Tror de vi er idioter?

Abid Raja, en mann som stort sett uttaler seg på fornuftig vis, kaster seg inn i de stadige angrepene på den regjeringen han selv er en del av. VG

Abid Raja påstår, som mange andre, at 1.4 milliarder skattekroner er sløst vekk på flyktningemottak som står tomme. Abid er smartere enn dette. Han forstår veldig godt at når sentrale myndigheter blir nødt til å bygge opp flyktningemottak i beredskap på kort tid, så koster det nødvendigvis mye penger. Når så flyktningestrømmen, av forskjellige årsaker, ikke kommer, og beredskapkapasiteten står ubenyttet, så blir disse kostnadene veldig tydelige.

Det er selvfølgelig et godt innslag av god gammel misunnelse i dette. Man unner ikke eierne av de nyetablerte mottakene de pengene de kontraktsmessig har krav på. Man syns det er usmakelig at private investorer har risikert sine egne penger på å hjelpe staten, og så sitter de igjen med gevinst på den risikoen.

Det er langt mer interessant å finne ut hvorfor problemet med en plutselig økning i antall flyktninger oppsto, enn hvorfor sentrale myndigheter kunne finne på å etablere en beredskap før man visste om det ville bli behov for disse plassene. Dette kommer garantert også til å bli utfallet etter at Morgan (Kane) Kolberg har dratt Sylvi Listhaug inn i avhør i kontroll og konstitusjonskomiteen. Regjeringen handlet forsvarlig og korrekt da de, basert på informasjonen de hadde, etablerte kapasitet for å kunne ta i mot et tilsvarende mengde flyktninger i år. Situasjonen hadde vært langt mer alvorlig dersom det kom like mange flyktninger uten at regjeringen hadde etablert noen kapasitet for å ta dem i mot.

Kritikken har ett element av sannhet i seg, men det er alt for drøyt å klandre nåværende regjerning og Listhaug spesielt for den. Det handler om at de som sitter i kommuneadministrasjoner, fylkesadministrasjoner, departement og etater må lære og forstå, at de bruker andre folks penger. I det ligger at de må sikre at kostnader kan reduseres raskt, og skal brukes på fornuftig vis. I saken som nå er tema, så betyr det at stat, fylker og kommuner, i etterklokskapens visdom, burde ha sikret seg at leiekontraktene på de nye flyktningemottakene man etablerte hadde kort løpetid, det vil si at de kunne termineres på kort varsel.

Dersom vi hadde fått en stor mengde flyktninger over grensa i år igjen, så kunne man løpende forlenge kontraktene etter behov, og latt være å forlenge etterhvert som man så hva man trengte. Alternativt, så må de som nå kritiserer regjeringen (heriblant regjeringspartner Venstre) akseptere at tilbudet flyktninger som kommer får er langt billigere enn de mottak som er etablert i dag. Beredskapsplassene kunne for eksempel være utrangerte køyesenger fra forsvaret plassert i store OB Wiik plasthaller (eller tilsvarende telt). Man kunne supplert med mobile toaletter og dusjer, av den typen man ser på festivaler og konserter. Jeg kan levende se for meg de forargede trynene til venstresidepolitikere dersom regjeringen hadde etablert et tilbud av denne typen, men det ville vært langt enklere å etablere den typen plasser på kort varsel, og langt enklere å redusere kostnadene til dem dersom det viste seg at man ikke trenger dem. Poenget at et slikt tilbud ville vært like bra eller bedre enn det tilbudet mange flyktninger har i de mottakene de bodde i fra før hadde ikke fått mye oppmerksomhet i landets aviser.

Så er selvfølgelig problemet at hva om vi bygger ned kapasiteten i år, og så lover Jonas Gahr Støre 10 000 nye plasser i valgkampen neste år? Da har vi ikke lenger nødvendig kapasitet til å ta imot de 30 000 eller 50 000 som kommer over grensa. og kritikken blir snudd på hodet

 

Share

Tysfjord-overgrepene og Kontroll og konstitusjonskomiteen

Martin Kolberg forsetter å utvise total arroganse i sin omgang med Telenor. Hva er det som rir den mannen? Har det blitt knute på hemoroidene eller noe? Noe er i allefall veldig galt. Kolberg har med støtte fra Lundteigen etablert presedens for at stortingets kontroll og konstitusjonskomité, etter eget forgodtbefinnende kan påta seg rolle som inkvisitor overfor statskontrollerte virksomheters tidligere og nåværende ledelses handlinger. Farvel til etablert organisering med maktdeling (for å unngå maktovergrep og korrupsjon). Dersom Kolberg og Lundteigen har lyst, så er det bare å fjerne grunnmuren for demokratiet vårt. Når Kolberg evner å svare kritiske røster som han gjør, så beviser han for alle og enhver at han er totalt uegnet i rollen.

