som et pengesluk og en katastrofe. Et skolebokeksempel på dårlig ledelse og mangel på dømmekraft.

Share

Forbud for noen dieselbiler i Oslo i morgen

Fra og med i morgen tidlig, tirsdag 17. Januar 2017, er det midlertidig forbud for dieselbiler i Oslo. Forbudet gjelder alle aleneforeldre som skal levere barn i skole og/eller barnehage. Alle andre dieselbiler har fått fritak fra forbudet; håndverkere, taxier, budbiler, lastebiler, busser, traktorer, utrykningsskjøretøy, kommunale kjøretøy, alle som skal reise med ferge, og alle som skal kjøre på hovedveiene gjennom Oslo.

Det er så mange som er fritatt fra forbudet at det vil bli et mareritt å håndheve det, og det kan umulig få noen målbar effekt når de som berøres er de som kun skal kjøre noen korte turer. De som kjører hele dagen, og de som pøser ut mest NOx (store biler og biler med store motorer f.eks politibiler, ambulanser, budbiler, lastebiler) kan forurense hele dagen.

Publikum anbefales å benytte kollektivtrafikk, eller jobbe hjemmefra, men dersom du jobber i hjemmetjenesten og skal levere egne barn i barnehagen, så kan du ikke jobbe hjemmefra. Bussene og trikkene er stappfulle fra før, og kommunen har ikke stilt ekstra busser og sjåfører til rådighet for kollektivoperatørene, så denne anbefalingen er bare tull.

Hva blir den langsiktige konsekvensen av slike forbud? Det er nærliggende å tenke seg 2 langsiktige utfall; arbeidsgivere flytter ut av Oslo fordi ansatte ikke kommer seg til arbeid, eller ikke ønsker å jobbe i Oslo lenger, og kommunen tvinges til å gjøre store investeringer i kollektivtrafikken.

Share

Ulv i Norge – jakt eller vern

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen ba justisdepartementet vurdere hvorvidt det er lovlig for norske elgjakt-tilhengere å drepe ulven i Norge. Resultatet fra jus-ekspertene var et klart Nei. Det er ikke lov å drepe disse ulvene. Klima- og miljøministerens valg om å sjekke lovligheten har falt i svært dårlig jord blant tilhengerne av drap på norsk ulv.

Lokalpolitikere, rikspolitikere og en haug med folk fra distriktsnorge er ikke interessert i å følge lovverket. De vil drepe ulv, ferdig snakka! Problemet for Klima- og miljøministeren er at Norge i mange år har vært svært tydelig i kritikk av land rundt om på kloden for manglende eller utilstrekkelig vern av truede dyrearter. Vi har kritisert Russland for manglende vern av hvit tiger, India for tiger og elefant, nesten alle land i Afrika for løve, elefant, flodhest, vi sponser regnskog for vern av insekter og klima, og så videre. Listen er lang.

De jaktinteresserte og bønder som driver dyrehold i utmark (uten sikring eller tilsyn av dyrene sine) kjemper hardt for å drepe ulven slik at de kan fortsette sin praksis. Det er dyrt å gjete dyrene, gjerde dem inn eller gi dem forsvarlig veterinærtilsyn.
Det at norsk hvit sau er totalt uegnet til et liv fritt beitende rundt i norsk natur, er ingen interessert i å gjøre noe med. Det er ulven som skal tas.

Lokalbefolkningen i distriktene, – her som jeg bor også, har forlest seg på Ulven og Rødhette. Det har gått over 200 år siden hovedtyngden av norsk ulv ble drept for å gi plass til frittvandrende sau, og folk har ingen kunnskap om ulven i distriktene lenger. Naboene mine og venner forsøker å innbille meg at de er redd for at ulven skal ete opp dyra og barna deres, selv om katter, unger, hester rusler fritt rundt på gårdstunet eller i skogen rundt.
Her jeg bor er det stor fare for å kjøre på elg og rådyr langs veiene, og selv om elgjegerne syter over dårlig uttak i jakta, så er det mange år siden det har vært så mange viltpåkjørsler som i år.

