Statsministeren nekter å kommentere Kina og Liu Xiaobo

Dagbladet forsøker å lage en sak av at statsminister Solberg nekter å kommentere Kina og fredsprisvinner Liu Xiaobo. Fredsprisvinneren har blitt rammet av uhelbredelig kreft, og nå går medlemmer av Ap, TorbjørnJaglands kamerater, ut og kaller Solberg feig nr hun ikke vil dysse ned saken i norske medier.

Av alle de tåpelige sakene som har kommet opp i valgkampen, så må dette være noe at det dummeste. Regjeringen Solberg har klart å ta Jaglands føtter ut av Kinasalaten, og har fått til en normalisering i forholdet til Kina etter Jaglands famøse og totalt idiotiske fredspristildeling. Jeg føler meg ganske trygg på at det var, og er, svært mange alternative kandidater til fredsprisen, og jeg har vanskelig med å forsvare Jaglands valg av både Obama og Xiaobo som prisvinnere. Tildelingen til Obama var så himmelfallent idiotisk at jeg har ikke ord, og Jagland måtte forstå risikoen han påførte Norge da Xiaobo fikk prisen.
Nå vil mange stikke nesen i været å si at Nobels fredspris er en ikke-politisk pris som tildeles uavhengig av hva politikerne våre mener, og de har helt rett i prinsippet om at en slik pris bør tildeles uten hensyn til Norge. Problemet er bare at Nobelkomiteen i Norge er stappfull av politikere, og det i et bittelite land der alle med politisk innflytelse går i middagsselskap til hverandre. Man må enten være usedvanlig naïv eller stokk dum for å tro at resten av verden anser tildeling av prisen som uavhengig av det politiske klima i Norge.

Dagbladets forsøk på å lage en sak av dette, og Arbeiderpartiets forsøk på å lage en valgkampsak av dette, er så uansvarlig og demonstrerer en total mangel på forståelse for viktigheten for Norge av at denne saken forblir et ikke-tema, at det er nærmest ufattelig. Tilsynelatende er det kun Dagbladet som ikke evner å forstå, eller ikke vil forstå statsministerens og UDs ekstremt tydelige svar «vi kommenterer ikke Kinaspørsmål på nåværende tidspunkt». Det svært naturlige kontrollspørsmålet «hvorfor ikke?» som de aller fleste med intellekt noe over dørterskelen stilltiende stiller seg selv, seg ut til å være totalt fjernt for avisen Dagbladets politiske redaksjon.

 

Share

USA trekker seg fra Parisavtalen

OK, «Katta er ute av sekken». USAs president Donald Trump A.k.a. Donald Dumb, har besluttet at USA ikke lenger skal være tilknyttet Parisavtalens delmål om reduksjon i utslipp av blant annet CO2. Hensikten med målene er å sikre at gjennomsnittstemperaturen på jorden ikke skal stige til nivåer som medfører hugersnød og enorm migrasjon som følge av en fremtidig klode.

Hva betyr det i praksis at USA trekker seg fra avtalen?

Vel, dersom EU og Kina fortsetter eller styrker sitt engasjement for å nå målene i avtalen, så betyr det ikke så mye for miljøet globalt. USA kan øke sin produksjon av olje, gass og kull for innenlandsk forbruk, men i realiteten så vil eksportmulighetene være begrensede. Hvorfor? Fordi landene som eventuelt kjøper disse råvarene enten må kjøpe klimakvoter for å kunne bruke dem, eller må kutte tilsvarende utslipp innenfor andre områder i sine land. Dette vil gjøre det mindre interessant for resten å verden å kjøpe miljøskadelige produkter produsert i miljøfienden USA. Den økonomiske og globale miljøeffekten av dette vil derfor sannsynligvis bli kortvarig.

Det mer sørgelige ved dette, er at Donald Dumb, gjennom dette, sikrer sitt ettermæle som den presidenten som muliggjorde at USA kan bli «Great Again». Neste president som USAs valgsystem tillater makten, vil få en enorm oppgave med å gjennopprette USAs status som en seriøs aktør i det politiske landskap. Vi får håpe og tro at det ikke tar for lang tid før president Dumb oppdager at han ikke kan drive en nasjon på samme arrogante og bøllete vis som han kan drive et stort konsern. Et stort konsern med markedsmakt kan true, bølle, og tvinge sine kunder, leverandører og partnere til å gjøre som de vil så lenge konsernet har en sterk posisjon. Sånn er det ikke i stor-politikken. I stor-politikken er allianser, muntlige, skriftlige og stilltiende avtaler limet som binder partene sammen og gjør at man gjennom gjensidig respekt og felles mål, oppnår det man ønsker. Det kan ta lang tid – mye lenger tid enn i business, men spillereglene for å komme fram til målene er vesentlig annerledes. Det er derfor politikere skal ligge unna business, og businessfolk skal ligge unna politikk. Araber hester og hvithaier er suverene på hver sin arena, men de har ikke kjangs til å konkurrere mot hverandre på en og samme arena.