Men, han har skapt en presedens, en farlig presedens – han har valgt å sette seg selv utenfor og over de strukturer som har som oppgave og mandat å etterforske, påtale og straffe eventuelle overtredere.

Det samme har en gruppe predikanter i trossamfunnet Læstadianerne i Tysfjord også gjort. De har gjort om Kolberg. Når de har fått nyss om overgrep, så har de iverksatt sin egen etterforskning (Aftenposten 13. juni). Kolberg har slått fast at slik opptreden er «innafor», så her har ordensmaktene våre fått en drittpakke. Hvordan i allverden skal politi og rettsvesenet løse opp i denne floka? Når loven skal gjelde likt for alle, så må det bli vanskelig å begrense predikantene i deres etablerte praksis? For Kolberg, han får jo lov.

Hvis vi skal forsøke å være litt greie med Kolberg, så kan vi kanskje si at han har blitt forledet av Stortingets og tidligere regjeringers sedvane med å ignorere Grunnloven. Ettersom Stortinget for noen år siden valgte å avstå suverenitet til EU i en enkeltsak, så har man innført EU direktiver under teppet, ved å vise til presedens. «Det var jo greit da, da må det være greit nå også». Kanskje det er denne praksisen som Kolberg har blitt vant til i sitt tidligere virke i Stoltenberg-regjeringene? Vi gjør som vi vil, – konstitusjonen er det ikke så viktig med, så lenge våre intensjoner passer oss selv godt..

Hva tenker Kolberg at hans handlinger gjør med investorers vilje til å investere i norske delvis statseide virksomheter, når en komité etter eget forgodtbefinnende kan finne på å høvle over virksomhetens ledere i alle TV-kanaler og med full pressedekning under dekke av å ville avklare tilfeller av korrupsjon? Hva sier det om risikoen for plutselige utforutsigbare verdifall i verdiene til disse selskapene? Og hva gjør det med vår felles formue? Vi som borgere i Norge, eier faktisk disse aksjene, og hva skjer med våre langsiktige verdier når Kolberg agerer som han gjør?

Det har vært en masse god kritikk fra både børsdirektører, NHO ledere, jus-professorer og en lang rekke andre, så det bør ikke være nødvendig å grave opp alt dette. Saken er glassklar – Kolberg har foretatt ett alvorlig overtramp, og tilsynelatende fått slippe unna med det

Share

Kontroll og konstitusjonskomiteen del 2

Morgan (Kane) Kolberg skal enda engang blande seg inn i andres ansvarsområder og sette aksjonærverdier til pensjonsfond og aksjesparere i fare. I slutten av Mai måned skal de gjennomføre ny høring i den såkalte Vimpelcomsaken.

Det er på tide at stortingspresidenten eller noen andre gir Kolberg en alvorlig reprimande. Hva får ham til å tro at det er i hans mandat å «avhøre» ledelsen i Telenor direkte? Dersom noe galt har vært gjort, så er det Vimpelcoms styre, og eventuelt Telenors styre som må svare overfor Telenors eiere. Dette gjøres normalt under generalforsamlingen, eller ved at aksjonærene kontakter styret for samtaler/diskusjoner. Alternativt så er det Økokrims ansvar å etterforske eventuelle lovbrudd. Det er de som har kompetanse på slikt.

Kontroll og konstitusjonskomiteen kan antagelig innkalle Trond Giske og andre tidligere næringsministre til høring for å få klarhet i hvorvidt staten har opptrått som en ansvarlig eier og fulgt opp styremedlemmene i deres arbeid. Det er styrets plikt å holde overoppsyn med internkontrollen i et selskap. Det er derfor internkontrollen (compliance) normalt rapporterer direkte til styret i tillegg til eller istedet for til selskapsledelsen. Komiteens mandat må helt klart begrenses på en slik måte at ikke aksjonærene påføres ytterligere økonomisk tap som følge av dens arbeid.