I det store og det hele, så må vi som bor i distriktene lære oss å omgå ulven igjen. Vi må huske på at eventyrene ble skrevet for å skremme ungene fra å ramle i skogvann (Draugen), elva (Nøkken) eller ulven (ikke gå deg bort). Samtidig må vi huske at svært mange mennesker lever i fin symbiose med ulv og andre rovdyr i store deler av verden rundt oss. I Canada/USA har de ulv helt inne i bysentra uten av uteliggere eller unger spises opp av ulven av den grunn. I India og Sibir lever de fint med tiger, og i Afrika lever de fint med løver, pumaer, geparder og masse andre farlige dyr.
Vår kollektive kunnskap og kompetanse om å leve sammen med ulv er tapt etter at det har gått mer enn 200 år siden sist vi hadde mer enn en håndfull dyr i landet vårt. Det kommer til å ta tid å lære hvordan vi skal leve sammen, og hvor farlig/lite farlig ulven er for mennesker.

Når avisene skriver om damer i Trysil som ikke tør å gå en kilometer for å besøke svigerinna si, så er det ganske lett å gjennomskue at dette er et spill for galleriet, og tullprat for å blåse opp debatten i media. Det er lett å få 10 minutter i rampelyset, det er bare å klemme ut en tåre og snakke litt tøv om hvor redd man er.
Når det er sagt, så må vi også erkjenne at enkelte som bor her jeg bor og på enda mer øde steder, faktisk kan oppleve frykt og redsel for ulv. Det er lite kunnskap og mye hausing av hvor farlig ulven er, og det er helt naturlig at noen er redde, og noen føler også berettiget frykt mens vi lærer oss å omgås og leve med ulven.

Tåkefyrsten er naturligvis ute og slår politisk mynt på den debatt og diskusjon som oppstår når en stor del folk som er vant til ikke å overholde Bernkonvensjonens forbud mot drap på truede dyrearter, plutselig får resultatet av en juridisk vurdering. Da er det veldig lett å «ta» eller angripe mannen som ba om å få den juridiske vurderingen. Mange vil mene at det var unødvendig å undersøke lovligheten. De bør skamme seg.

Share

Krangel internt i Telenor igjen

Nå er det konsernsjef Sigve Brekke som tilsynelatende er i åpen konflikt med sin sjef, styreleder Gunn Wærsted.

Intern maktkamp og konflikt er ikke uvanlig i toppledelsen av et selskap, motsetninger kan utløse energi og kreativitet, og gnisninger i enkeltsaker kan skjerpe og forsterke gjennomføring av saker. Gnisninger kan samtidig skape splid og ødelegge strategi og målrettet arbeid. Det er lederens jobb og plikt å påse at de spenningene som eksisterer er til et gode for selskapet som helhet. Når spenningene ikke er til selskapets beste, må lederen bruke de lederferdighetene man ikke lærer på skolen, nemlig personalbehandling, herunder overtalelse, manipulasjon, incentiver og i siste instans instruering og overstyring. Dersom ikke dette fører frem, så må en eller begge av ‘kranglefantene’ omplasseres eller sies opp. Sånn er det bare, og spesielt blant toppledere fordi deres hovedoppgave er å definere strategi og å forme og endre selskapet til selskapets beste og for at eierne skal få best mulig langsiktig avkastning på sin investering i selskapet.

Aviser og medias fremstilling av konflikten, gitt at denne er riktig, tegner et bilde av en konflikt som åpenbart ikke er til det beste for selskapet. Begge de 2 hovedpersonene er toppleder i selskapet, og har begge plikt til å forme konflikten slik at selskapet tjener på den. Det innebærer også å vurdere om egen oppsigelse er det beste alternativet for selskapet. Ettersom næringsministeren har lagt betydelig prestisje i å finne en norsktalende kvinnelig styreleder (under betydelig press fra Stortinget) etter at hun sparket den forrige styrelederen, så er det lite sannsynlig at næringsministeren gjør sin jobb som majoritetseier, nemlig å sparke styrelederen og erstatte denne med en som evner å gjennomføre de tiltak hun er gitt i oppgave. Det er selvsagt slik at styrelederen i Telenor har fått en liste med mål fra sin sjef, næringsministeren, og ettersom styreleder går til angrep på egen konsernsjef, så er det nærliggende å tro at styreleder ikke har klart å overbevise konsernsjefen om at det er disse målene han skal arbeide for å nå.
Ettersom næringsministeren har dummet seg ut med å sette kjønn som prioritert kvalifikasjon til jobben som styreleder, så er det opp til styreleder og konsernsjef selv å løse denne konflikten. Det beste for selskapet er antagelig at begge 2 forlater selskapet slik at nye ledere kan overta uten det ettermælet som denne konflikten allerede har gitt Brekke og Wærsted. Det er viktig at Telenor, som faktisk er et temmelig stort selskap, har en ledelse i verdensklasse, en ledelse som evner å sette Telenors beste foran sitt eget. Her har både Brekke og Wærsted åpenbart feilet, all deres fremtid i Telenors ledelse vil være preget av denne konflikten og deres manglende evne til å løse den kjapt og effektivt. Det er mange kvalifiserte og erfarne toppledere der ute i verden, og det er liten rasjonell grunn til at den neste styrelederen og konsernsjefen absolutt skal være en norsktalende kvinne med erfaring i å ha næringsdepartementet som eier.

