Kristoffer Joners facebookstøtte til NOAS

Skuespiller og AP politiker Kristoffer Joner har sammen med Anorak PR-byrå laget et facebookinnlegg der de ber folk som deler Joners syn på regjeringens asylpolitikk som «forkastelig» og «kvalmende» gi pengegaver til NOAS, Norsk Organisasjon for AsylSøkere. Pengene er ment å skulle brukes for å gi utviste asylsøkere juridisk bistand til å bekjempe utvisningen sin slik at de kan forbli i Norge, om ikke permanent, så enda en stund lenger. For hver pengegave har NOAS forpliktet seg til å sende ett takkekort, ikke til giveren, men til Invandringsministreren personlig.

Dette betyr at NOAS mottar penger og forplikter seg til å sende et stort antall brev til ett regjeringsmedlem som takkeaksjon for hver enkelt gave. Dette betyr at jo flere gaver, jo flere brev skal sendes til ministeren personlig. Et PR-byrå/reklamebyrå hjelper med utforming og blest slik at det oppnås mest mulig oppmerksomhet rundt innlegget. Utsendelse av brev er betaling for den oppmerksomhet som innlegget eller kampanjen fremskaffer.

Forbrukerombudet med flere mener at denne saken stiller seg i en gråsone når i spørsmålet om dette er reklame eller ikke, fordi det påstås at hverken Joner eller Anorak har mottatt noen betaling for arbeidet. Politikeren Kristoffer Joner har visstnok skrevet teksten selv.

Her har NOAS inngått avtale med en politiker og skuespiller (Kristoffer Joner) og et reklamebyrå (Anorak) om et facebookinnlegg med ett klart politisk budskap. NOAS, som mottar penger etter kampanjen forplikter seg til en handling overfor giverne på vegne av Joner og Anorak. Handlingen NOAS forplikter seg til er til forveksling lik trakassering fordi en slik velregisert kampanje kan forventes å generere et stort antall reaksjoner og dermed utsendelser av personlige brev. Dette er helt åpenbart reklame, dette er politisk reklame, med trakassering/mobbing som betaling.
Drar man dette til ytterste konsekvens, så er hver enkelt pengegiver bevisst medskyldig i trakassering av en sittende minister. Hver giver er før de gir pengegaven informert om NOAS utsendelse til ministeren, og med normalt forventet samfunnskunnskap og rettsfølelse, så bør alle forstå at dette er en ulovlig politisk aksjon.

Politiker Joner, representant for det sterkeste opposisjonspartiet i landet, markerer en helt klar motstand mot sittende regjering, og oppfordrer folk til å gi pengegaver som skal resultere i handlinger som går ut over en sittende minister personlig. Dette er åpenbart en kriminell handling, attpåtil oppfordring til et stort antall andre om å en kriminell handling, jeg tror dette kalles oppvigleri på juridisk lingo. Hva saken Joner her kjemper for er uvesentlig, her er det prinsippet om etterfølgelse av lovverk som gjelder.

Forbrukerombudets usikkerhet om hvorvidt dette faller inn under markedsføringslovens regler for reklame tyder på at ledelsen i forbrukerombudet setter sine egne politiske verdier foran de profesjonelle vurderinger som de er satt for å gjøre. For å sitere kapitalist og meningsyttrer Øystein Stray-Spetalen «Det finnes ikke tvil». Spetalens budskap, her tatt ut av kontekst, er at dersom du ikke er sikker i din sak, så skal du agere som om saken får verste utfall. Overført til denne saken, er man i tvil om denne kampanjen er et brudd på markedsføringsloven, så skal man agere som om den er det!
Hvorfor? – fordi dersom vi ikke agerer på tviltilfeller, så åpner vi opp for en hel verden av nye tvilstilfeller, og vi har raskt akseptert en praksis som utvikler seg på en slik måte at intensjonen med forbudet brytes.

Uenig i det jeg skriver?

Tenk deg følgende, det var ikke en skuespiller (og AP politiker) som ba om pengegaver til en organisasjon som hjelper asylsøkere, men en identisk situasjon men med motsatt mål, – der en kjendis ber om penger til en organisasjon som arbeider for at alle ikke-hvite skal diskrimineres, og for hver donasjon, så sendes et takkekort eller brev til Audun Lysbakken personlig. Dersom vi mener at Joner, Anorak og NOAS sine handlinger og løfter her er OK, så må vi også si at det er OK dersom en identisk kampanje gjør det samme men med motsatt formål.

Jeg hørte forresten Ingebrigt Steen-Jensen si at dette «gikk jo tross alt til ett godt formål» – gjorde det det? Hvem har rett til å definere hva som er ett godt og dårlig formål? Er det stortinget? Stortingsflertallet har uttalt støtte til Listhaug og regjeringen i disse sakene. Forrige regjering, SV, ledet av AP, behandlet asylsøkere og flyktninger enda strengere. Bare se på asylbarnsaken. Den har Erna Solberg fått i fanget av AP 2 ganger!
Når Ingebrigt Steen-Jensen uttaler dette, kan det muligens være fordi han selv er medeier i et PR-byrå, og har egeninteresse av at denne saken ikke blir definert som ulovlig reklame? Den åpner jo ett helt nytt og stort marked for ham og bedriften hans..

