Boligpriser i Oslo

Sentralbanksjefen er bekymret for boligprisoppgangen, spesielt i sentrale bystrøk. ..og da mener han først og fremst Oslo. Boligprisene i Oslo stiger raskt, og de fortsetter å stige. Finansiell stabilitet er ett av norges banks mandater, de skal sørge for å motvirke store svingninger, og renta er deres viktigste virkemiddel.

Hva er egentlig problemet? Er problemet at boligprisene stiger? – nei, problemet er at boligprisene stiger ved at folk tar opp store lån. Til tross for egenkapitalkravene, og bankenes egne forsiktighetsrutiner, så låner folk svært mye penger til boliger i noen få områder.

I Oslo bygges det alt for lite, og motviljen mot å øke byggehøyden der man allerede har 4-5 etasjer gjør at det blir et enormt press på fortetting i de få grønne lungene i byen. Mange av byens innbyggere anser disse grønne lungene for viktige og verdifulle. I områdene med det vi i dag kaller høyhusbebyggelse, så har Oslo kommune vært flinke til å etablere romslige parker for å åpne opp og gi bymiljøet luft og grønne områder.

Der kommunen har feilet, og fortsetter å feile, det er i problemløsingen av spørsmålet; hvordan får vi flere boliger innenfor byens trange grenser?

Svaret er åpenbart. Jeg skrev det for ett par setninger siden. I områdene som i dag har såkalt høyhusbebyggelse, med 4-5 etasjer. Der må kommunen (byrådet) endre reguleringsplanene til en høyere maksimal byggehøyde. Øk maksimalhøyden til for eksempel 8 etasjer, eller 15. Det vil uansett være slik at utbyggere som får tilgang på arealer der det er mulig å bygge så høyt, må søke om tillatelse for hvert eneste bygg, så det er god anledning for byråkratene å vurdere og ombestemme utseendet på bygningene som ønskes bygd. Dersom vi dobler byggehøyden (i antall etasjer) i bare en liten del av byen, så vil det gi dramatisk effekt i antall tilgjengelige boliger, og dette vil med tiden gjøre at markedsprisene justerer seg nedover i takt med økningen i tilgjengelighet av boliger. Flere høye blokker til flere tilgjengelige boliger som igjen gir lavere prispress

Kommunal eiendomsskatt er også ett virkemiddel, men det er et dårlig virkemiddel fordi det er usannsynlig at et fremtidig byråd vil klare å redusere denne skatten i nedgangstider når renta stiger og folk får betalingsproblemer (på grunn av arbeidsledighet).

Et annet virkemiddel er å fjerne skattefradraget for gjeldsrenter for private. Dette vil sannsynligvis være svært effektivt, og relativt lite dramatisk med dagens svært lave rentenivå – men det vil selvsagt ikke være en lokalt anliggende, men et statlig tiltak.

Uansett. Sentralbanksjefen har gjennom mange år (og flere forskjellige sentralbanksjefer) uttalt at boliggjelden isolert sett er svært vanskelig håndtérbart for sentralbanken. De har gjentatte ganger bedt om finanspolitiske tiltak mot denne risikoen i norsk økonomi. Finanspolitisk betyr at politikerne må håndtere problemet gjennom beslutninger fattet av dem. Alternativet er pengepolitiske tiltak, det er tiltak som sentralbanken rår over, hvilket i all hovedsak betyr å øke eller senke renta bankene mottar på sine innskudd i Norges bank. Hvis denne renta er lav, så lønner det seg for bankene å øke sine utlån til private og næring. Er den høy, så kan det lønne seg å øke innskuddene i Norges bank, og derigjennom redusere utlånene.

Share

Clemet om biltjenesten i Oslo kommune

Denne gangen er vi uenig med Kristin Clemet. Clemet skriver ofte mye fornuftig, men denne gangen blir det bom. Det er feil å forsvare «kong Raymonds» bruk av en biltjeneste all den tid hans «byregjering» arbeider for å gjøre det enda vanskeligere for hans velgere å bruke bilen til å få livet og hverdagen til å henge sammen. Hvor mange familier klarer å få levering i barnehage/SFO/fritidsaktiviteter til å fungere uten bruk av bil? Samtidig fremstår det som om Raymond og hans hoff fritt skal kunne flotte seg med dyre biler og privatsjåfører på skattebetalernes regning. Går min eiendomsskatt med til å betale piggdekkoblater på Raymonds superkule bil, eller overtidslønn til sikkerhetsfolkene som følger ham som lakeier gjennom hverdagen hans?

