Grenseløs idioti fra Venstre

Mikropartiet Venstre, med en oppslutning blant velgerne som plasserer dem såvidt over sperregrensen på Stortinget krangler om noen ørsmå drivstoffavgifter. Avgiftene er ment å være et miljøtiltak.

Venstre krangler med nebb og klør for å få inn drivstoffavgifter i neste års statsbudsjett. Dette er viktig for det grønne partiet som nesten ingen gidder  å stemme på ved valgene våre.
Dersom disse avgiftene hadde gitt målbare resultater i miljøregnskapet til nasjonen Norge, så kunne man forstått og støttet partiets stahet. Man kunne til og med funnet på å vurdere å stemme på dem ved neste valg. Men nå er det sånn at avgiftenes størrelse er så små at de vil gi svært liten målbar effekt på CO2 regnskapet. Faktisk truer de nå med å kaste regjeringen over en satsning må miljøet som utgjør 0,26% av utslippsmålet for de neste 13 årene. 0,26% er som en fjert i motvind. Det er totalt meningsløst å i det hele tatt tenke på å krangle om det.

Hvorfor krangler de ikke om de store sakene? De som utgjør 10% eller 15% av utslippsmålet. Elektrifisering (et tøyseord noen har funnet på) av sokkelen, det å bruke strøm fra land på oljeinstallasjonene istedet for små gasskraftverk, kan gi omlag 15% av utslippsmålet. Dette er det ikke snakk om overhodet. Partiet Venstre krangler istedet om plastposeavgift, flyseteavgift, og nå altså drivstoffavgift… Er det mulig?

VG hadde en glimrende artikkel om dette temaet sist onsdag, de har desverre oppdatert den opprinnelige virkelige gode artikkelen med denne : VG

Noen av landets mest erfarne politikere velger å prioritere å krangle om 0,26% av et klimamål som det haster med å sette inn kraftfulle tiltak for å nå. Det er misbruk av andre folks tid. Det er på tide å få kaste disse surrehuene ut av posisjoner med makt og påvirkning, – de er helt klart uegnet når de velger å prioritere på denne måten..

For å sitere Arild Rønsen «Dette er en oppskrift på hvordan man skaper politikerforakt»

 

Share

Forsvaret – satses det eller ikke?

Regjeringen har lagt fram en ny langtidsplan for forsvaret for ikke så lenge siden. Det er ikke veldig lenge siden den forrige, så man kan lure på hvorfor det er nødvendig med en ny.. I all fall, bråk har det blitt fordi det skal kuttes massivt.

De foreslåtte kuttene innebærer blant annet å avvikle flere militærleire, avvikle flere avdelinger og flytting av avdelinger og enheter opp og ned langs landet vårt. Dette blir det selvsagt bråk av. Kommuner uten annet næringsgrunnlag enn forsvaret roper høyt om at avvikling av aktiviteten i kommunen vil skape en lokal krise, det er temmelig åpenbart at for eksempel Andøya blir et enda tristere sted å bo dersom forsvarets aktivitet på øya flyttes til andre steder.

Det er 3 ting som er verdt å merke seg i denne kuttrunden;

  • Regjeringen fortsetter Arbeiderpartiets politikk med å redusere og fjerne infrastruktur som er nødvendig for styrkeproduksjon i en større skala enn vi bedriver i dag. Det vil si, dersom man plutselig oppdager at vi som nasjon ikke kan forsvare oss mot for eksempel Russland med bruk av ekstremt kostbare jagerfly, men at vi i stedet behøver bakke-til-luft rakettforsvar og et stort antall soldater med håndvåpen, ja så har vi solgt unna, og fjernet infrastrukturen som skal til for å få dette til.
  • NATO sjef og tidligere statsminister (AP), Jens Stoltenberg er fornøyd med utviklingen i langtidsplanen for det norske forsvaret. Det at vår effektive forsvarsevne og evne til rask oppbygging fortsetter å reduseres, det er mindre viktig enn at vi bruker masse penger. Vi skal kjøpe masse dyrt materiell, jagerfly, ubåter, osv..
  • Soldater fra Heimevernet protesterer høylydt. De få soldatene i Heimevernet som faktisk er interessert i å gjøre en innsats, de protesterer og ønsker å gjennomføre demonstrasjoner og markeringer for å tvinge politikerne våre og forsvarets ledelse til å vurdere annerledes. Det er ikke slik at HV soldaten, med sine 4 tjenestegjørende dager per år lengter etter å få være mer borte fra arbeidsplass og familie. Soldatene ser at treningstid, kombinasjon av strategi, kjøretøy og forventning til evne til oppdragsløsning ikke henger på greip.