Å trekke seg fra Parisavtalen er desverre, sannsynligvis, bare ett av flere store tilbakesteg President Dumb har planlagt for dagens eneste reelle supermakt, USA. Eller, rettere sagt, den forhenværende supermakten USA. I løpet av kort tid, vil EU og/eller Kina overta rollen, og USA rykke tilbake til et appendix, eller en fotnote om enda en stor makt som lot seg selv gå til grunne da politikerne fikk styre demokratiet for lenge uten korreks fra borgerne.
Jeg tipper at USA vil trekke seg mer og mer tilbake fra resten av verden, fordi President Dumb ikke forstår verdien og nytten av utenrikspolitikk. I stedet for politisk samarbeid gjennom ambassader og avtaler, så kommer vi til å se økt militært nærvær, flere konflikter osv, fordi tosken med det stygge håret ikke forstår at bruken av militærmakt, er «continuation of politics, by other means», som Von Clausewich skrev. Han mente naturligvis ikke at når ens utenrikspolitiske forståelse tar slutt, da skal man deployere soldater, men han mente at når man ikke lenger klarer å ha dialog om problemer og problemløsning, ja da tar generalene over, og liv går tapt.

Det er synd å si det, men President Dumb, er den som åpner muligheten for å gjøre Amerika Great Again, men det skjer først etter at han er ute av det Hvite hus. God natt, Amerika!

Share

Omskjæring, – hvor går grensen for det prinsipielle?

Det har blitt rabalder etter at FrPs landsmøte vedtok å arbeide for å forby omskjæring av guttebarn. Både muslimer og jøder praktiserer omskjæring av guttebarn, men ettersom jødene mener at et ikke-omskjært guttebarn ikke kan forenes med sin gud, så blir det bråk. Forkjemperne for å fortsette å skjære i babyer beskriver et forbud mot omskjæring som et forbud mot jødedom, og drar paralleller til den sjikane jødene ble utsatt for før og etter verdenskrigene. Enkelte drar til og med holocaust inn i diskusjonen.

Hele den delen av verden som vi i dag kaller vesten lider fortsatt av ekstreme samvittighetskvaler for den behandling jødene fikk før og etter krigen. Etter at konsekvensene av holocaust ble kjent, så har disse samvittighetskvalene blitt til et varig kollektivt mén som gjør at vi ikke kan tenke på jødene som noe annet enn ofre for grusomhet i alle sammenhenger.
Det er ikke slik at jødene er ofre lenger. De få gjenlevende som opplevde nazismen holocaust eller kommunistenes tilsvarende praksis (noe de fleste i vesten velger å se bort fra) bør selvsagt fortsatt ha vår sympati. Men – det er ikke slik at din og min generasjon kan lastes for den behandling våre besteforeldre utsatte jødene for.
Det må være tillatt for vår generasjon å åpne en diskusjon om en prinsipiell holdning til ikke-medisinske inngrep i menneskekroppen utført overfor noen som ikke er i stand til å gi sitt informerte samtykke.

Det er selvsagt slik at foreldre må kunne gi samtykke til inngrep på egne barn av har ikke-medisinsk art. Det kan være snakk om korrigerende inngrep som hjelper barna uten at inngrepet er medisinsk nødvendig. Kosmetiske inngrep, som utbedring av hareskår er ett eksempel, og det er mange flere. Det er like selvsagt at samfunnet som helhet må kunne foreta en prinsipiell diskusjon om rammene for hvilke typer inngrep som skal være tillatt. Det diskuteres til tider aldersgrenser for hull i ørene, tannregulering, fjerning av mandler og så videre. Inngrep som regnes som mindre, og som ikke er medisinsk nødvendig. Noen slik inngrep er sammenlignbare med inngrepet som foretas på spede guttebarn av forskjellig religiøs fremtidig tilknytning. Babyene selv er ikke veldig troende, og at et snitt i huden skal gi etnisk tilhørighet skjønner de fleste er tøv.