Jeg vil gå så langt som å kalle komiteens høringer i korrupsjonssakene for tjenesteforsømmelse all den tid de ikke begrenser seg til å finne feil utført av departementene og departementenes fullmektiger (styremedlemmene i disse selskapene). Dersom komiteen tillates å fortsette disse høringene, så står staten i alvorlig fare for å få ødelagt sitt omdømme som eier av selskaper fordi staten ikke evner å opptre på en skikkelig måte. Statens eierskap forvaltes av næringsdepartementet, og det er derfor næringsdepartementet som har kompetanse til å følge opp selskapene staten har eierinteresser i. Denne oppfølgingen gjøres ved å diskutere med styremedlemmene, eller gjennom å stille spørsmål og eller forslag på generalforsamlingen som er aksjonærenes arena overfor styre og ledelse. Dersom dette ikke er tilstrekkelig for staten, ja, så er ikke aksjeeierskap noe for staten, og den naturlige konsekvens er da at staten selger seg ut av selskapene. Er ikke staten fornøyd med styrets oppfølging av ledelsen, så foreslår man nytt styre på generalforsamling, eller selger aksjene. Det er slik ansvarlige aksjonærer opererer, eksempelvis statens pensjonsfond innland og utland. Når «oljefondet» ikke får gjennomslag for endringer i selskaper som statens pensjonsfond utland har eierandeler i, så selger fondet seg ut.

Få avskiltet Kolberg nå!

Les første innlegg her

Share

Stortingets kontroll og konstitusjonskommite og Telenor

Stortingets kontroll og konstitusjonskommite, under ledelse av AP veteran Martin Kolberg, har de siste månedene drevet heksejakt på ledere i Forsvaret, Telenor (og Norsk Hydro og Yara).

Aftenposten skrev 24. november 2015 at partiet Høyre fryktet at kontroll og konstitusjonskommiteen var i ferd med å utvikle seg til en pseudodomstol med rollen både som politi og dommer i saker på en slik måte at de fratar makt fra de som egentlig skal gjøre denne jobben – politi og domstolene.

At kontroll og konstitusjonskommiteen setter søkelys på forsvarets salg av gammelt materiell til stater og grupper som ikke skal kunne kjøpe slikt utstyr er veldig bra. Det er likevel viktig at kommiteen avgrenser sitt arbeid til det som er relevant for det konstitusjonelle. De har ikke noe med å leke politi og dommer. Det har Norge er etablert apparat til å ta seg av. Derom Kolberg anser det apparatet til å være utilstrekkelig, så må han benytte sin innflytelse til å påvirke endringer i det apparatet slik at det settes i stand til å løse sin oppgave.

Når Kolberg angriper Telenor og Telenors ledelse, så blander han seg inn i ansvarsområdet til Næringsdepartementet. Han glemmer eller ignorerer det faktum at Telenor eies ca 50% av landets borgere (staten), og ca 50% av private eiere (pensjonsfond, aksjefond, bedrifter og enkeltpersoner. Når han offentlig angriper et av landet største selskaper og dets ledelse slik han har gjort, så risikerer han å ødelegge enorme verdier. De verdiene eies av landets borgere og velgere. Hans handlinger risikerer å trampe på lover om likebehandling av aksjonærer, han gir blaffen i at ansvar for oppfølging av statens eierskap er delegert til et departement. Han overser eller ignorerer at hans oppgave er ikke å utføre Næringsdepartementets oppgaver, men heller å undersøke hvorvidt departementet har utført sine oppgaver på en ansvarlig og skikkelig måte. Det er åpenbart for de fleste at de funn som graves frem ene og alene skyldes manglende eller grovt uansvarlig eierstyring gjennom mange år. Departementet kan umulig ha hatt løpende oppfølging av vår felles eierpost i Telenor, med instruks til styremedlemmene om å følge opp selskapets internkontroll – den som skal avdekke slik saker. De aller fleste forstår at staten ikke kan innta en rolle som en passiv majoritetsaksjonær som helt uforutsigbart svinger pisk dersom en ustyrlig cowboy får litt makt i kontroll og konstitusjonskommiteen.

Det er betimelig å spørre seg om Martin Kolbergs arrogante fremferd overfor våre felleseide selskaper har noen konstitusjonell berettigelse, og hvorvidt han eller kommiteen bør holdes ansvarlig for de økonomiske tap som påføres aksjonærene i Telenor på grunn av hans totalt ukritiske omgang med informasjon og medier.

Riksadvokaten måtte be Kolberg ligge unna

Kan det være slik at Kolberg, og kommitemedlem Per Olof Lundteigen (SP) har innsett at deres politiske karrierer er nær slutten, og at de ikke har utrettet noe nevneverdig som de vil bli husket for. Hemningsløs jakt på mulige ugjerninger i full offentlighet er totalt uforsvarlig omgang med velgernes midler/formue. Det er viktig at vi får en avklaring av kommiteens mandat til å foreta slike undersøkelser i børsnoterte selskaper, selskaper som er omfattet av svært strenge regler for håndtering av informasjon som kan påvirke aksjeverdien til selskapene.

Yyiihaa

Share