Statsbudsjett og Forsvar

Regjeringen la frem en ny LTP (LangTids Plan) for forsvaret i høst. De presterte å gjøre dette uten å ha tilstrekkelig kunnskap om landforsvaret, og derfor har landforsvaret kun fått en økonomisk ramme, uten tilknyttede strategiske mål. Hva skal man si om det? – Tja, en hver forsvarsminister som legger frem en LTP uten å ha laget en god nok plan for den største delen av forsvaret, burde diskvalifisere seg selv. Evner man ikke stoppe prosessen med LTP når man oppdager utilstrekkelig kunnskap om sakene så må man trekke seg fra stillingen, og overlate den til èn som er i stand til å stoppe prosessen, eller som har kompetansen. Det er noe halvveis over å levere en LTP uten landmakten, det er som å bygge et hus bestående av andre etasje plus loft, tak og flott hage, men uten grunnmur og første etasje. Det fungerer bare ikke..

En gruppe patrioter har etablert Facebook-grupppen Styrk Heimevernet, fordi de har skjønt at HV kan komme til å ligge dårlig an når landmaktutredningen blir ferdig en eller annen gang i fremtiden. Jeg deler deres syn på saken, men jeg ønsker å utdype hvorfor, og her tror jeg mitt syn skiller seg litt fra ‘bulken’ av denne gruppen:

La oss tenke stort, og da mener jeg kjempestort. La oss tenke som en NATO general..

Hvis jeg var Russland, så ville jeg ikke angripe kun Norge, hvorfor? – Se på et verdenskart..
Norge er en strategisk fjert på kartet. Vi har fungert, og fungerer som lyttepost, i fall russerne skulle komme veltende over grensene våre eller finne på noe i Nord-Atlanteren. Men hvorfor skulle de det? Hva er det som er så strategisk verdifullt her, i Norge?
Vel, vi har olje, men den kan du ikke hente opp før du har kontroll på Nord-Atlanteren, – og det er kanskje ikke realistisk.
Den store «krigen» vil utarte seg i midt-østen, eller på det Europeiske kontinent, om noe sted.. Det er her de lett tilgjengelige ressursene befinner seg.
Men, fra Sør-Norge kan én stoppe Vesten fra å få tilgang til Østersjøen, og fra Nordland og Vestlandet kan man skyte raketter mot vestlige flybaser i UK, Irland, Island og Grønland, samt Tyskland og kanskje Frankrike. Det norske forsvarets rolle er 2-delt, 1, melde fra om SIGINT om et forestående storskala angrep, og 2, etter angrepet, å drive geriljakrig mot de mobile utskytningsrampene for raketter som russerne garantert vil kjøre opp og ned langs kysten.

Hvorfor sier jeg dette? Hvordan ville jeg angrepet Norge?
Vel, ettersom nesten all basesikkerhet er elektronisk, så ville jeg hacket adgangssystemene. Når kortleserne ikke virker på depotene, så får ikke soldatene ut ammunisjon eller våpen. De få som faktisk har nøkkel kan jeg avlive, eller få kontroll på, før hovedangrepet. All kommunikasjon kan jeg ødelegge med noen få utvalgte bombemål, f.eks. legge Telenors nøkkelinstallasjoner i grus, gjøre NSM om til et grustak, og kappe toglinja til Trondheim og Stockholm. Når kablet kommunikasjon dør, så er vi over på radiosignaler, som russerne særdeles effektivt har vist (i Syria) at de kan stoppe. Dette er en av grunnene til at vesten ikke har gått aktivt inn i Syria. Da de oppdaget at russerne kan «skru av» GPS signalene som styrer artilleri, raketter, droner, fly, soldater, marinefartøyer, eller alle radiosignaler, som soldatene med ubrukelige GPS’er og som ikke har lært å lese kart skal kommunisere med, var ikke «boots on the ground» noe alternativ lenger. Det er ikke så greit å være techno-kid, når du må bruke papirkart og kompass..