Hva er konsekvensen av å møte en eventuell diskusjon om rammene for omskjæring av guttebarn med påstand om at et forbud utgjør et forbud mot praktisering jødedom i vårt land? Hvilke holdninger og ideologiske strømninger er det som tar til seg slikt tullprat som gyldige argumenter i en diskusjon?  Når Civitas Bård Larsen, en klok og utdannet mann presenterer disse argumenter i gårsdagens VG, så utøver han, uten å forstå det selv, en nidgjerning overfor de jødene han ønsker å hjelpe. Han forsøker å drepe diskusjonen og gjennom det så hjelper han de som vil jødene ondt.

Det er mer enn 70 år siden krigen og slutten på holocaust, kommunistene fortsatte sine overgrep mot jødene en stund til, men i det store og det hele, så er det på tide å si at overgrep og diskriminering mot jøder er et tilbakelagt kapittel i vår del av verden. Det må være lov å ta en prinsipiell diskusjon om omskjæring av guttebarn på samme måte som vi må kunne diskutere om, og hvilke, ikke-medisinsk nødvendige inngrep skal være tillatt. Det å si at vi ikke skal kreve en reformasjon av jødenes dogmer er også bare tull. Vi lever i en sekulær stat, og det er ikke prester eller religiøse ledere som definerer våre lover og regler, – heldigvis. Vi krever at muslimer som lever i Norge skal innordne seg våre lover og regler fremfor streng tolkning av deres religiøse tekster. Det samme krever vi av alle religioner, og det er ingen grunn til å unnta jøder fra disse kravene. Gjennom å likestille motarbeider vi diskriminering. Det gjelder innen alle områder av samfunnet, etnisitet, religion, kjønn, hudfarge, seksuell legning og så videre..

Jeg har ingen sterke, knapt nok noen, synspunkter på hvorvidt omskjæring av gutter bør være tillatt eller forbudt, men jeg er overbevist om at åpen, ærlig og sannferdig diskusjon om alle sider av samfunnet vårt hjelper oss å beholde demokrati, likeverd og enhet som nasjon. Tåkeprat og tøv skader dette.

 

Share

«Mye, vil ha mer» – landbruksoppgjøret

Nå er det igjen tid for landbruksoppgjør. Dette er en meget pussig greie, om noen skulle finne på å spørre meg..

Bønder regnes som næringsdrivende. De nyter blant annet godt av avskrivningsregler og sånt som næringsdrivende har. Det vil si at hvis de kjøper seg en 4-hjuling, så kan de redusere skatten sin med en andel av 4-hjulingens kjøpesum i flere år.

I tillegg til å være næringsdrivende, hvilket vil si at man driver sitt eget selskap eller sin egen bedrift, så mottar bøndene enorme subsidier, og varene de produseres beskyttes mot utenlandsk konkurranse med toll.
De har egne interesseorganisasjoner som eier bøndenes kunder (Tine, Gilde, Prior, osv..) og de mottar driftsstøtte fra staten. Store (i norsk målestokk) bruk mottar litt mer penger enn de mindre brukene.

Veldig mange norske gårdsbruk er så små at bøndene som drifter dem kun arbeider deltid på egen gård. I tillegg til arbeidet som bonde, har svært mange fulltidsjobb i en annen næring. Jobben som gårdbruker er for mange nærmest en tidkrevende hobby.

Jeg har også et eget foretak. Det er bittelite, så lite at det ikke går an å leve av det, så jeg har en fulltidsjobb i en annen næring «ved siden av», omtrent som bøndene. Selskapet er etablert i distriktsNorge, men jeg mottar ikke en eneste krone i statsstøtte. Jeg vil også ha statsstøtte for å drive egen virksomhet med så liten økonomisk verdi at det er å regne som en hobby. Hvem vil gå sammen med meg og etablere en interesseorganisasjon tilsvarende Bondelaget? Når vi har organisert oss, så krever vi driftstilskudd, tollvern, subsidier, ekstra gode avskrivningsregler, spesielle regler for eiendomstaksering for å få lav eiendomsskatt og mer til..
Bønder kan for eksempel bygge nær hva som helst på eiendommen sin bare de kaller det driftsbygning, og det ser ut som en sånn, uten å følge de byggesøknadsprosessene som gjelder for alle oss andre. Det spiller ingen rolle om bruket er i drift. Bor du på et gårdsbruk, ja så har du mange av godene. Sånn vil jeg også ha det

Hvis bøndene får, så skal jeg også! Det er en uakseptabel forskjellsbehandling når bønder med så liten gård at den ikke er drivverdig får tilskudd hvis ikke jeg får tilsvarende støtte til min ikke-drivverdige virksomhet.

