LO stryker i grunnkurs samfunnsøkonomi

LO’s påtroppende leder utviser kritikkverdig kunnskap om helt elementær samfunnsøkonomi når han i VG 15. april kritiserer regjeringens næringslivspolitikk. Det er selvsagt OK å mene at regjeringen bør prioritere annerledes, men det er ikke der LO’s Hans Christian Gabrielsen går i baret.

LO har brukt tall fra SSB og funnet ut at dersom man istedet for å gi skattelettelser ansatte folk i stat og kommune for de samme pengene, så ville flere mennesker vært i arbeid.
La oss ikke dvele ved argumentet at mange av de som er ledige i «oljå» faktisk ikke ønsker å jobbe i en annen næring, for ikke å snakke om i det vesentlig lavere betalte offentlige..
Problemet med argumentene til LO er at de demonstrerer en total mangel på helt grunnleggende kompetanse innen samfunnsøkonomi.

Det har seg slik at deler av økonomien er utsatt for et negativt konjukturomslag (nedgangsperiode). Dette er en helt vanlig (og til tider alvorlig) mekanisme i økonomien, og henger ofte sammen med overinvesteringer og feilinvesteringer i tidligere år. Også denne gangen.
Det er den til enhver tids sittende regjerings ansvar å ta hensyn til konjunkturene og deres utvikling når de planlegger sin finanspolitikk og legger den frem for Stortinget. Det er likeledes det til enhver tid sittende Stortings ansvar å ta hensyn til konjunkturenes utvikling når de både behandler budsjetter, diskuterer eventuelle prioriteringer eller fremlegger forslag i enkeltsaker. Finanspolitikken er et av de aller viktigste virkemidlene for å jevne ut konjunktursvingningene. Dette gjøres ved å «gi fart» når konjunkturene viser tegn til negativt omslag, og «bremse farta» når økonomien igjen oppnår normal veksttakt eller høyere.
Måten man gir fart er ved å bevilge ekstra offentlig pengebruk, enten i form av investeringer, skattekutt, økonomiske tilskudd, eller andre positive incentiver som skal motivere kapitaleiere til å ta risiko ved å etablere nye arbeidsplasser i en mer risikabel tid. Når man skal bremse opp, så skal man ta bort de positive incentivene, og etterhvert innføre negative incentiver for vekst (skatt, avgift og regulering) slik at den økonomiske veksten jevnes ut og blir mest mulig stabil. Sentralbanken har som delmål for pengepolitikken at inflasjonen (et mål på vekst) skal være på mellom 2 og 2,5% per år. Tilsvarende mål er ikke definert for finanspolitikken, men det hadde muligens vært fornuftig.

Vel, vel, tilbake til LO’s stryk-besvarelse i grunnkurs samfunnsøkonomi. LO mener altså i sin kritikk at regjeringen bør ansatte flest mulig mennesker i det offentlige fordi dette gir raskest utslag i arbeidsledigheten i dag. Hva er feil med dette? Vel, når man benytter ansettelser i det offentlige for å «gi fart» i økonomien, så følger det naturligvis at så snart den økonomiske veksten tar seg opp igjen, og bremsen skal på, så må disse ansettelsesforholdene opphøre. Hvis man tar en veldig rask titt i arbeidsmiljølovens regler for saklig oppsigelse, så er ikke god økonomi en saklig oppsigelsesgrunn, og dermed får man ikke «tatt foten av pedalen». Resultatet er at dersom man benytter offentlige ansettelser som et stimuli i nedgangstider, så gir man seg selv ekstra store problemer ved neste konjunkturomslag fordi man har kjørt økonomien med for stor fart frem mot neste konjunkturomslag.
Dette må vi forvente at ledelsen i LO vet og forstår! Vi må også forvente at de viser denne kunnskap og forståelse gjennom forsvarlig kommunikasjon, selv i valgår.

