Forsvarets avhending av materiell

En nå pensjonert karriereoffiser med plettfri CV står nå tiltalt for korrupsjon. Påtalemyndigheten mener at han, og han alene, er ansvarlig for at utrangerte MTB’er, jagerfly og beltevogner er solgt både til afrikansk milits, amerikanske rikinger og til russiske styrker.

Det er selvsagt korrekt at disse salgene aldri skulle vært gjort, men er det rett å gå etter en saksbehandler i FLO, når alle med litt vett i skallen skjønner at han ikke har kunnet forestå disse salgene uten at noen av hans overordnede har kjent til dette?

Dagbladet omtaler saken slik

Saksbehandler, uansett militær grad og ansiennitet, betyr at man er nederst på rangstigen. Man har overordnede som skal godkjenne og vurdere de saker man behandler. Når det er snakk om utrangert militært utstyr, hvor det er dokumentert at UD (Utenriks Departementet) har behandlet saken, så er det enda mer åpenbart at saken ikke har gått rett fra saksbehandleren og til en saksbehandler i UD. Sakene har åpenbart vært diskutert blant ledelsene, i det minste, muntlig.

Orlogskaptein Stavrum, er åpenbart, slik han selv forteller i rettsaken mot ham, en syndebukk. Ledelsen i FLO har selvsagt kjennskap til saker som havner i departementene, og salg av materiell som står på embargo-listene i FN diskuteres åpenbart med ledelsen både i FLO og i departementene (UD og Forsvars Departementet).

Det er en teoretisk mulighet for at daværende utenriksminister ikke var informert om salget av MTB’er til britiske CAS, et selskap som var/er kjent for kjøp og salg av militært materiell, – jeg regner det som særdeles lite sannsynlig. Mannen som var utenriksminister den gangen har vært tatt i løgn flere ganger, og det har vært flere saker om at hans kompiser har fått særbehandling de ikke burde. Han forteller nå at han ikke kjente til salget av MTB’ene, – er det noen som helst i dette landet som er naïve nok til å tro på det???

Det er fint at norsk presse skraper på overflaten av saker som denne, men jeg skulle ønske at de ville grave dypt, virkelig dypt. Vi har et sterkt behov for at våre politiske ledere, og deres medhjelpere (rådgivere, departementsråd, med flere) stilles til veggs når de lyver. Landet vårt trenger at disse menneskene stilles til ansvar når de forsøker å vri seg unna sine ugjerninger. De som er valgt av «folket» (les partiorganisasjonene sine) til å utarbeide lovverk og å utvikle samfunnet og vår nasjons fremtid, er nødt til å holdes i stramme tøyler slik at de holder sin sti ren. Det må få konsekvenser for dem når de utnytter sin stilling og missbruker tilliten og makten de disponerer.

Stavrum er muligens skyldig, hva vet jeg? Men – han er ikke den eneste den øverste ansvarlige i dette, og han skal ikke bære skylden og straffen alene. Salg av MTB’er til et selskap som er kjent for videresalg av utstyr til høyestbydende, blir selvsagt diskutert i både FD og UD. Spesielt når det går rykter om at utstyret kan havne i land FN har våpenembargoer mot. Straffes den som straffes bør. Rettsaken føres åpenbart mot feil mann i denne saken.

Share

Påtalemyndigheten forsøker å forhåndsdømme Eirik Jensen gjennom avisene

Enda en gang er påtalemyndigheten ute med informasjon som hører hjemme i rettsalen til avisene. Nå er det funnet fingeravtrykk på pengesedler som politiet har beslaglagt fra Jensen. Jeg lurer på hva riksadvokaten mener om påtalemyndighetens stadige «lekasjer», eller forhåndsprosedering i avisene uten at Jensen kommer med tilsvar. Det er ikke en rettstat verdig at påtalemyndigheten forsøker å forhåndsdømme en tiltalt gjennom avisene.

Eirik Jensen er fortsatt ikke dømt. Han har ikke fått forsvart seg mot anklagene i rettsalen enda, og det er veldig lite som minner om rettferdig prosess når påtalemyndighetene smører bevis de har ut i alle landets aviser før de har vært fremlagt i retten. Påtalemyndigheten har gjennom prosederingen i media «laget et anker» i befolkningens bevissthet som gjennom avisenes ukritiske publisering stempler bevisene som fakta, enda bevisene ikke har vært vurdert av utenforstående spesialister, dommere eller jury. Juryen kan naturligvis ikke behandle disse bevisene nøytralt etter avisenes omtale av dem, og det eneste rette for en dommer med rettferdighetssansen i orden, er å avvise disse bevisene i retten. Påtalemyndigheten har opptrådt svært kritikkverdig, og avisene har demonstrert med all mulighet at de ikke har noen form for kritisk sans eller vurderingsevne når det gjelder behandling av tiltalte i det norske rettssystemet.