Det finnes noe sånt som 150 000 gårdsbruk i Norge, av dem er ca 40 000 i drift. De andre ligger brakk. De er så små at eierne ikke gidder å gjøre arbeidet som skal til for å få statstilskudd. Regjeringen, denne og tidligere, har forsøkt å tvinge bøndene til å slå sammen de minste gårdsbrukene til litt større enheter slik at en litt større del av arealet gårdsbrukene tar opp kommer i drift. Dette motsetter bøndene seg, – det ville jeg også gjort om jeg hadde et gammelt gårdsbruk som fritidsbolig og nøt godt av en masse fordeler uten å måtte bale med å ha gårdsdrift på eiendommen min.

Det er ikke urimelig med en debatt basert på nøytrale fakta om tilstanden i norsk landbruk, slik at fellesskapets midler ikke unødvendig brukes til å forfordele noen få tusen familier som har klart å slå kloa i et gammelt gårdsbruk. Det er lov å ta en diskusjon om det er riktig å bruke penger på å betale bønder for å være bønder basert på hvor stort areal gårdsbruket de eier har, eller om pengene skal brukes på å bygge gode veier eller til såkornfond for gründervirksomhet, eller til å betale for helsetjenester til syke og gamle.

Bøndene selger jaktrettigheter, og krever derfor avskyting av rovdyr som kan komme til å spise på viltet. I stedet for å passe på dyrene sine så slipper de dem på utmarksbeite der de ramler og knekker beina. Veterinærtilsyn er vanskelig når man ikke vet at dyra er skadet. Når høsten kommer og bonden skal sende dyra til slakting, så finner de kanskje skrotten av en sau som har sultet ihjel etter å ha ramla i skogen eller fjellet. Veien er svært kort til å kreve rovdyrerstatning som du og jeg betaler for, men vi må ikke finne på å kreve at bøndene som mottar disse erstatningene gjeter eller gjerder inn dyra sine. Vi skal betale, smile og holde kjeft..

Share

Billigere drivstoff på landet

Ap og Sp kritiserer regjeringen for å likebehandle by og land når det gjelder miljøavgifter (les: straff for forurensning).

Sp opplever en sterk vekst for tiden, utvilsomt I forbindelse med regjerings reformarbeid og totalt manglende evne til å begrunne disse. Vi kan nevne I fleng; ulvebråket, nærpoliti-, HV, sykehusreform, kommunereform, og så videre..

Ap ser sitt snitt til å «ri på Sp-bølgen» og kaster seg på kritikken I åpenbar brunnese-smiskestil.

De siste dagene har Sp med Ap prestert å kreve differensierte drivstoffavgifter mellom by og land, fordi de ekstra miljøavgiftene som er lagt til drivstoff er kostbart for de som ikke har noen alternativer til bruk av bil. Begge partiene var tilhengere av økte miljøavgifter på drivstoff da dette ble behandlet I Stortinget. Nå ser de på muligheten til å differensiere prisene fordi forurensning ikke er like kritisk I spredt bebodde landkommuner som I tett bebodde bykommuner. Sp og Ap velger glatt å ignorere det elementære faktum av forurensning I luft beveger seg med vinden. De velger glatt å ignorere at skipstraffik (I stor grad et storbyfenomen, fordi havnene stort sett er nær byene) står for en stor del av luftforurensningen langs kysten.

Glemt er dagens allerede subsidiering av landkommunene når det gjelder drivstoff gjennom kravene til lik pris I hele landet, der selskapene som selger bensin og diesel ikke har anledning til å la nordlendingene betale fraktkostnadene til drivstoffet sitt selv. Vi søringan betaler ekstra for at bensinen skal koste tilnærmet det samme I hele landet. Selskapene har kun lov til å belaste fraktkostnadene fra terminalen ut til bensinstasjonene. De har ikke lov til å belaste kostnadene med å frakte drivstoffet fra sør-norge og til midt- og nordnorge.