Selvsagt er ikke dette et argument for å privatisere alle offentlige tjenester. Økonomien trenger at en fast andel er stabil (offentlige tjenester). Dette kan være skole, politi, forsvar, redningstjenester, departementer, kommuner og så videre. Så er det naturlig at offentlige institusjoner kjøper tjenester av private aktører. For eksempel rengjøring, drift og vedlikehold av bygg, noen undervisningstjenester, noen helsetjenester, bygging av veier og jernbane og så videre.
Politikerne, uavhengig av om de er konservative, liberale eller sosialister, må sikre en stabil økonomi. For mye av det ene er like galt som for mye av det andre.. Kombinasjonen av grunnleggende verdivalg og økonomisk forståelse må danne grunnlag for prioriteringene (hva skal man gjøre mer av, og hva skal man gjøre mindre av) og det må holdes sammen med vurderingen av om den økonomiske utviklingen (konjunkturutviklingen) til enhver tid gir rom for det omfanget man ønsker av det man ønsker.
Hvis du har lyst å reise på ferie, så må man normalt velge bort noen ting man ellers ville unnet seg. Sånn er det også i politikken

Share

Støre (AP) forsker på arbeidsledighet

Arbeiderpartiet (AP) har bestilt oppdragsforskning fra SSB skriver VG.no i dag. Det i seg selv er lite sensasjonelt – at et parti betaler for forskning, altså.. Saken her er at AP har, slik jeg tolker artikkelen lagt noen litt spesielle føringer for forskningens retning. Noen føringer som gjør resultatet av forskningen nokså åpenbar.

I følge avisen, så har oppdraget gått ut på å finne ut hvilket av 3 fastsatte tiltak som gir effekt på arbeidsledighet målt i antall personer allerede første år:

  1. Ansett noen i det offentlige, hva de skal gjøre spiller ingen rolle
  2. Iverksett et offentlig kjøp av tjenester, for eksempel bygg en skole
  3. Gi skattelette slik at private bedrifter etableres, kan utvikle seg, vokse og ansette flere

Det krever hverken skolegang eller kompetanse, selv svært lite fantasi for å forutse hva utfallet av denne forskningen blir…

  1. Ansett noen i det offentlige, har en gjennomsnittskostnad på 925 000 første år. Da har personen fått lønn, en kontorstol å sitte på, et kontor, statlig pensjonsordning og så videre, men han eller hun skaper ingen ting. Dette kan være nyttig pengebruk dersom den ansatte utfører en oppgave som gavner samfunnet, en ledig byråkratstilling fylles.
  2. Start et prosjekt i offentlig regi, innebærer det meste av innholdet i pkt 1, men her må det kjøpes inn noen byggningsmaterialer, det må leies noen maskiner. Resultatet av dette alternativet er at det skapes noe som samfunnet sannsynligvis trenger. En skole vedlikeholdes, en kraftstasjon moderniseres, et eldresenter pusses opp eller det bygges en vei. Dette er vel anvendte penger som gir arbeid i bygge-/anleggsperioden, det vil si, når prosjektene er over, så er det ikke mere arbeid(splass). I snitt koster disse (midlertidige) stillingene 4.3 millioner første år.
  3. Skattelette virker først i neste skatteår, først da ser gründere og kapitaleiere at de ikke trenger å betale så mye skatt, men kan istedet investere i en idé de har tro på. Dette kan være at de ser muligheten til å starte en liten produksjonsbedrift. Markedsundersøkelser skal gjennomføres, ideér og planer skal klargjøres, lokaler skal identifiseres, medinvestorer skal finnes, bedriftene skal etableres, maskiner skal kjøpes inn eller leies, kanskje produktet skal utvikles, dyktige folk skal ansettes, kanskje de har oppsigelse i en annen bedrift, produktene skal produseres før de kan selges. Servicetilbud på produktene skal etableres, det skal lages dokumentasjon, kanskje produktene trenger godkjenninger fra det offentlige før de kan selges. Disse stillingene tar lang tid å etablere, men dette er langsiktige faste stillinger. Dette er jobber og arbeid for framtiden. Disse stillingene gir utvikling av lokalsamfunn og distrikter, og det kreves ca 64,7 millioner i skattekutt per etablerte stilling første år.
    Hvis du har skjønt noe som helst at dette, så skjønner du også at det kreves 64.7 millioner for å etablere en arbeidsplass, fordi noen som i utgangspunktet har mye kapital tilgjengelig, skal få lyst til å gjøre alt dette på veldig kort tid, faktisk før han eller hun har sett noe til reduksjonen av skatten enda.

Det at arbeiderpartiet under Støres ledelse kan få seg til å bruke penger på en slik rapport bør fortelle APs velgere noe om mannens kvalifikasjoner til å lede landet… De pengene er ikke tilgjengelige i neste valgkamp, og det er kanskje like greit..