 

Hvis vi setter oss litt godt tilbake i stolen, tar på de «lange brillene», og funderer litt så er det mulig å tenke det følgende:

På 1930 tallet hadde det norske forsvaret svært få soldater, vi hadde liten tro på at vi skulle komme til å måtte forsvare landet vårt med våpen i overskuelig framtid, en stor nabonasjon hadde startet svært rask oppbygging av sitt militære, og vist tegn til aggresjon mot sine naboland. I dag så har Norge svært få soldater, vi har ingen tro på at vi skal måtte forsvare Norge med våpenmakt i overskuelig framtid, Russland har startet en rask oppbygging av sitt militære, og de har hærtatt deler av Ukraina samtidig med at vi ser klare tegn på sabotasje mot infrastruktur i Sverige (og kanskje i Norge? – radarer som slutter å virke osv..)

Den gangen, som nå, var det grupper som svært tydelig meldt fra at kapasiteten til det norske forsvaret var alt for dårlig, men politikerne var ikke interessert i å øke styrkeproduksjonen (antall soldater).

Det norske forsvaret satser på å kjøpe ekstremt kostbart materiell som skal benyttes av noen få godt utdannede soldater. Dette skal sikre at vi kan forsvare landet vårt så lenge at våre NATO allierte rekker å mobilisere og sende soldater til Norge for å støtte oss dersom for eksempel Russland velger å angripe oss.

Dersom det er Russland som angriper, hvor lang tid vil det ta dem å senke våre 4-5 fregatter, 5-6 ubåter og skyte ned våre kanskje 50 jagerfly? 3 dager kanskje? maksimalt? Soldatene på grensa har som oppgave å varsle, slik at de stående styrkene i Troms har et par timer på å innta stillingene sine før stridsvognene kommer rullende over Finnmarksvidda. – Vent litt, vi har jo ikke noen stående styrker i Troms lenger. Det betyr at dersom russerne kommer, så er hele landet hærtatt før en eneste soldat har kommet seg i sin alfa-stilling. Hvor sannsynlig er det at amerikanske, britiske, franske, tyske, tyrkiske og canadiske soldater skal komme hit og kjempe mot russerne når vi har latt dem overkjøre oss fullstendig?
Ja, vi har kjøpt en masse dyrt utstyr, sendt spesialsoldater til utlandet, og vi har kanskje klart å bruke opp 2% av BNP, men vi har nært 0 reell forsvarsevne for pengene.

Det hjelper lite å kaste masse penger inn i kostbart utstyr når langtidsplanene går ut på å fjerne grunnlaget for styrkeproduksjon (opptrening av soldater). De få soldatene vi har (HV) skal dekke store geografiske områder, det er ikke lenger en HV leir i hver kommune. HV styrkene er effektivisert i økonomisk forstand (sentralisert), men ettersom de ikke har på langt nær nok kjøretøyer, så kommer de til å bli sittende i de sentraliserte leirene sine, uten våpen og ammunisjon (slik som i 1940). De har alt for dårlig trening til å gjøre noen meningsfull nytte, fordi vi lever under en illusjon om at vi skal ha minst 3 måneder med styrkeoppbygging mellom en mobilisering og et faktisk angrep. I April 1940 var vi hærtatt før stortinget fikk «hue ut av ræva og iverksatt mobilisering» – hva får oss til å tro at morgendagens storting vil være tydeligere «på ballen», og tidligere ute?