Hvis vi tenker oss inn I neste stortingsperiode, og la oss si at Sp og Ap får regjeringsmakt. Hvordan tror vi en slik avgiftsdifferensiering vil se ut? Er det noen I dette landet som er naïve nok til å tro at Ap vil redusere avgiftene til drivstoff x antall km fra en by med 50 000 innbyggere? Det er langt mer sannsynlig at byene får en egen by-avgift I tillegg

Share

Tåkefyrsten legger røyk

Stortingspolitikerne stemte over et forslag om å utvide sin egen ordning for etterlønn fra 1 til 2 år. Kun Høyre, SV og Miljøpartiet De Gærne stemte mot forslaget, mens alle de andre mente dette var fornuftig bruk av fellesskapets midler og stemte for forslaget.

I dag, etter at folket har slaktet stortingspolitikernes grådighet på egne vegne, innser nå alle partiene at nøysomhet og anstendighet fortsatt verdsettes av velgerne. Jonas Gahr Støre, opposisjonens foreløpig mest sannsynlige kandidat til statsministervervet ved neste valg, forsøker å tåkelegge den valget han bevisst hadde gjort i går. Nå forteller han at det han mente var at politikere som har jobber med krav om oppdatert spesialkompetanse skulle ha et ekstra sikkerhetsnett. Det var ikke nok at de allerede har krav om å stå i den stilling de hadde hos sin arbeidsgiver da de ble valgt til et offentlig verv. Den stillingen må besettes av noen andre, – de går naturlig nok i midlertidig stilling ettersom politikerne har krav på å komme tilbake til samme stilling dersom de sier fra seg vervet sitt eller blir sparket fra det. – og midlertidige stillinger er de alle sammen enige om er en styggedom..
nok om det, det var en avsporing, les VGs omtale i dag.

Det er viktig at arbeidsgiverne er fleksible, sier Støre, det kan være vanskelig for dem å komme tilbake til en stilling de har lovfestet krav på, uansett hvor lenge de har vært heltidspolitikere. Stoltenberg beholdt sin stilling i SSB i 17 år før han ga slipp på den.. 17 år med tyt om at midlertidige ansettelser er uønsket i norsk arbeidsliv.

Det er langt fra lære til liv når man kommer opp i hierarkiet i Arbeiderpartiet og dets like. Mye vil ha mere. Fete årslønner, landets beste etterlønnsordning, fete pensjoner og et nettverk med ‘kompiser’ som passer på at de får gode stillinger etter at de er ferdige med politikerjobben. Enkelte kompiser som ikke er politikere får også sånne jobber, for eksempel tidligere LO sjef Roar Flåten som fikk opprettet en ny styreplass i statskontrollerte Kongsberg Gruppen. Han ble premiert av Trond Giske med en varaplass, uten møteplikt, men med 200 000,- i fast årlig kompensasjon. Hans kompetanse var så viktig at han hverken fikk møteplikt eller stemmerett, betalt med velgernes verdipapirformue (staten er majoritetseier i Konsgberg Gruppen, og kunne valgt å få pengene ut som utbytte istedet for lønn til pampen).

Ola og Kari Nordmann må klare seg med 3 måneders oppsigelse, og så 1 år på NAV før det er slutt på støtte og hjelp fra fellesskapet.
Dette er ikke et argument for å utvide støtteordningene for folk flest, men et angrep på den politiske elites manglende magemål i selvberikelse. Det er godt å se at minst ett parti (Høyre) har evne til å se dette uten at VG forteller dem det..

Fy og skam til resten av saueflokken på tinget

Share

Lite forutseende fra regjeringen

Venstre har fått med seg KrF til å lage trøbbel for Erna og Siv.

De krangler om en fjert i orkan, det teoretiske målet med avgiftene man krangler om utgjør en kvart prosent av utslippkuttene som må til før 2030. Det er totalt meningsløst å krangle om, det kommer ikke til å bli noen målbar effekt av dette, enten avgiften er 35 øre eller 50 øre for dieselen.

Hvis det skal monne, så må staten subsidiere utbygging av ladestasjoner og fyllestasjoner for henholdsvis el-bil og hydrogenbil, og i tillegg øke vrakpanten på biler med fossilt drivstoff. Det vil garantert gi større reduksjon, men gir ikke noen økte inntekter for staten som man kan dekke over med et miljøalibi.