Det er også greit å merke seg at hverken Marianne Martinsen eller Torgeir Micaelsen, APs finanspolitikere, har turt å vise trynet sitt i denne saken – jeg lurer på hvorfor 🙂

 

Share

Støre om arbeidsledighet

Det er 1. mai i dag, og Jonas Gahr Støre har reist til Tromsø for å holde tale. I talen benytter han, ikke uventet, anledningen til å angripe regjeringen, og hva er vel bedre enn å ta for seg arbeidsledigheten. Støre beskriver dagens ledighet på snaue 5% av arbeidsstyrken som dramatisk. Riktignok er det mange år siden ledigheten har vært såpass høy i Norge, men dramatisk er det neppe. Støre er både en smart mann og en kunnskapsrik mann, og han vet utmerket godt at ledigheten i Norge, på generell basis, ikke er dramatisk.

En viktig årsak til dagens ledighetsnivå er den lenge ventede kostnadsjusteringen innen oljesektoren. I mange år har ansatte og underleverandører kunnet fryde seg over enorme utbetalinger for selv den minste innsats, og man har kunnet etablere et dokumentasjonsregime med håpløse dimensjoner. Kostnadsjusteringen i oljerelatert virksomhet som nå rir underleverandører og ansatte som en mare, har latt vente på seg. Like fullt har den vært forventet. Og like fullt har regjering, etter regjering latt være å iverksette tiltak for å gjøre næringslivet robust for disse endringene. Hvor mange år har man ikke snakket om at det er viktig å satse på andre næringer enn oljen?

Et par elementer som er verdt å huske på:

  • Norge har hatt en stor grad av arbeidsinnvandring i mange år. Svært mange har flyttet til Norge for å arbeide innen servicenæringene og entreprenørbransjen. Det er for eksempel utallige polske og baltiske håndverkere som arbeider på byggeplasser rundt om i Norge. Det er svært mange svensker i reiselivs- og serveringsbransjen. Når det blir mindre arbeid i disse bransjene, så kommer en del av disse til å flytte tilbake til sine hjemland. Dette er med på å gjøre arbeidsledigheten mindre dramatisk ved at en del av de arbeidsledige kommer til å forlate landet.
  • Det er ikke snakk om slutten på oljenæringen. Det er snakk om at oljeprisen har blitt lavere, slik at oljeselskapene og underleverandørene ikke lenger kan kaste penger etter alt og alle. De er nødt til å tenke seg om og begynne å betale noe i nærheten av det resten av næringslivet betaler. En vaskehjelp kan ikke lenger tjene 650 000 per år når han/hun i praksis arbeider kun 72% av normalt timetall i løpet av et år. Med 12 timer skift i fjorten dager, og så 4 uker fri, så arbeider man 168 timer i løpet av en 6 ukers turnus. Til sammenligning er det 240 arbeidstimer for folk flest i normal stilling i løpet av 6 uker. I tillegg til kortere arbeidstid, så har ansatte i oljebransjene langt høyere lønn enn tilsvarende arbeid utført i andre næringer. I Statoil er for eksempel gjennomsnittslønnen, beregnet over samtlige ansatte, på over 1 million kroner. Dagens krise handler i realiteten om at kostnadsnivået (og lønnsnivået) i oljerelatert næring må reduseres.
  • Det sinnsyke kostnadsnivået kunne vært redusert langt tidligere dersom tidligere regjeringer hadde stilt krav om større utbytte fra for eksempel Statoil. Dersom Statoil hadde vært nødt til å betale ut høyere utbytte, så hadde de hatt mindre penger til å sløse på overprisede tjenester fra underleverandører og lønninger. På den måten kunne man, om ikke avverget, så betydelig redusert de negative effekter av krisen som oljenæringen i dag opplever.
  • Norge har vært forskånet fra høy generell ledighet siden 1980-tallet. Vi hadde en nedtur i IT-bransjen på begynnelsen av 2000-tallet, ellers har det vært jevnt høy sysselsetning i mange år. Det er greit å huske at vi har noe som heter naturlig ledighet, den som oppstår når folk er mellom jobber, ferdig med utdannelse og så videre. Det anses som sunt for et land å ha ca 3 – 3,5% ledighet.

Husk på dette, og ta en titt på SSBs ledighetsstatistikk. Det bør være tydelig for de fleste at Støre bedriver tåkeprat som vanlig..

Share