Satelittbasert bompengeinnkreving

Tett tåke har dannet seg i KNA (Kongelig Norsk Automobilforbund) når de foreslår å bruke satelitter til å måle hvor langt hver bil kjører. Dette skal så brukes som grunnlag for å beregne bompenger basert på bilens miljøfarlige utslipp. Maken til tullprat – det må være det dyreste og mest unødvendige tiltaket som hittil er forslått..

Vi har i dag et kinderegg av en avgift som allerede er på plass når det gjelder bruksbasert finansiering, eller rettferdig miljøavgift om du vil. Dette kinderegget har vært i bruk i mange år allerede, og vi har veletablerte rutiner for inndriving. Ordningen er drivstoffavgiften, de ekstra kronene vi betaler per liter drivstoff vi kjøper:

  • Biler med høyt forbruk, og dermed høye utslipp, bruker mer drivstoff, og betaler dermed mer avgift relativt til kjøretøyer med lavere forbruk.
  • Bilister (og båteiere) med stor kjørelengde betaler med avgift enn de med relativt sett kortere kjørelengde
  • Avgiftene betales inn forholdsmessig etter hvor folk fyller drivstoff. De veiene som brukes mest, og som er sterkest forurenset, er også de stedene der størst avgift innbetales

Dersom man ønsker en miljøavgift basert på utslipp, ja, så har vi det i drivstoffavgiften allerede. Dersom man ønsker å belaste forbrukerne med avgift basert på bruk av veien, så har vi det gjennoom drivstoffavgiften (med unntak av el-biler som vi i dag ønsker at folk anskaffe i stedet for biler med forbrenningmotorer).

Det som kanskje ikke fanges opp godt nok, er store langtransportkjøretøy som kan fylle drivstofftankene sine billig utenfor Norge, kjøre langt i Norge, og så kjøre ut av Norge igjen før de trenger å fylle tanken igjen. Dersom man ønsker å fange opp disse kjøretøyene, så kan man gi dem meldeplikt for kilometerstand ved grensepassering, og basert på det, belaste for utslipp.

Satelittbaserte bompenger, eller hva vi skal kalle det, er unødvendig kostbart, vil kreve en masse investeringer og administrasjon, og gir oss ingenting vi ikke allerede har på plass.

Det som kanskje bør vurderes er å flytte all forbruksfinansiering til en innkrevingsplattform, det vil si, kutte ut enten bompenger eller drivstoffavgift, og så flytte innkreving av tilsvarende proveny til den avgiften man sitter igjen med.
Ettersom drivstoffavgiftene er så godt innarbeidet, og løser alle fasettene av problemstillingene, så er det naturlig å flytte avgiftsprovenyet fra bompenger over til drivstoffavgiftene. Ved å i tillegg registrere kilometerstand på storekjøretøy når de passerer grensa, så kan man avgiftsbelegge disse også. – 0-utslippbiler subsidieres, miljøutslipp og relativt stort forbruk straffes, og innkrevingen av avgiften skjer der utslippene og forbruket skjer.

Share

Flyseteavgift og Moss lufthavn Rygge

Det er store oppslag etter at styret i Moss lufthavn Rygge besluttet å avvikle driften. Dette kommer som konsekvens av at Ryanair har varslet at de vil slutte å fly fra Rygge dersom avgiften innføres. Avgiften kommer, det har regjeringen bestemt. Avgiften skal fylle et lite tomrom i statsbudsjettet, og vage forsøk på å forklare den som en miljøavgift har blitt avvist av de aller fleste. Det sørgelige med denne avgiften er at ingen egentlig vil ha den, vi har fått den fordi regjeringen trengte å øke inntektene i statsbudsjettet. De valgte dette fremfor å kutte i offentlige utgifter. Beslutningen ble tatt, dersom vi skal tro på medias fremstilling, i en nattetime helt på tampen av budsjettforhandlingene.