Det er ufattelig lite fremsynt av alle fire partiene i denne suppa at de ikke har klart å se at dette kom til å bli et problem. Tilsynelatende så har ingen av dem forberedt et alternativ til dette tøvet de nå krangler som busta fyker av. FrP kommer til å nekte å øke kostnadene for bilhold – det har vært velkjent lenge, og Venstre insisterer på miljøtiltak. Så lag da for pokker et miljøtiltak som ikke rammer eksisterende bileiere. Det er ikke veldig vanskelig å forutse at dette er en enkel løsning. Erna burde forberedt dette som regjeringssjef. Siv og Tante Pose burde begge ha forberedt alternativer til dette, og Knut Arild burde ha varslet høyt og tydelig at dette måtte de ha på plass. Dette står til stryk!

Share

Skal 16-åringer ha stemmerett

Aftenposten skriver i dag at partiet Venstre har fått med seg regjeringen i å videreføre de rødgrønnes forsøk med å la 16-åringer stemme ved lokalvalg. Da dette ble gjennomført sist ga det økt valgdeltagelse i antall innleverte stemmesedler. Ikke noe stort mysterium det egentlig, – det var da litt gøy å gå til stemmeurnene første gang. Man følte seg både voksen og viktig et kort øyeblikk, som om man var del i noe stort. Følelsen gikk riktignok fort over, men sånn var det da..

Hvorfor ønsker politikerne å få flere til å stemme? – Det er temmelig enkelt å svare på, jo flere som stemmer, jo større legitimitet har demokratiet vårt. Antallet stemmeberettigede som gidder å møte opp for å stemme synker år for år, og har gjort det en ganske lang stund.
Hvis politikerne klarer å opprettholde eller øke antallet borgere som stemmer ved valgene, så trenger de ikke gjøre ubehagelige og høyst uforutsigbare endringer i demokratiet vårt. Om bare noe få flere gidder å stemme, så slipper politikerne å rokke ved det systemet som gir de som er «innafor» en trygg og go hverdag, god lønn, god fremtidig pensjon, et stort nettverk blant folk som har påvirkningskraft, og de som oppfører seg tålelig er sikret en trygg jobb i etterkant. Enten i en eller annen administrasjon, som PR-rådgiver/lobbyist eller i et par statseide bedriftsstyrer. Hvorfor skal de risikere å ødelegge denne nokså trygge fremtiden de over tiår har etablert for seg selv?

Hva skjer dersom de er nødt til å endre valgsystemet vårt til direktevalg av representanter i stedet for at partiene kan forvalte stemmene våre som de vil? Hva skjer dersom toppene ikke lenger kan sikre seg sikre listeplasser?

Det må være en meget ubehagelig tanke for Trine Skei-Grande å tenke på at dersom partiets velgere ikke vil ha henne som partileder, så kan de bare stemme på en annen kandidat fra samme parti. Hva i alle dager skal hun foreta seg da? Eller hva med en kar som Martin Kolberg? Nå får han sikkert en fin stilling innen fagbevegelsen, det har han tross alt fortjent etter mange års tjeneste, men like fullt, politikeryrket ville fort vært over dersom ikke partiet hjalp ham med en trygg stilling.

OK, dersom politikerne vil ha høyere valgdeltagelse, eller sagt på en annen måte, engasjement fra befolkningen i arbeidet de (politikerne) driver med, så er de nødt til å gjøre noe annerledes. Dagens greier funker ikke – folket gidder ikke engasjere seg. Det får helt horrible utfall når en liten gruppe faktisk møter opp og stemmer på noen tullinger i protest – bare se på hvordan det gikk i lokalvalget i Oslo. Der fikk MDG plutselig makt til å rote med livet og hverdagen til innbyggerne. Og det gjør de til gangs..

Tenk om det samme skjedde ved neste stortingsvalg, at 10% av de som gadd å møte opp på valgdagen stemte på ett eller annet nytt tøyseparti, et parti som ikke engang har ett fullstendig partiprogram. Kanskje Vikingpartiet, som vil innføre Mjød på mandager, ringbrynje som festantrekk og vind og muskelkraft som fremdriftsmiddel i sjøfarten. (ta det med ro, Vikingpartiet er noe jeg fant på i farta).