Dersom Russland bestemmer seg for å sikre sin vestflanke som forberedelser til å kunne motstå et angrep fra Kina, så inntar Russland Norge, Sverige og Finnland, Baltikum og kanskje et par gamle østblokkland før NATO i det hele tatt har stått opp. Og dersom Kina viser interesse for å ta noen naturressurser fra sine naboland, så er det lite USA kommer til å gjøre med invasjonen av Norge så lenge de store nasjonene i sentrale Europa ikke er truet. Dersom Russland tar Norge, så kan ikke Europa gjøre en dritt, hva skal de gjøre? Si at nei, vi vil ikke ha gass, olje og oppdrettsfisk fra Russland lenger, vi skal i stedet fryse ihjel i løpet av vinteren fordi dere har vært slemme med lille Norge (og Ukraina).

Forsvarspolitikken i Norge trenger en realitets-sjekk, det vi trenger er mange soldater med støvler, håndvåpen og kjøretøy, faste og mobile bakke-til-luft rakettforsvar, små raske båter og fartøy som kan gjøre «stikk» og små ubåter som kan lytte og gjøre «stikk». 50 jagerfly blir ødelagt på bakken eller skutt ned, og 5 fregatter blir senket før frokost på angrepsdagen – og det var det!

Share

Støre om arbeidsledighet

Det er 1. mai i dag, og Jonas Gahr Støre har reist til Tromsø for å holde tale. I talen benytter han, ikke uventet, anledningen til å angripe regjeringen, og hva er vel bedre enn å ta for seg arbeidsledigheten. Støre beskriver dagens ledighet på snaue 5% av arbeidsstyrken som dramatisk. Riktignok er det mange år siden ledigheten har vært såpass høy i Norge, men dramatisk er det neppe. Støre er både en smart mann og en kunnskapsrik mann, og han vet utmerket godt at ledigheten i Norge, på generell basis, ikke er dramatisk.

En viktig årsak til dagens ledighetsnivå er den lenge ventede kostnadsjusteringen innen oljesektoren. I mange år har ansatte og underleverandører kunnet fryde seg over enorme utbetalinger for selv den minste innsats, og man har kunnet etablere et dokumentasjonsregime med håpløse dimensjoner. Kostnadsjusteringen i oljerelatert virksomhet som nå rir underleverandører og ansatte som en mare, har latt vente på seg. Like fullt har den vært forventet. Og like fullt har regjering, etter regjering latt være å iverksette tiltak for å gjøre næringslivet robust for disse endringene. Hvor mange år har man ikke snakket om at det er viktig å satse på andre næringer enn oljen?

Et par elementer som er verdt å huske på:

  • Norge har hatt en stor grad av arbeidsinnvandring i mange år. Svært mange har flyttet til Norge for å arbeide innen servicenæringene og entreprenørbransjen. Det er for eksempel utallige polske og baltiske håndverkere som arbeider på byggeplasser rundt om i Norge. Det er svært mange svensker i reiselivs- og serveringsbransjen. Når det blir mindre arbeid i disse bransjene, så kommer en del av disse til å flytte tilbake til sine hjemland. Dette er med på å gjøre arbeidsledigheten mindre dramatisk ved at en del av de arbeidsledige kommer til å forlate landet.
  • Det er ikke snakk om slutten på oljenæringen. Det er snakk om at oljeprisen har blitt lavere, slik at oljeselskapene og underleverandørene ikke lenger kan kaste penger etter alt og alle. De er nødt til å tenke seg om og begynne å betale noe i nærheten av det resten av næringslivet betaler. En vaskehjelp kan ikke lenger tjene 650 000 per år når han/hun i praksis arbeider kun 72% av normalt timetall i løpet av et år. Med 12 timer skift i fjorten dager, og så 4 uker fri, så arbeider man 168 timer i løpet av en 6 ukers turnus. Til sammenligning er det 240 arbeidstimer for folk flest i normal stilling i løpet av 6 uker. I tillegg til kortere arbeidstid, så har ansatte i oljebransjene langt høyere lønn enn tilsvarende arbeid utført i andre næringer. I Statoil er for eksempel gjennomsnittslønnen, beregnet over samtlige ansatte, på over 1 million kroner. Dagens krise handler i realiteten om at kostnadsnivået (og lønnsnivået) i oljerelatert næring må reduseres.
  • Det sinnsyke kostnadsnivået kunne vært redusert langt tidligere dersom tidligere regjeringer hadde stilt krav om større utbytte fra for eksempel Statoil. Dersom Statoil hadde vært nødt til å betale ut høyere utbytte, så hadde de hatt mindre penger til å sløse på overprisede tjenester fra underleverandører og lønninger. På den måten kunne man, om ikke avverget, så betydelig redusert de negative effekter av krisen som oljenæringen i dag opplever.
  • Norge har vært forskånet fra høy generell ledighet siden 1980-tallet. Vi hadde en nedtur i IT-bransjen på begynnelsen av 2000-tallet, ellers har det vært jevnt høy sysselsetning i mange år. Det er greit å huske at vi har noe som heter naturlig ledighet, den som oppstår når folk er mellom jobber, ferdig med utdannelse og så videre. Det anses som sunt for et land å ha ca 3 – 3,5% ledighet.

Husk på dette, og ta en titt på SSBs ledighetsstatistikk. Det bør være tydelig for de fleste at Støre bedriver tåkeprat som vanlig..

Share

Flyktningekrise i Europa

Media er fulle av artikler om flyktningekrise i europa, problemer og tiltak. Det er bemerkelsesverdig hvor lite oppmerksomhet som vies til den egentlige flyktningekrisen. Flere millioner av syrere lever i flyktningeleire internt i Syria og i nabolandene. Det er her den egentlige flyktningekrisen er. Båtflyktningene som betaler menneskesmuglere for å sende dem ut på havet i livsfarlige farkoster forsøker å reise ut fra disse flyktningeleirene i forsøk på å skaffe seg bedre liv.

Europa, FN, EU, bør raskest mulig innse at det å bedre forholdene i flyktningeleirene er nødvendig og viktig. Det vil kreve massiv finansiell støtte til landene som i dag huser flyktningene; Jordan, Libanon, Tyrkia, Syria, med flere.

Ettersom Syria er et diktatur, er det få utenfor regimets støttepersoner som har stor erfaring med å organisere og administrere, og det er derfor viktig at flyktningene selv organiserer og administrerer «seg selv». Syria var et moderne og velfungerende samfunn for få år siden, så dersom flyktningene får byggematerialer så kan de selv organisere og administrere bygging og utbedring av husvære/ly. De kan selv administrere helsehjelp med kvalifiserte som i dag bor i flyktningeleirene, de kan organisere undervisning for barn/unge. Det fordrer at verdenssamfunnet stiller opp med finansieringen.

Hvor lenge skal dette pågå? Vel inntil borgerkrigen får en slutt og det igjen blir fred i Syria. Det er besynderlig å se hvor mange unge menn som forlater landet istedet for å velge side i konflikten og aktivt kjempe for å skape et samfunn som er godt å leve i. Partene er i hovedsak Assads militære styrker og forskjellige små grupperinger. Mange av disse ønsker å fremstå som religiøst motiverte, men er i realiteten hensynsløse villmenn.
Det er tilsynelatende få eller ingen sekulære grupper som har ett nytt Syria som motiv/mål, og det er.

Unge menn som ikke gidder å engasjere seg i fedrelandet sitt vil raskt finne ut at det er mer behagelig å reise til nord-europa for å leve i et moderne velferdssamfunn, enn det er å reise inn i Syria med våpen i hånd for å kjempe frem ett bedre Syria.

Share