Share

Flyktninger, asylsøkere, migranter og sånn..

Når vi snakker om flyktninger, asylsøkere og migranter er det greit å være enig om en definisjon av begrepene før man begynner å diskutere.
Her vil jeg utvide/omskrive FNs høykommisær for flyktningers definisjoner noe:

  • Flyktninger, har flyktet fra umiddelbar livsfare. Det betyr at de har måttet forlate sitt verdslige gods (formue) for å berge livet. Jeg tenker på flyktninger som noen som har flyktet fra krig og krigslignende tilstander (borgerkrig, angrep fra militsgrupper, forfølgelse osv). Flyktninger kommer til Norge ved at norske myndigheter henter dem i flyktningeleire rundt om i verden (Et mer korrekt begrep her er overføringsflyktninger/kvoteflyktninger).
  • Asylsøkere, har flyktet fra politisk forfølgelse. Det betyr at de har måttet forlate sitt hjemland på kort varsel, og har liten formue medbrakt. Noen asylsøkere har informasjon av interesse for våre (vestlige) etterretningstjenester. Asylsøkere kommer seg til Norge på egenhånd, og det er verdt å merke seg at alle har rett til å søke asyl, men intet land har plikt til å innvilge, og ingen søkere har rett til å velge i hvilket land de skal få opphold med asyl (Store norske leksikon).
  • Migranter, har reist fra et område der de har vært i trygghet. De har ikke vært forfulgt eller angrepet der de har reist fra. Migranter kommer til Norge på egenhånd.

Det er mange som har kommet til Norge de siste månedene og søkt om asyl. Disse menneskene har reist fra Afghanistan, Tyrkia, Libanon, Syria, Nord-Afrika osv, og har i media blitt definert som flyktninger. Avisene og TV-mediene har ikke brydd seg om at hovedtyngden av disse menneskene har forlatt flyktningeleire eller områder der det ikke var krig eller krigslignende tilstander da de reiste. Bilder, video og interviewer av disse menneskene har fått enorm meidaoppmerksomhet. De farefulle reiseveiene mange kjøper seg tilgang til via kriminelle, gjør at det blir mye mediaoppmerksomhet og forsidebilder i avisene.

Det er mange som omkommer på reisen, mange av dem igjen er barn og unge.

Hvorfor reiser de fra trygge omgivelser? – Mange har bodd i flere år i flyktningeleire eller i områder der det ikke er store utsikter til et godt liv med velferdstilbud og skolegang. Europeiske land, og spesielt nord-europeiske har rundhåndede støtteordninger for de som får innvilget opphold, med hensikt å gi støtte til raskt integrering i landene.

Desverre er det slik at en veldig stor del av de som kommer til Norge ikke kvalifiserer til asyl, fordi de har reist fra nettopp Tyrkia, Libanon eller Russland. Dermed får de naturligvis ikke oppholdstillatelse i landet vårt når de søker om asyl.

Det er ingenting i veien med at mennesker som har opplevd at deres velfungerende samfunn (Irak, Syria, Libya før krigene) har blitt ødelagt, ønsker å prøve lykken i et annet land. Det er heller ingenting i veien med det enkelte mennesket som dukker opp på en politistasjon i Norge for å søke om asyl.
Det er viktig at vi alle anerkjenner dette, og viser dem, og behandler dem med respekt. Vi må forutsette og forvente at de er skikkelige folk, på samme måte som vi forventer det samme av andre vi møter. – Det er en skam at enkelte velger å møte dem med disrespekt, fordommer og misstenksomhet.

I den senere tid har lederpersoner i EU begynt å omtale disse menneskene som økonomiske flyktninger fremfor å kalle dem migranter. Hvorvidt dette er et godt begrep har jeg ikke tenkt å diskutere her og nå.

Som land er det viktig at vi holder på prinsippene og prosessene og systemene slik at vårt lands handlemåte er forutsigbar og konsistent. Har man søkt om asyl uten å ha et beskyttelsesbehov, ja så skal man ikke få innvilget asyl.
Det kan argumenteres for at utlendingsmyndighetene kanskje burde anbefalt disse personene å søke om arbeidstillatelse som migranter i stedet for å søke om asyl. Det hadde muligens vært lettere å innvilge, og ligget tettere opp til det ønske og behov personene faktisk har.