Raymond har frivillig valgt denne jobben. Han har såfremt inngått allianser som egentlig er unaturlige for ham, for at han skal ha en posisjon som er synlig i media frem til neste valg. Hvordan skulle det gått om han hadde måtte jobbe som rørlegger frem til neste valgkamp (tenk om han ikke fikk en posisjon der han var konstant i media de neste 4 årene). Var det nye byrådet til beste for Oslo og velgerne der??? – det er et retorisk spørsmål

Raymond har valgt å alliere seg med MDG, et parti som anstrenger seg for å gjøre hverdagen og livet til velgerne så vanskelig som mulig. Ikke fordi dette er et mål, men med bakgrunn i den missforståelsen at det er avgjørende hvor mye bil Oslofolk kjører for luftkvaliteten i byen. Luften du og jeg puster inn i Oslo påvirkes jo ikke av forbrenningsanlegg i og rundt Oslo, skip som anløper havna, tungindustri i Europa og vindene som bærer med seg dritten derfra. Det er mye viktigere at du og jeg, som må levere og hente til barnehage, skole, aktiviteter, bruker buss og bane, enn at vi skal kunne leve livene våre på en god måte. Hvor er incentivene for å velge gode miljøvennlige løsninger? Hvor er innfartsparkeringene, hvor er alle de ekstra barnehagene som gjør det mulig å levere på vei til og fra arbeidsplasser på forskjellig side av byen, hvor er arbeidstidsordningene som gjør det mulig for 2 foreldre å være i arbeid, samtidig med at hverdagslogistikken går i hop ved bruk av kollektivtransporten? Kanskje målet er at alle som har barn eller ikke har kontor rett ved siden av togstasjonene skal flytte ut av byen eller bytte til en arbeidsgiver som ikke holder til i Oslo sentrum?

Dette ble mye på en gang – la oss skille snørr og bart – dette handler om at Oslos befolkning har gått lei av et byråd som forsøker å lede gjennom «Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør». Byrådet og politikerne må lede gjennom eksempler. Dersom du og jeg ikke skal kunne bruke bil i Oslo sentrum, så må kommunen og de andre offentlige etatene som holder til i Oslo bevise for velgerne at dette lar seg gjøre. Det må bli slutt på bilbruk til rådhus og storting med mindre det foreligger konkrete trusler som berettiger bil som sikkerhetstiltak. Led fra front, vis meg at du kan, så skal jeg også prøve, og legg til rette for at jeg skal lykkes!

  • eller ta din hatt å gå, og gi oss tilbake det gamle byrådet. De viste respekt for sin befolkning og sine velgere
Share

Miljøfartsgrense i Oslo – igjen

Byrådet i Oslo fornekter seg ikke – nå kommer de igjen med et tullevedtak.

Hvis utslipp fra biltrafikk i Oslo sentrum skal reduseres, så er det 3 ting som hjelper:

  1. Gjennomfartstrafikken må ledes utenom byen. Det er totalt idiotisk å lede E18 og E6 gjennom Oslo. Hvem fant på det? Eneste begrunnelse som kan indikere en antydning av kognitiv funksjon på de som har vedtatt dette må være å lede flest mulig kjøretøy gjennom bomringen for å finansiere utbygging av bruer på vestlandet, eller subsidiering av osteeksport. Hovedfartsveiene må selvfølgelig ledes utenom byen. E6 må skjære nordøstover fra Tusenfryd/Langhus-området, følge Glomma nordover og komme inn på eksisterende trasé ved Gardermoentraktene. E18 må krysse fjorden på bro eller i tunell, og så skjære rett nordover i Drammenstraktene. Dersom E18 og E6 skal møtes nord for Oslo, så bør dette muligens skje ved å forlenge veien fra Gardermoen og sørvest inn på RV4. Redusér trafikken, så reduseres svevestøvet
  2. Biltrafikken som naturlig hører hjemme i Oslotraktene, må konverteres til 0-utslippsbiler. Gi kraftige subsidier eller skattekutt til utbygging av Hydrogenfyllestasjoner. Forleng og forsterk støttetiltakene for Hydrogenbiler, og lag lover om maksimalutslipp for nye importerte kjøretøy og fartøy
  3. Vask veiene. Ta frem feiebilene og vask bort støvet som ligger i og langs veibanen. Når dette støvet er borte reduseres svevestøvet betraktelig
Share

Byregjering – maktsyke tullebukker

Oslos nye byråd demonstrerer med all mulig tydelighet at de egentlige er noen maktsyke tullebukker. Hvordan?
AP, som normalt sett er et noenlunde fornuftig parti, har alliert seg med et par mikroskopiske tullepartier kun for å overta makta i Oslo kommunestyre. Resultatet av dette er et par hårreisende tøvete uttalelser og beslutninger som det nye byrådet har fattet – eksempelvis dieselforbudet som er helt umulig å håndheve, helomvending om utbygging av ny E18, og stenging av parkeringsplasser og vill vest prising av parkeringsplasser i kommunen.

Som om ikke dette er nok, har disse maktsyke tullebukkene gått til det skritt å kalle seg selv for en byregjering. Det må bety at Oslo nå har en egen regjeringssjef (statsminister) og forskjellige ministere. Spørs om ikke byrådet har feiret seg selv med litt vel mye sprudlevann.. Byregjering – hva tenker de at de kommuniserer om sitt eget selvbilde? Hvor oppblåst må ikke dette selvbildet være for å i det hele tatt vurdere å foreslå noe slikt, om ikke åpne kjeften og faktisk foreslå det, og kjempe det gjennom?
Hvilken funksjon og hvilket oppdrag tror de at de har?
Deres fremste jobb er å tjene Oslos befolkning gjennom å administrere og lede utviklingen av byen. Og hva velger de å bruke tiden sin på?

Maktsyke tullebukker…

Share