Share

Manglende vurderingsevne – Luciafeiring avlyst

Rektor ved Mørkvedmarka skole avlyste årets Luciafeiring etter at barnekoret hadde stilt seg opp og bare ventet på å få begynne å synge.

Resultatet ble som man måtte forvente, en masse veldig skuffede og triste elever i tillegg til noen foreldre som hadde tatt seg fri fra arbeid for å se på og støtte barnet sitt under opptredenen.

Arrangementet ble avlyst, etter sigende, fordi enkelte foreldre følte seg såret av at kun jente-elevene fikk være med å synge. Derfor var det kun jentene som hadde vært med å øvet på sangene, og det var kun de som hadde stilt opp. Gutta visste om dette på forhånd. I frykten for å tråkke på noen ømme og hårsåre gutteforeldretær, så valgte skolen å gi jentene et minne for livet.

Rektor får full støtte av FaU (Foreldrenes arbeids Utvalg) ved skolen etter massiv kritikk i media og på sosiale medier. Denne kritikken er selvsagt berettiget. Det var muligens en dårlig vurdering å planlegge sang med kun et jentekor, men å kansellere sangen når hele koret var ferdig oppstilt med tilskuere og alt klart, det er idioti. Hvordan kan en rektor ha så lite integritet at hun velger å ødelegge dagen for alle fordi noen få sutrepaver av noen foreldre har survet litt om «hva med ungen min?». Maken til tullball, og slike ryggradsløse mennesker skal være ansvarlig for å forvalte utdanning og en god del sosial oppdragelse til barna våre? Nei, vet du hva. Gutteforeldrene får være så missfornøyde de bare vil. I år var det jentekor, punktum. Hold kjeft og tål det! Rektor får stå en stund i skammekroken, det forventes at du har bedre vurderingsevne enn som så, og at du ikke bøyer av for litt sutring fra noen fisfornærmede forkjælte sutrepaver som mener det er urettferdig at deres avkom ikke får være med å synge. Tosk!

Share

Tåkefyrsten legger røyk

Stortingspolitikerne stemte over et forslag om å utvide sin egen ordning for etterlønn fra 1 til 2 år. Kun Høyre, SV og Miljøpartiet De Gærne stemte mot forslaget, mens alle de andre mente dette var fornuftig bruk av fellesskapets midler og stemte for forslaget.

I dag, etter at folket har slaktet stortingspolitikernes grådighet på egne vegne, innser nå alle partiene at nøysomhet og anstendighet fortsatt verdsettes av velgerne. Jonas Gahr Støre, opposisjonens foreløpig mest sannsynlige kandidat til statsministervervet ved neste valg, forsøker å tåkelegge den valget han bevisst hadde gjort i går. Nå forteller han at det han mente var at politikere som har jobber med krav om oppdatert spesialkompetanse skulle ha et ekstra sikkerhetsnett. Det var ikke nok at de allerede har krav om å stå i den stilling de hadde hos sin arbeidsgiver da de ble valgt til et offentlig verv. Den stillingen må besettes av noen andre, – de går naturlig nok i midlertidig stilling ettersom politikerne har krav på å komme tilbake til samme stilling dersom de sier fra seg vervet sitt eller blir sparket fra det. – og midlertidige stillinger er de alle sammen enige om er en styggedom..
nok om det, det var en avsporing, les VGs omtale i dag.