Hva er da vår rolle i NATO? – Jo, vi kan velge å kjøpe mange jagerfly, fordi vi kanskje kan skyte ned noen russiske EK fly i den første fasen, og deretter la pilotene rømme til UK eller Frankrike der de kan fortsette krigen. Jeg husker ikke hva russisk AWACS heter, men de er dårlig nytt for norske myndigheter. Sivilt nødnett, militært samband, radarstasjoner, kystradio, NRK’s P1, alt vil slutte å fungere i det øyeblikk russerne velger å skru på jammingen. Til og med en og annen mikrobølgeovn slutter å virke..
Hvorfor skal russerne sende inn soldater og spesialstyrker for å ødelegge broer, vannforsyning, militære depoter, kommunikasjonsystemer, matforsyning? Alt dette kan stoppes særdeles effektivt av én hacker. En kvisete 17-åring fra for eksempel, Tadsjikstan er langt farligere for oss enn all verdens soldater veltende over grensa. Stopp logistikksystemet til Posten, Norges Gruppen og Norsk Medisinal Depot og du har balletak på landet vårt og nasjonen vår er i knestående på et par dager.

Før den neste store krigen, skal vi kjøpe overprisede jagerfly, og vi skal fortsette å bygge ut vår SIGINT, som vi skal gi videre til NATO (les USA). Deretter skal vi gjøre det USA ber oss om, sånn som da Stoltenberg sendte norske jagerfly for å bombe Libya, uten forankring i folkerett, NATO, FN eller Storting. «Obama ringte, og da sendte jeg bombeflyene.. – og så ble jeg sjef for NATO..»

Hvordan skal Norge tilpasse seg denne situasjonen? Er det smart å ha mange ekstremt dyre jagerfly, eller bør vi i stedet ha mange mobile utskytningssystemer for bakke-til-luft raketter? Bør vi ha våpnene våre innelåst på depoter, eller bør de være utlevert til godt trente mannskaper man har nær kjennskap og tillit til?

Hvis jeg var NATO general ville jeg fått Norge til å kjøpe masse dyrt utstyr som kan omplasseres når det kniper, men om jeg var norsk general, så ville jeg hatt flest mulig bevæpnede våpenføre menn og kvinner spredd over hele landet..

Det er for meg åpenbart at vi, som nasjon, trenger et stort antall godt trente soldater som kan betjene ukompliserte og effektive våpen, spredd ut over landet. Det vil utgjøre den absolutt største langsiktige trusselen mot en potensiell russisk invasjonsstyrke. De kan ødelegge EK vogner, våpen og missilbatterier før de får skutt ut sine våpen mot vestlige mål utenfor Norge, og de kan plage de lokale invasjonsstyrkene med stadige bakhold, overfall og sabotasjeangrep. Disse soldatene trenger 25-30 døgn med årlig trening, tilgang til raske båter som kan frakte dem over og langs fjorder og sikre hurtig forflytning, likedan som de trenger tilgang til kjøretøy under trening (i krig kan de i verste fall rekvirere eller stjele kjøretøy og båter ved behov).

Heimevernet, i dagens form er en svært kostnadseffektiv måte å gjøre dette på. Finansiér trening av 15 000 mann (menn og kvinner) med 30 døgn per år, og øk «pensum» slik at det også ‘sveiper’ innom de gamle gerilja-lærebøkene fra 1950-tallet. La disse soldatene oppbevare våpen og ammunisjon hjemme (disse soldatene ser man så ofte at man har kontroll på dem og deres psykiske tilstand). Ved siden av disse bygger man en stamme av 30 000 til 50 000 mann (Menn/Kvinner) både som rektrutteringsbase og som nasjonalt breddeforsvar med 10 – 15 årlige treningsdøgn. Mindre trening enn dette bygger ikke ny kunnskap og kompetanse.

