Ulv i Norge – jakt eller vern

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen ba justisdepartementet vurdere hvorvidt det er lovlig for norske elgjakt-tilhengere å drepe ulven i Norge. Resultatet fra jus-ekspertene var et klart Nei. Det er ikke lov å drepe disse ulvene. Klima- og miljøministerens valg om å sjekke lovligheten har falt i svært dårlig jord blant tilhengerne av drap på norsk ulv.

Lokalpolitikere, rikspolitikere og en haug med folk fra distriktsnorge er ikke interessert i å følge lovverket. De vil drepe ulv, ferdig snakka! Problemet for Klima- og miljøministeren er at Norge i mange år har vært svært tydelig i kritikk av land rundt om på kloden for manglende eller utilstrekkelig vern av truede dyrearter. Vi har kritisert Russland for manglende vern av hvit tiger, India for tiger og elefant, nesten alle land i Afrika for løve, elefant, flodhest, vi sponser regnskog for vern av insekter og klima, og så videre. Listen er lang.

De jaktinteresserte og bønder som driver dyrehold i utmark (uten sikring eller tilsyn av dyrene sine) kjemper hardt for å drepe ulven slik at de kan fortsette sin praksis. Det er dyrt å gjete dyrene, gjerde dem inn eller gi dem forsvarlig veterinærtilsyn.
Det at norsk hvit sau er totalt uegnet til et liv fritt beitende rundt i norsk natur, er ingen interessert i å gjøre noe med. Det er ulven som skal tas.

Lokalbefolkningen i distriktene, – her som jeg bor også, har forlest seg på Ulven og Rødhette. Det har gått over 200 år siden hovedtyngden av norsk ulv ble drept for å gi plass til frittvandrende sau, og folk har ingen kunnskap om ulven i distriktene lenger. Naboene mine og venner forsøker å innbille meg at de er redd for at ulven skal ete opp dyra og barna deres, selv om katter, unger, hester rusler fritt rundt på gårdstunet eller i skogen rundt.
Her jeg bor er det stor fare for å kjøre på elg og rådyr langs veiene, og selv om elgjegerne syter over dårlig uttak i jakta, så er det mange år siden det har vært så mange viltpåkjørsler som i år.

I det store og det hele, så må vi som bor i distriktene lære oss å omgå ulven igjen. Vi må huske på at eventyrene ble skrevet for å skremme ungene fra å ramle i skogvann (Draugen), elva (Nøkken) eller ulven (ikke gå deg bort). Samtidig må vi huske at svært mange mennesker lever i fin symbiose med ulv og andre rovdyr i store deler av verden rundt oss. I Canada/USA har de ulv helt inne i bysentra uten av uteliggere eller unger spises opp av ulven av den grunn. I India og Sibir lever de fint med tiger, og i Afrika lever de fint med løver, pumaer, geparder og masse andre farlige dyr.
Vår kollektive kunnskap og kompetanse om å leve sammen med ulv er tapt etter at det har gått mer enn 200 år siden sist vi hadde mer enn en håndfull dyr i landet vårt. Det kommer til å ta tid å lære hvordan vi skal leve sammen, og hvor farlig/lite farlig ulven er for mennesker.

Når avisene skriver om damer i Trysil som ikke tør å gå en kilometer for å besøke svigerinna si, så er det ganske lett å gjennomskue at dette er et spill for galleriet, og tullprat for å blåse opp debatten i media. Det er lett å få 10 minutter i rampelyset, det er bare å klemme ut en tåre og snakke litt tøv om hvor redd man er.
Når det er sagt, så må vi også erkjenne at enkelte som bor her jeg bor og på enda mer øde steder, faktisk kan oppleve frykt og redsel for ulv. Det er lite kunnskap og mye hausing av hvor farlig ulven er, og det er helt naturlig at noen er redde, og noen føler også berettiget frykt mens vi lærer oss å omgås og leve med ulven.

Tåkefyrsten er naturligvis ute og slår politisk mynt på den debatt og diskusjon som oppstår når en stor del folk som er vant til ikke å overholde Bernkonvensjonens forbud mot drap på truede dyrearter, plutselig får resultatet av en juridisk vurdering. Da er det veldig lett å «ta» eller angripe mannen som ba om å få den juridiske vurderingen. Mange vil mene at det var unødvendig å undersøke lovligheten. De bør skamme seg.

Share