Det er viktig at arbeidsgiverne er fleksible, sier Støre, det kan være vanskelig for dem å komme tilbake til en stilling de har lovfestet krav på, uansett hvor lenge de har vært heltidspolitikere. Stoltenberg beholdt sin stilling i SSB i 17 år før han ga slipp på den.. 17 år med tyt om at midlertidige ansettelser er uønsket i norsk arbeidsliv.

Det er langt fra lære til liv når man kommer opp i hierarkiet i Arbeiderpartiet og dets like. Mye vil ha mere. Fete årslønner, landets beste etterlønnsordning, fete pensjoner og et nettverk med ‘kompiser’ som passer på at de får gode stillinger etter at de er ferdige med politikerjobben. Enkelte kompiser som ikke er politikere får også sånne jobber, for eksempel tidligere LO sjef Roar Flåten som fikk opprettet en ny styreplass i statskontrollerte Kongsberg Gruppen. Han ble premiert av Trond Giske med en varaplass, uten møteplikt, men med 200 000,- i fast årlig kompensasjon. Hans kompetanse var så viktig at han hverken fikk møteplikt eller stemmerett, betalt med velgernes verdipapirformue (staten er majoritetseier i Konsgberg Gruppen, og kunne valgt å få pengene ut som utbytte istedet for lønn til pampen).

Ola og Kari Nordmann må klare seg med 3 måneders oppsigelse, og så 1 år på NAV før det er slutt på støtte og hjelp fra fellesskapet.
Dette er ikke et argument for å utvide støtteordningene for folk flest, men et angrep på den politiske elites manglende magemål i selvberikelse. Det er godt å se at minst ett parti (Høyre) har evne til å se dette uten at VG forteller dem det..

Fy og skam til resten av saueflokken på tinget

Share

Lite forutseende fra regjeringen

Venstre har fått med seg KrF til å lage trøbbel for Erna og Siv.

De krangler om en fjert i orkan, det teoretiske målet med avgiftene man krangler om utgjør en kvart prosent av utslippkuttene som må til før 2030. Det er totalt meningsløst å krangle om, det kommer ikke til å bli noen målbar effekt av dette, enten avgiften er 35 øre eller 50 øre for dieselen.

Hvis det skal monne, så må staten subsidiere utbygging av ladestasjoner og fyllestasjoner for henholdsvis el-bil og hydrogenbil, og i tillegg øke vrakpanten på biler med fossilt drivstoff. Det vil garantert gi større reduksjon, men gir ikke noen økte inntekter for staten som man kan dekke over med et miljøalibi.

Det er ufattelig lite fremsynt av alle fire partiene i denne suppa at de ikke har klart å se at dette kom til å bli et problem. Tilsynelatende så har ingen av dem forberedt et alternativ til dette tøvet de nå krangler som busta fyker av. FrP kommer til å nekte å øke kostnadene for bilhold – det har vært velkjent lenge, og Venstre insisterer på miljøtiltak. Så lag da for pokker et miljøtiltak som ikke rammer eksisterende bileiere. Det er ikke veldig vanskelig å forutse at dette er en enkel løsning. Erna burde forberedt dette som regjeringssjef. Siv og Tante Pose burde begge ha forberedt alternativer til dette, og Knut Arild burde ha varslet høyt og tydelig at dette måtte de ha på plass. Dette står til stryk!

Share

Skal 16-åringer ha stemmerett

Aftenposten skriver i dag at partiet Venstre har fått med seg regjeringen i å videreføre de rødgrønnes forsøk med å la 16-åringer stemme ved lokalvalg. Da dette ble gjennomført sist ga det økt valgdeltagelse i antall innleverte stemmesedler. Ikke noe stort mysterium det egentlig, – det var da litt gøy å gå til stemmeurnene første gang. Man følte seg både voksen og viktig et kort øyeblikk, som om man var del i noe stort. Følelsen gikk riktignok fort over, men sånn var det da..

Hvorfor ønsker politikerne å få flere til å stemme? – Det er temmelig enkelt å svare på, jo flere som stemmer, jo større legitimitet har demokratiet vårt. Antallet stemmeberettigede som gidder å møte opp for å stemme synker år for år, og har gjort det en ganske lang stund.
Hvis politikerne klarer å opprettholde eller øke antallet borgere som stemmer ved valgene, så trenger de ikke gjøre ubehagelige og høyst uforutsigbare endringer i demokratiet vårt. Om bare noe få flere gidder å stemme, så slipper politikerne å rokke ved det systemet som gir de som er «innafor» en trygg og go hverdag, god lønn, god fremtidig pensjon, et stort nettverk blant folk som har påvirkningskraft, og de som oppfører seg tålelig er sikret en trygg jobb i etterkant. Enten i en eller annen administrasjon, som PR-rådgiver/lobbyist eller i et par statseide bedriftsstyrer. Hvorfor skal de risikere å ødelegge denne nokså trygge fremtiden de over tiår har etablert for seg selv?