Både statsminister Solberg og finansminister Jensen har vært ute i media og sagt at Rygge lufthavn (eller noen andre flyplasser) stenger på grunn av denne avgiften. Det har de naturligvis rett i. Det vil være bevist dersom Ryanair fortsetter å opprettholde antallet flyvninger fra Norge etter innføringen av avgiften. Derom Ryanair slutter å fly fra Norge, eller reduserer antallet flyvninger fra Norge med et antall avganger større eller likt antall avganger fra Rygge, ja, så kan man legge skylden indirekte på avgiften.

De fleste av oss forstår, at dersom Ryanair hadde gått med et brukbart overskudd på driften sin fra Rygge, så ville de fortsatt å fly fra Rygge. Avgiften kan de fint velte over på forbrukerne (kundene) ved å øke prisen tilsvarende avgiftsbeløpet.

Nedleggelsen av Rygge lufthavn skyldes naturligvis at flyplassens ledelse ikke har klart å skaffe tilstrekkelig mengde trafikk til å tåle at Ryanair sluttet å fly fra Rygge. Inntektstilfanget har vært for lite, og for lite diversifisert (for få betalende flyselskap som kunder). Dette har garantert stått på blokka til styret i alle styremøter, og eierne har garantert vært klar over risikoen for at dette kunne skje.

Avgiften er tøvete, idiotisk og burde vært unødvendig, men det er ikke avgiften som er den reelle årsaken til at flyplassen nå sannsynligvis legges ned. Den reelle årsaken er at flyplassen ikke har klart å skaffe tilstrekkelig antall kunder og tilstrekkelig mengde trafikk til å levere robuste overskudd fra driften. Avgiften er en fin bortforklaring som Ryanair bruker for å komme seg unna en flyplass de antagelig ikke tjener veldig mye penger på å fly fra. Du skal se at Ryanair flytter flyvningene til Gardermoen istedet, krever inn avgiften der, og fortsetter å fly fra Norge..

Share

Flyseteavgift – miljø eller budsjett?

Bilde hentet fra Wikipedia.no
Bilde hentet fra Wikipedia.no

Regjeringens samarbeidspartner Venstre har kjempet gjennom at det skal innføres en ny passasjeravgift i flytrafikken. Avgiften på 80,- er ment å være en miljøavgift ved at den skal få folk til å velge alternative transportmidler når de skal på reise.
Når jeg skal ta med familien på ferie, så må jeg altså betale 80,- per familiemedlem i ekstra reisekostnader. Betyr det at familien reiser med tog til Gran Canaria istedet for å ta fly? – Svaret er selvfølgelig Nei. Jeg kommer istedet til å spare opp til denne avgiften ved for eksempel å kjøpe importerte uøkologiske grønnsaker i stedet for norske økologiske.
Når jeg reiser i jobbsammenheng, så betaler arbeidsgiver, og de ekstra 80,- betyr fint lite.

Resultatet er at den nye avgiften ikke bidrar positivt til miljøet overhode (med unntak av reduserte lokale utslipp når Rygge lufthavn legges ned som følge av avgiften). Det eneste Venstre oppnår med denne avgiften, – på samme måte som plastposeavgiften fra i fjor, er å bedre statsbudsjettet med noen tenkte millioner, irritere velgerne, samt å redusere konkurransekraften for norske bedrifter.

Dersom Venstre ønsker å gjøre noe med miljøet relatert til luftfarten, så må de bidra til lovendringer som regulerer; maksimale utslipp fra flymotorer (både sivile og militære), nedbrytningstid for kjemikalier som benyttes til avising (de-icing) eller rengjøring. Lover som regulerer hvordan produsenter og importører agerer er langt mer effektivt enn å pålegge forbrukerne avgifter. Ganske enkelt fordi forbrukerne dreier forbruksmønsteret sitt, ikke nødvendigvis til noe som er bedre for miljøet, mens produsenter og importører risikerer å miste viktige markedsandeler og omsetning dersom de ikke overholder reglene.

Når det er snakk om miljø, så er det regulering av import og produksjon som virker – ikke avgifter til forbrukerne!

Share