Share

Diskusjonen om flyktninger – De Gode mot De Onde

Diskusjonen om menneskene som strømmer ut av flyktningeleire og kriserammede områder i Syria, Irak og Afghanistan har blitt veldig polarisert. De som ønsker at Norge skal tilby opphold til de som kommer, sammenligner sine meningsmotstandere med 1930-tallets nazister. De som ønsker at asyl i Norge skal være forbeholdt de som trenger fysisk sikkerhet (som motsats til økonomisk sikkerhet) kaller sine meningsmotstandere for naive godhets tyranner og idioter.

Begge sider av diskusjonen gjør seg skyldig i grov urett mot sine meningsmotstandere – Med hvilken rett karakteriserer de andre på en slik måte? Man vinner ikke diskusjonen på den måten, ei heller blir man enige.

Det er interessant å se hvordan politikerne avstår fra å blande seg i disse diskusjonene, hvordan de skyr denne språkbruken. Det kan være verdt å merke seg at de som har påvirkningskraft og autoritet i samfunnet, aldri omtaler sine meningsmotstandere på denne måten. Hvorfor? – Ganske enkelt fordi de forstår at ingen eier sannheten. Veien til samarbeid og løsning av problemer og utfordringen går gjennom kompromisser.

Den politiske ledelsen i landet vårt har konkludert med at vi skal ha en restriktiv holdning til de som kommer i stort antall til Norge fra kriseområdene jeg nevnte over. Hvorfor er det et slik konsensus om dette blant politikerne?
Enda viktigere, hvorfor går ikke politikerne ut og formidler bakgrunnen for sine vurderinger til folket slik at man stopper drittslengingen mellom De Gode og De Onde?

Min henstilling til alle som fortsatt debatterer denne saken – forsøk i vise dine meningsmotstandere respekt. Omtal dem på en skikkelig måte. Beslutningene er fattet, den reelle diskusjonen er over. Det å antyde at folk er nazister eller idioter hjelper i forsøket på å komme til enighet. Det skaper kun splid, sinne og uvennskap. Skjerp dere!

Jeg skal skrive mer om mine tanker rundt flyktninge/asylantstrømmen senere – det blir for omfattende her.

En artikkel fra den som først benyttet begrepet godhetstyranni kan være nyttig eller interessant å lese :
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Derfor-truer-godhetstyrraniet-demokratiet-selv–Terje-Tvedt-8389448.html

 

Share

Soldiers of Odin – et symptom

Etter at det første støvet har lagt seg i asyl- og flyktningdebatten har det blitt startet en gruppe som kaller seg Soldiers of Odin. Gruppen har sitt opprinnelige utspring i FInland der høyreekstreme etablerte borgervernspatruljer som en reaksjon på stor tilstrømning av mennesker fra midt-østen. Da gruppene først etablerte seg i Norge, gikk tidligere Pegidatalsmann Ronny Alte ut og sa at han tilhørte gruppens lederskap. Alte fortalte at gruppen ikke skulle tillate høyreekstreme (les rasister) medlemskap. Det ser ut i media som Alte har blitt kastet ut av SoO i den senere tid.

Ronny Alte - bilde kopiert fra Internet
Ronny Alte – bilde kopiert fra Internet

Gruppens hensikt var å etablere et slags alternativ eller supplement til natteravnene, med den begrunnelse at Politiet ikke har kapasitet til å ta seg av alle hendelser der ute. Dette ble koblet sammen med en påstand om at asylsøkerne/flyktningene som har strømmet til landet vårt de siste månedene skulle utgjøre en risiko, særlig for landets unge kvinnelige befolkning.

Hvis vi skal forsøke å grave litt i «saken» her, så er altså SoO sitt utgangspunkt at personer som har reist fra flyktningeleire i sørøst Europa til Norge er kriminelle på en slik måte at de utgjør en risiko for Norges befolkning uten av Politiet har respondert på dette. I mine øyne og ører så virker dette noe merkelig.
OK – det å sitte på et asylmottak i ukesvis uten noe å ta seg til er en påkjenning, og man må forvente at menneskene som sitter i slike mottak vil føle betydelig frustrasjon. Denne frustrasjonen vil naturlig nok få et utløp på en eller annen måte, men å forutsette at dette skal skje i form av overgrep på norske jenter er nok noe drøyt.
Et viktigere element i dette er det gruppen uttaler om Politiets evne til å håndtere situasjonen. Det går lang tid mellom hver gang man ser politibetjenter som patruljerer gatene i norske byer og tettsteder. Dette gjør selvfølgelig noe med folks forventninger til Politiets kapasitet og evne. Dersom man til enhver tid ser politibetjenter på ethvert gatehjørne, så føler man seg trygg og ivaretatt. Når man nær sagt aldri ser en politibetjent, så er det fare for at noen føler det motsatte – utrygghet.
Jeg tenker at Soldiers of Odin er et symptom på at deler av befolkningen har eller er i ferd med å miste troen på at Politiet er i stand til å løse sin samfunnsoppgave, nemlig å sikre befolkningen fra overgrep og vold. Dette er alvorlig, og noe som politisk ledelse må ta på høyeste alvor.

Share