Hva skjer dersom de er nødt til å endre valgsystemet vårt til direktevalg av representanter i stedet for at partiene kan forvalte stemmene våre som de vil? Hva skjer dersom toppene ikke lenger kan sikre seg sikre listeplasser?

Det må være en meget ubehagelig tanke for Trine Skei-Grande å tenke på at dersom partiets velgere ikke vil ha henne som partileder, så kan de bare stemme på en annen kandidat fra samme parti. Hva i alle dager skal hun foreta seg da? Eller hva med en kar som Martin Kolberg? Nå får han sikkert en fin stilling innen fagbevegelsen, det har han tross alt fortjent etter mange års tjeneste, men like fullt, politikeryrket ville fort vært over dersom ikke partiet hjalp ham med en trygg stilling.

OK, dersom politikerne vil ha høyere valgdeltagelse, eller sagt på en annen måte, engasjement fra befolkningen i arbeidet de (politikerne) driver med, så er de nødt til å gjøre noe annerledes. Dagens greier funker ikke – folket gidder ikke engasjere seg. Det får helt horrible utfall når en liten gruppe faktisk møter opp og stemmer på noen tullinger i protest – bare se på hvordan det gikk i lokalvalget i Oslo. Der fikk MDG plutselig makt til å rote med livet og hverdagen til innbyggerne. Og det gjør de til gangs..

Tenk om det samme skjedde ved neste stortingsvalg, at 10% av de som gadd å møte opp på valgdagen stemte på ett eller annet nytt tøyseparti, et parti som ikke engang har ett fullstendig partiprogram. Kanskje Vikingpartiet, som vil innføre Mjød på mandager, ringbrynje som festantrekk og vind og muskelkraft som fremdriftsmiddel i sjøfarten. (ta det med ro, Vikingpartiet er noe jeg fant på i farta).

Nøkkelen til økt engasjement blant befolkningen for politikk, tror jeg, ligger i at politikerne må reformere seg selv. Stortinget må slutte å dille med enkeltsaker. Stortinget er lovgivende forsamling, og har som oppgave å drive med prinsipper – ikke enkeltsaker. Enkeltpolitikere må kunne stilles til ansvar for sine handlinger, for eksempel da Jens Stoltenberg sendte norske jagerfly for å bombe og drepe i Libya, uten mandat hverken fra egen befolkning, FN, eller noen andre. Han fikk en telefon fra Amerika, og da var det gjort – folkeretten ut av vinduet, her kommer vi..
Neste steg er personvalg og utfasing av utjevningsmandater, deretter må «stat og kirke» skille lag, og da mener jeg arbeiderbevegelsen og arbeiderpartiet. Det kraftsentret er det mange som mener er alt for lite regulert. Når AP sitter i regjering, så er det på mange måter arbeiderorganisasjonene som styrer, både gjennom direkte plasser i APs sentralstyre, men også gjennom finansiering av valgkamp og partiorganisasjon. Arbeiderbevegelsen er stor, har mange dyktige mennesker, fine kurs og utdanningsmuligheter, men det er et lukket nettverk utenfor konstitusjonell kontroll. Og det er et problem.

Kort oppsummert, det er bare tull å utvide stemmerett til de som ikke er myndige. Det å utvide til en større velgergruppe løser ikke problemet med et råttent partisystem som har et akutt behov for reformasjon.

Share

Kristoffer Joners facebookstøtte til NOAS

Skuespiller og AP politiker Kristoffer Joner har sammen med Anorak PR-byrå laget et facebookinnlegg der de ber folk som deler Joners syn på regjeringens asylpolitikk som «forkastelig» og «kvalmende» gi pengegaver til NOAS, Norsk Organisasjon for AsylSøkere. Pengene er ment å skulle brukes for å gi utviste asylsøkere juridisk bistand til å bekjempe utvisningen sin slik at de kan forbli i Norge, om ikke permanent, så enda en stund lenger. For hver pengegave har NOAS forpliktet seg til å sende ett takkekort, ikke til giveren, men til Invandringsministreren personlig.