Med de lekkasjer som påtalemyndigheten har sluppet, og avisenes påfølgende forhåndsdømming, så vil en eventuell frikjennelse lede til et rettmessig, enormt, erstatningskrav fra Jensen. Dette erstatningskravet er det vi skattebetalerne som i siste instans betaler, og det er derfor betimelig at vi krever at myndighetene viser langt større forsiktighet med sin omgang med ikke-fremlagte bevis i en rettssak.

Bevisene som påtalemyndighetene har fremlagt for avisene, kan ikke benyttes i en rettferdig rettergang fordi alle som har lest aviser i dette landet de siste par årene, ikke vil kunne være i stand til å vurdere dem nøytralt når de fremlegges i retten. Gjennom avisenes omtale av påtalemyndighetens vurderinger, så er det bevisene ødelagt, med mindre dommere og jury hentes fra utlandet (noen som ikke har lest norske aviser de siste par årene).

Share

Ikke fengsel for bildrap?

Aftenposten beskriver i dag en pågående rettsak mot en 52-årig kvinne i Oslo som i 2014 kjørte ihjel en småbarnsmor og skadet hennes datter. Bilførerens advokater hevder i følge avisen at bildrapet skyldes midlertidig tap av bevissthet med medisinsk årsak. Det er i følge avisen 2 hovedteorier bak dette, enten at bilføreren var utslitt etter en fjelltur, eller at høyt blodtrykk har gitt henne et kortvarig bevissthetstap.

Hallo? – Er det plutselig slik at bilførere ikke er ansvarlig for å vurdere egen egnethet før man setter seg i bilen? Dersom jeg er utslitt, skal jeg fritas for mitt føreransvar da? Eller hvis jeg er medisinsk disponert for bevissthetstap, skal jeg da fritas for å vurdere hvorvidt det er trygt at jeg setter meg bak rattet?

Jeg tror forsvarsadvokatene totalt har mistet gangsynet. Det er selvfølgelig enhver bilførers ansvar å vurdere hvorvidt det er trygt å starte en kjøretur før man setter seg inn i bilen. Dersom man har så høyt blodtrykk at man kan miste bevisstheten midlertidig, så har men ett selvstendig ansvar for å si «Nei, jeg er ikke egnet til å kjøre bil nå». Piloter i rutefly har en ordning der de når som helst kan erklære seg selv «not fit to fly», hvilket gjør at de ikke kan straffes av arbeidsgiver når de velger å ikke sette seg bak spakene. Bilførere må selvsagt gjøre samme vurdering, er jeg «fit to drive»? Hvis ikke, så må jeg finne en annen måte å transportere meg selv dit jeg skal.

Jeg tenker det er særdeles viktig å opprettholde enkeltmenneskets selvstendige plikt til å ta ansvar for egne handlinger. Vi blir i stadig større grad ‘umyndiggjort’ ved at fastleger og andre skal ta ansvar på våre vegne, blant annet ved å vurdere vår egnethet som bilførere etter fylte 70, eller om vi har førerkort for stort kjøretøy. Det er veldig lite smart å frata enkeltmenneskene ansvaret for egne handlinger, og handlingenes konsekvenser, fordi det gjør oss kognitivt late, vi slutter å «bruke hue» som man sa i gamle dager.

Det er åpenbart at denne bilføreren, enten hun nå sovnet eller besvimte ikke skulle satt seg inn bak rattet i en bil. Når hun valgte det, og hun var så uheldig at det ikke gikk bra, så må hun selvsagt ta konsekvensene av det. Konsekvenser som er nedfelt i straffelov. Det er helt klart ikke godt nok at hun selv føler seg straffet tilstrekkelig, fordi hun er lei for det som har hendt. Om hun ikke blir straffet, hva slags presedens og signal sender man da ut? Bare du klarer å gi uttrykk for anger, så går du fri fra straff? I så fall, blir vi raskt et samfunn fullt av sutrete skuespillere ute av stand til å ta ansvar for egne liv og egen sikkerhet.

Share