Terrorens arnested

Avisene presterer å kalle Belgia arnestedet for dette tiårets terroraksjoner. Heldigvis avvises dette av norges terrorforskere.

Hvis vi skal snakke om terrorens arnested, så må vi naturligvis snakke om årsaken til terroren. Og hva annet enn vestlig innblanding i midt-østen kan være utløsende årsak?
Midt-østen har vært plaget av vestlig innblanding i alle fall siden kolonitiden. Da Storbritannia og Frankrike trakk seg ut av regionen på begynnelsen av 1900-tallet, så trakk de opp nasjonale grenser uten henblikk til stammene som bodde i området og relasjonene mellom disse. For de som ønsker en lettfattelig og lettfordøyelig (dog noe langtrukken) beskrivelse av dette, kan anbefales filmen Lawrence of Arabia med Peter O’Toole. Historien om T. E. Lawrence er sann.

Vestlig innblanding i regionen har fortsatt til i dag, og kommer til å fortsette i overskuelig fremtid. Hvorfor? Ganske enkelt fordi vestlig innblanding har vart så lenge, og har hatt en så kraftig negativ påvirkning på så mange, at det vil være livsfarlig å slippe grepet.
Hvordan har vesten påvirket? Vi har støttet diktatorene i disse landene i en årrekke i bytte mot innflytelse og tilgang til råvarer (eksempelvis olje)
Ett eksempel er etableringen av Israel – et påfunn fra Winston Churchill på 1930 tallet. Med europas ekstreme skyldfølelse overfor jødene etter krigen, var det ingen som motsatte seg når Ben Gurion tok seg i 1947 til rette og anekterte landet som ble til staten Israel. Landet som ble beskrevet som ubebodd nomadeland, var fullt av palestinere, men det brød ingen seg om. Hundretusener av palestinere ble fordrevet fra sitt land, og måtte flykte til de omkringliggende landene (Saudi-Arabia, Egypt, Jordan, Libanon, Syria, Irak). FN valgte å ratifisere etableringen av Israel i 1948, og med det var kimen til evig konflikt i midt-østen sådd.
Eksemplene er mange, Iran, Irak, Afghanistan, Syria, Libya, Egypt, Saudi-Arabia.

Hvordan ville vi ha reagert om Kina hadde støttet en diktator i vårt eget land. En diktator som brukte terror og tortur mot våre familier for å kunne holde på makten. Diktatoren solgte norske fiskerettigheter og olje til Kina i bytte mot etterretningsinformasjon og våpen som ble brukt til å finne og ta motstandsgrupper som forsøkte å etablere seg. Etter 100 år med overgrep og vold ville vi sannsynligvis også rette vårt sinne mot støttespilleren som støttet og hjalp diktatoren vår, og dersom denne ble svekket, så ville vi benyttet alle midler for å hevne oss på den mangeårige støttespilleren langt der borte.

Hva skal vi så gjøre i dag? – Første steg er naturligvis å styrke våre sikkerhetstjenester for å redusere faren for angrep. Neste steg er å yte aktiv hjelp til alle som er villige til å motta dette. Vi må gjøre bot overfor befolkningen i landene. Vi må hjelpe dem til fredelige brudd med de nasjonale grensene som våre forgjengene påtvang disse befolkningsgruppene. De må få velge nye ledere uten vår innblanding. Så må vi hjelpe med utdanning, hjelp til å etablere velferdsordninger og -systemer, hjelp til å lage infrastruktur. Ikke gjennom verdensbanken og IMF som tilbyr lån til ågerrenter, men gjennom donasjoner, erstatninger og gaver. Vi bør hjelpe dem til å etablere de stater og grenser som de selv ønsker basert på demografiske realiteter. Gjennom lese- og skriveferdigheter og tilgang til informasjon vil befolkningen etter noen tiår danne stabile og sannsynligvis fredelige nasjonalstater der folk kan leve godt.
Er det viktig å aktivt motarbeide innblanding fra andre sterke stater som Iran, Israel, Kina og Russland – Ja, absolutt!
Er dette gjennomførbart? – Neppe…

Share

Flyktninger, asylsøkere, migranter og sånn..