Dette betyr at NOAS mottar penger og forplikter seg til å sende et stort antall brev til ett regjeringsmedlem som takkeaksjon for hver enkelt gave. Dette betyr at jo flere gaver, jo flere brev skal sendes til ministeren personlig. Et PR-byrå/reklamebyrå hjelper med utforming og blest slik at det oppnås mest mulig oppmerksomhet rundt innlegget. Utsendelse av brev er betaling for den oppmerksomhet som innlegget eller kampanjen fremskaffer.

Forbrukerombudet med flere mener at denne saken stiller seg i en gråsone når i spørsmålet om dette er reklame eller ikke, fordi det påstås at hverken Joner eller Anorak har mottatt noen betaling for arbeidet. Politikeren Kristoffer Joner har visstnok skrevet teksten selv.

Her har NOAS inngått avtale med en politiker og skuespiller (Kristoffer Joner) og et reklamebyrå (Anorak) om et facebookinnlegg med ett klart politisk budskap. NOAS, som mottar penger etter kampanjen forplikter seg til en handling overfor giverne på vegne av Joner og Anorak. Handlingen NOAS forplikter seg til er til forveksling lik trakassering fordi en slik velregisert kampanje kan forventes å generere et stort antall reaksjoner og dermed utsendelser av personlige brev. Dette er helt åpenbart reklame, dette er politisk reklame, med trakassering/mobbing som betaling.
Drar man dette til ytterste konsekvens, så er hver enkelt pengegiver bevisst medskyldig i trakassering av en sittende minister. Hver giver er før de gir pengegaven informert om NOAS utsendelse til ministeren, og med normalt forventet samfunnskunnskap og rettsfølelse, så bør alle forstå at dette er en ulovlig politisk aksjon.

Politiker Joner, representant for det sterkeste opposisjonspartiet i landet, markerer en helt klar motstand mot sittende regjering, og oppfordrer folk til å gi pengegaver som skal resultere i handlinger som går ut over en sittende minister personlig. Dette er åpenbart en kriminell handling, attpåtil oppfordring til et stort antall andre om å en kriminell handling, jeg tror dette kalles oppvigleri på juridisk lingo. Hva saken Joner her kjemper for er uvesentlig, her er det prinsippet om etterfølgelse av lovverk som gjelder.

Forbrukerombudets usikkerhet om hvorvidt dette faller inn under markedsføringslovens regler for reklame tyder på at ledelsen i forbrukerombudet setter sine egne politiske verdier foran de profesjonelle vurderinger som de er satt for å gjøre. For å sitere kapitalist og meningsyttrer Øystein Stray-Spetalen «Det finnes ikke tvil». Spetalens budskap, her tatt ut av kontekst, er at dersom du ikke er sikker i din sak, så skal du agere som om saken får verste utfall. Overført til denne saken, er man i tvil om denne kampanjen er et brudd på markedsføringsloven, så skal man agere som om den er det!
Hvorfor? – fordi dersom vi ikke agerer på tviltilfeller, så åpner vi opp for en hel verden av nye tvilstilfeller, og vi har raskt akseptert en praksis som utvikler seg på en slik måte at intensjonen med forbudet brytes.

Uenig i det jeg skriver?

Tenk deg følgende, det var ikke en skuespiller (og AP politiker) som ba om pengegaver til en organisasjon som hjelper asylsøkere, men en identisk situasjon men med motsatt mål, – der en kjendis ber om penger til en organisasjon som arbeider for at alle ikke-hvite skal diskrimineres, og for hver donasjon, så sendes et takkekort eller brev til Audun Lysbakken personlig. Dersom vi mener at Joner, Anorak og NOAS sine handlinger og løfter her er OK, så må vi også si at det er OK dersom en identisk kampanje gjør det samme men med motsatt formål.