Nøkkelen til økt engasjement blant befolkningen for politikk, tror jeg, ligger i at politikerne må reformere seg selv. Stortinget må slutte å dille med enkeltsaker. Stortinget er lovgivende forsamling, og har som oppgave å drive med prinsipper – ikke enkeltsaker. Enkeltpolitikere må kunne stilles til ansvar for sine handlinger, for eksempel da Jens Stoltenberg sendte norske jagerfly for å bombe og drepe i Libya, uten mandat hverken fra egen befolkning, FN, eller noen andre. Han fikk en telefon fra Amerika, og da var det gjort – folkeretten ut av vinduet, her kommer vi..
Neste steg er personvalg og utfasing av utjevningsmandater, deretter må «stat og kirke» skille lag, og da mener jeg arbeiderbevegelsen og arbeiderpartiet. Det kraftsentret er det mange som mener er alt for lite regulert. Når AP sitter i regjering, så er det på mange måter arbeiderorganisasjonene som styrer, både gjennom direkte plasser i APs sentralstyre, men også gjennom finansiering av valgkamp og partiorganisasjon. Arbeiderbevegelsen er stor, har mange dyktige mennesker, fine kurs og utdanningsmuligheter, men det er et lukket nettverk utenfor konstitusjonell kontroll. Og det er et problem.

Kort oppsummert, det er bare tull å utvide stemmerett til de som ikke er myndige. Det å utvide til en større velgergruppe løser ikke problemet med et råttent partisystem som har et akutt behov for reformasjon.

Share

Kristoffer Joners facebookstøtte til NOAS

Skuespiller og AP politiker Kristoffer Joner har sammen med Anorak PR-byrå laget et facebookinnlegg der de ber folk som deler Joners syn på regjeringens asylpolitikk som «forkastelig» og «kvalmende» gi pengegaver til NOAS, Norsk Organisasjon for AsylSøkere. Pengene er ment å skulle brukes for å gi utviste asylsøkere juridisk bistand til å bekjempe utvisningen sin slik at de kan forbli i Norge, om ikke permanent, så enda en stund lenger. For hver pengegave har NOAS forpliktet seg til å sende ett takkekort, ikke til giveren, men til Invandringsministreren personlig.

Dette betyr at NOAS mottar penger og forplikter seg til å sende et stort antall brev til ett regjeringsmedlem som takkeaksjon for hver enkelt gave. Dette betyr at jo flere gaver, jo flere brev skal sendes til ministeren personlig. Et PR-byrå/reklamebyrå hjelper med utforming og blest slik at det oppnås mest mulig oppmerksomhet rundt innlegget. Utsendelse av brev er betaling for den oppmerksomhet som innlegget eller kampanjen fremskaffer.

Forbrukerombudet med flere mener at denne saken stiller seg i en gråsone når i spørsmålet om dette er reklame eller ikke, fordi det påstås at hverken Joner eller Anorak har mottatt noen betaling for arbeidet. Politikeren Kristoffer Joner har visstnok skrevet teksten selv.

Her har NOAS inngått avtale med en politiker og skuespiller (Kristoffer Joner) og et reklamebyrå (Anorak) om et facebookinnlegg med ett klart politisk budskap. NOAS, som mottar penger etter kampanjen forplikter seg til en handling overfor giverne på vegne av Joner og Anorak. Handlingen NOAS forplikter seg til er til forveksling lik trakassering fordi en slik velregisert kampanje kan forventes å generere et stort antall reaksjoner og dermed utsendelser av personlige brev. Dette er helt åpenbart reklame, dette er politisk reklame, med trakassering/mobbing som betaling.
Drar man dette til ytterste konsekvens, så er hver enkelt pengegiver bevisst medskyldig i trakassering av en sittende minister. Hver giver er før de gir pengegaven informert om NOAS utsendelse til ministeren, og med normalt forventet samfunnskunnskap og rettsfølelse, så bør alle forstå at dette er en ulovlig politisk aksjon.

Politiker Joner, representant for det sterkeste opposisjonspartiet i landet, markerer en helt klar motstand mot sittende regjering, og oppfordrer folk til å gi pengegaver som skal resultere i handlinger som går ut over en sittende minister personlig. Dette er åpenbart en kriminell handling, attpåtil oppfordring til et stort antall andre om å en kriminell handling, jeg tror dette kalles oppvigleri på juridisk lingo. Hva saken Joner her kjemper for er uvesentlig, her er det prinsippet om etterfølgelse av lovverk som gjelder.