Når vi snakker om flyktninger, asylsøkere og migranter er det greit å være enig om en definisjon av begrepene før man begynner å diskutere.
Her vil jeg utvide/omskrive FNs høykommisær for flyktningers definisjoner noe:

  • Flyktninger, har flyktet fra umiddelbar livsfare. Det betyr at de har måttet forlate sitt verdslige gods (formue) for å berge livet. Jeg tenker på flyktninger som noen som har flyktet fra krig og krigslignende tilstander (borgerkrig, angrep fra militsgrupper, forfølgelse osv). Flyktninger kommer til Norge ved at norske myndigheter henter dem i flyktningeleire rundt om i verden (Et mer korrekt begrep her er overføringsflyktninger/kvoteflyktninger).
  • Asylsøkere, har flyktet fra politisk forfølgelse. Det betyr at de har måttet forlate sitt hjemland på kort varsel, og har liten formue medbrakt. Noen asylsøkere har informasjon av interesse for våre (vestlige) etterretningstjenester. Asylsøkere kommer seg til Norge på egenhånd, og det er verdt å merke seg at alle har rett til å søke asyl, men intet land har plikt til å innvilge, og ingen søkere har rett til å velge i hvilket land de skal få opphold med asyl (Store norske leksikon).
  • Migranter, har reist fra et område der de har vært i trygghet. De har ikke vært forfulgt eller angrepet der de har reist fra. Migranter kommer til Norge på egenhånd.

Det er mange som har kommet til Norge de siste månedene og søkt om asyl. Disse menneskene har reist fra Afghanistan, Tyrkia, Libanon, Syria, Nord-Afrika osv, og har i media blitt definert som flyktninger. Avisene og TV-mediene har ikke brydd seg om at hovedtyngden av disse menneskene har forlatt flyktningeleire eller områder der det ikke var krig eller krigslignende tilstander da de reiste. Bilder, video og interviewer av disse menneskene har fått enorm meidaoppmerksomhet. De farefulle reiseveiene mange kjøper seg tilgang til via kriminelle, gjør at det blir mye mediaoppmerksomhet og forsidebilder i avisene.

Det er mange som omkommer på reisen, mange av dem igjen er barn og unge.

Hvorfor reiser de fra trygge omgivelser? – Mange har bodd i flere år i flyktningeleire eller i områder der det ikke er store utsikter til et godt liv med velferdstilbud og skolegang. Europeiske land, og spesielt nord-europeiske har rundhåndede støtteordninger for de som får innvilget opphold, med hensikt å gi støtte til raskt integrering i landene.

Desverre er det slik at en veldig stor del av de som kommer til Norge ikke kvalifiserer til asyl, fordi de har reist fra nettopp Tyrkia, Libanon eller Russland. Dermed får de naturligvis ikke oppholdstillatelse i landet vårt når de søker om asyl.

Det er ingenting i veien med at mennesker som har opplevd at deres velfungerende samfunn (Irak, Syria, Libya før krigene) har blitt ødelagt, ønsker å prøve lykken i et annet land. Det er heller ingenting i veien med det enkelte mennesket som dukker opp på en politistasjon i Norge for å søke om asyl.
Det er viktig at vi alle anerkjenner dette, og viser dem, og behandler dem med respekt. Vi må forutsette og forvente at de er skikkelige folk, på samme måte som vi forventer det samme av andre vi møter. – Det er en skam at enkelte velger å møte dem med disrespekt, fordommer og misstenksomhet.

I den senere tid har lederpersoner i EU begynt å omtale disse menneskene som økonomiske flyktninger fremfor å kalle dem migranter. Hvorvidt dette er et godt begrep har jeg ikke tenkt å diskutere her og nå.

Som land er det viktig at vi holder på prinsippene og prosessene og systemene slik at vårt lands handlemåte er forutsigbar og konsistent. Har man søkt om asyl uten å ha et beskyttelsesbehov, ja så skal man ikke få innvilget asyl.
Det kan argumenteres for at utlendingsmyndighetene kanskje burde anbefalt disse personene å søke om arbeidstillatelse som migranter i stedet for å søke om asyl. Det hadde muligens vært lettere å innvilge, og ligget tettere opp til det ønske og behov personene faktisk har.

Share