Jeg hørte forresten Ingebrigt Steen-Jensen si at dette «gikk jo tross alt til ett godt formål» – gjorde det det? Hvem har rett til å definere hva som er ett godt og dårlig formål? Er det stortinget? Stortingsflertallet har uttalt støtte til Listhaug og regjeringen i disse sakene. Forrige regjering, SV, ledet av AP, behandlet asylsøkere og flyktninger enda strengere. Bare se på asylbarnsaken. Den har Erna Solberg fått i fanget av AP 2 ganger!
Når Ingebrigt Steen-Jensen uttaler dette, kan det muligens være fordi han selv er medeier i et PR-byrå, og har egeninteresse av at denne saken ikke blir definert som ulovlig reklame? Den åpner jo ett helt nytt og stort marked for ham og bedriften hans..

Share

Politiet i Bergen med ressurskrevende sak

Avisene har de seneste dagene skrevet om misnøye blant befolkningen og politifolk i Bergen fordi Politimesteren har prioritert å benytte svært mange av distriktets ressurser på en enkeltsak.

Det er en selvfølge at store og komplekse saker skal etterforskes forsvarlig og kriminelle og deres bakmenn skal pågripes basert på god etterforskning og godt dokumenterte bevis. Det er en like stor selvfølge at når en Politimester kommer over en slik sak, så kontakter han sin sjef for å få tildelt ekstra ressurser slik at samfunnssikkerheten opprettholdes mens den store saken etterforskes. Når Politidirektør Humlegård i de seneste dagene til avisene sier at han forstår prioriteringene som er gjort i Bergen, så er det betimelig å stille et par spørsmål:

  • Dersom Politidirektøren kjente til denne saken før den kom frem i media, hva har Politidirektøren foretatt seg for å sikre at Politiet i Bergen var i stand til å løse sine ordinære oppgaver, opprettholde ro og orden mens saken ble etterforsket?
  • Dersom Politidirektøren ikke kjente til saken, hvorfor ble han ikke informert?

Jeg tenker det er viktig å få svar på disse 2 spørsmål, fordi dersom Politidirektøren kjente til saken, men ikke har skaffet ekstra ressurser fra sin reserve, da har han i beste fall utvist uforstand i tjenesten. Dersom han ikke kjente til saken, må det skyldes, enten at Politimesteren ikke har tillit til sin sjef Politidirektøren og derfor ikke informert ham, eller så har han utvist uforstand i tjenesten ved ikke å be om ekstra ressurser til etterforskning av den store saken, alternativt andre saker i distriktet. Det er ikke mulig, at begge, Politidirektøren og Politimesteren, har skjøttet sitt arbeid til beste for distriktets borgere.

Hvordan kan Politidirektøren unnlate å stille ressurser tilgjengelig når et Politidistrikt etterforsker en kompleks og ressurskrevende sak?
Hvordan kan en Politimester binde opp flesteparten av sine tilgjengelige ressurser uten å be om støtte fra høyere enhet?
Dersom Politimesteren har bedt om ekstra ressurser men har blitt avvist, så er spørsmålet om Politidirektøren har varslet Justisministeren og bedt om ekstra ressurser. Er svaret på dette Nei, så trenger vi en ny Politidirektør fordi den som nå sitter må erstattes med en som forstår sitt samfunnsoppdrag.
Dersom Politimesteren ikke har varslet behov for ekstra ressurser fordi han forventer å bli avvist, så trenger vi ny Politidirektør. Mistenker han at noen i Politidirektørens krets kan være innblandet i saken, så har Justisministeren et gigantisk problem, og vi trenger en ny Politidirektør.
Det er i det store og det hele vanskelig å se at Politidirektøren kan beholde stillingen etter en sak som dette. Enten har hans underordnede ikke tillit til ham, eller så har han ikke gjort jobben sin. Det er kun i det tilfellet at han har informert Justisministeren og bedt om ekstra ressurser for så å bli avvist at han bør beholde jobben.

Det er ikke tvil om at Politiet har mange ting å ta tak i, både organisatorisk og på system- og materiellsiden. Det er viktig at Politiets toppledelse er i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag samtidig med at de gjennomfører modernisering og effektivisering av systemer, og administrative funksjoner. Det er en meget krevende jobb å være øverste sjef for dette, og det er ikke å forvente at alle som får denne jobben er i stand til å fikse alt. Utfordringene endrer seg etterhvert som tiden går. Hva som prioriteres og hvordan, og hvordan dette kommuniseres til politikere og befolkning gir oss svaret på om det er riktig mann eller kvinne som er Politidirektør til enhver tid. Vi må forvente at noen har denne stillingen en kort tid, mens andre er i stand til å utføre oppdraget over lenger tid.

Share