Forbrukerombudets usikkerhet om hvorvidt dette faller inn under markedsføringslovens regler for reklame tyder på at ledelsen i forbrukerombudet setter sine egne politiske verdier foran de profesjonelle vurderinger som de er satt for å gjøre. For å sitere kapitalist og meningsyttrer Øystein Stray-Spetalen «Det finnes ikke tvil». Spetalens budskap, her tatt ut av kontekst, er at dersom du ikke er sikker i din sak, så skal du agere som om saken får verste utfall. Overført til denne saken, er man i tvil om denne kampanjen er et brudd på markedsføringsloven, så skal man agere som om den er det!
Hvorfor? – fordi dersom vi ikke agerer på tviltilfeller, så åpner vi opp for en hel verden av nye tvilstilfeller, og vi har raskt akseptert en praksis som utvikler seg på en slik måte at intensjonen med forbudet brytes.

Uenig i det jeg skriver?

Tenk deg følgende, det var ikke en skuespiller (og AP politiker) som ba om pengegaver til en organisasjon som hjelper asylsøkere, men en identisk situasjon men med motsatt mål, – der en kjendis ber om penger til en organisasjon som arbeider for at alle ikke-hvite skal diskrimineres, og for hver donasjon, så sendes et takkekort eller brev til Audun Lysbakken personlig. Dersom vi mener at Joner, Anorak og NOAS sine handlinger og løfter her er OK, så må vi også si at det er OK dersom en identisk kampanje gjør det samme men med motsatt formål.

Jeg hørte forresten Ingebrigt Steen-Jensen si at dette «gikk jo tross alt til ett godt formål» – gjorde det det? Hvem har rett til å definere hva som er ett godt og dårlig formål? Er det stortinget? Stortingsflertallet har uttalt støtte til Listhaug og regjeringen i disse sakene. Forrige regjering, SV, ledet av AP, behandlet asylsøkere og flyktninger enda strengere. Bare se på asylbarnsaken. Den har Erna Solberg fått i fanget av AP 2 ganger!
Når Ingebrigt Steen-Jensen uttaler dette, kan det muligens være fordi han selv er medeier i et PR-byrå, og har egeninteresse av at denne saken ikke blir definert som ulovlig reklame? Den åpner jo ett helt nytt og stort marked for ham og bedriften hans..

Share

Grenseløs idioti fra Venstre

Mikropartiet Venstre, med en oppslutning blant velgerne som plasserer dem såvidt over sperregrensen på Stortinget krangler om noen ørsmå drivstoffavgifter. Avgiftene er ment å være et miljøtiltak.

Venstre krangler med nebb og klør for å få inn drivstoffavgifter i neste års statsbudsjett. Dette er viktig for det grønne partiet som nesten ingen gidder  å stemme på ved valgene våre.
Dersom disse avgiftene hadde gitt målbare resultater i miljøregnskapet til nasjonen Norge, så kunne man forstått og støttet partiets stahet. Man kunne til og med funnet på å vurdere å stemme på dem ved neste valg. Men nå er det sånn at avgiftenes størrelse er så små at de vil gi svært liten målbar effekt på CO2 regnskapet. Faktisk truer de nå med å kaste regjeringen over en satsning må miljøet som utgjør 0,26% av utslippsmålet for de neste 13 årene. 0,26% er som en fjert i motvind. Det er totalt meningsløst å i det hele tatt tenke på å krangle om det.

Hvorfor krangler de ikke om de store sakene? De som utgjør 10% eller 15% av utslippsmålet. Elektrifisering (et tøyseord noen har funnet på) av sokkelen, det å bruke strøm fra land på oljeinstallasjonene istedet for små gasskraftverk, kan gi omlag 15% av utslippsmålet. Dette er det ikke snakk om overhodet. Partiet Venstre krangler istedet om plastposeavgift, flyseteavgift, og nå altså drivstoffavgift… Er det mulig?

VG hadde en glimrende artikkel om dette temaet sist onsdag, de har desverre oppdatert den opprinnelige virkelige gode artikkelen med denne : VG

Noen av landets mest erfarne politikere velger å prioritere å krangle om 0,26% av et klimamål som det haster med å sette inn kraftfulle tiltak for å nå. Det er misbruk av andre folks tid. Det er på tide å få kaste disse surrehuene ut av posisjoner med makt og påvirkning, – de er helt klart uegnet når de velger å prioritere på denne måten..

For å sitere Arild Rønsen «Dette er en oppskrift på hvordan man skaper politikerforakt»

 

Share