Share

Norge og NATO

NATO = North Atlantic Treaty Organization, en organisasjon som ble opprettet etter 2. verdenskrig med det formål å samle USA , Canada og europeiske stater i en felles forsvarsallianse slik at fred og stabilitet skulle kunne sikres for landene i den nord-atlantiske regionen. Består i dag av 28 land, og ønsker åpent velkommen alle land som kan og vil bidra til å sikre regionen. Samtidig stilles det krav om at alle medlemsland lojalt skal stille til forsvar av ethvert av de andre medlemslandene dersom behov oppstår.

I de siste ti-årene har NATO blandet seg inn i militære konflikter der FN eller USA tidligere gjorde jobben. I disse konfliktene har Norge ofte blitt bedt om å stille med jager-/bombefly, etterretningressurser, observatører, og spesialsoldater. Det er dette det norske forsvaret er gode på.

I disse dager diskuteres innholdet i den foreslåtte langtidsplanen for utviklingen av landets forsvar de neste 10-20 årene. Planen innebærer at flere baser som tidligere har vært ansett som essensielle/viktige fjernes, og andre flyttes til andre deler av landet.

Det er tegn som tyder på at formålet med langtidsplanen primært er å sette Norge i stand til å levere de tjenester NATO har hatt for vane å etterspørre Norge om i konflikter, nemlig spesialsoldater, etterretning og jager-/bombefly. Vi skal kjøpe et stort antall svært kostbare fly, mens landforsvaret fortsetter en kraftig nedbygging. Mange har de siste 20-30 årene spøkefullt sagt at dersom russerne kommer, så er det best for dem å komme utenfor kontortiden, for da er forsvaret stengt. Spøken er ikke morsom lenger..

Hvorfor har vi et forsvar? Hva er forsvarets primære oppgave? Er det å være tjenestetilbyder til en militærallianse der Norge ikke har suverén makt?

Når man går til forsvaret.no, så forteller hovedsiden om utdanningsmuligheter og tildeling av velfortjente medaljer til spesialsoldatene våre som har kjempet for å hjelpe Afghanere til en tryggere og sikrere hverdag. Hva forsvarets primæroppgaver er, det er ikke så lett å finne, fordi oppdraget er beskrevet som 5 deloppgaver. Jeg har valgt det første avsnittet fra den første oppgavebeskrivelsen (det som i mine øyne er det primære):

Det norske forsvaret skal være en «krigsforebyggende terskel», det vil si at det skal være sterkt nok til å hindre andre land i å bruke vold eller true med vold mot Norge. …  [https://forsvaret.no/oppgaver/forsvaret-av-norge-og-v%C3%A5re-allierte, 24.aug.2016]

For meg virker det her helt åpenbart at vi skal ha et slagkraftig forsvar, et forsvar med selvstendig kampevne og utholdenhet. Det innebærer at vi har evne til å stanse eller alvorlig skade/bremse en angriper. I vår tid, utføres angrep med spesialsoldater, raketter, massive luftangrep og godt trente bakkestyrker. Det vil kort og godt si at vårt forsvar trenger solid beskyttelse mot angrep fra luften (bakke-til-luft), og soldater på bakken med våpen i hånd der spesialsoldater kan finne på å dukke opp. Det vil igjen si ved kommunikasjonsknutepunkter, datasentraler, kollektivknutepunkt, kraftstasjoner, ledelsessentre (storting/regjering/fylkesmenn), vannverk, oljeinstallasjoner, og så videre. Disse installasjonene er spredd over hele landet, og da er det logisk å ha trente, forberedte og klare soldater over hele landet. Til enhver tid, eller som heimevernets tidligere visjon: «Over alt, alltid».
Marinen vår handler stort sett om vern av fiske- og oljeressurser og etterretning.
I lys av dette, så er det galt å redusere heimevernets og hærens slagkraft, og hærens kapasitet til styrkeproduksjon. Det er nettopp disse kapasitetene vi trenger mye av. Samtidig så bør det investeres kraftig i bakke-til-luft forsvar, fordi det er det ikke mye igjen av.

Avsnittet fortsetter med det følgende:

…At vi er medlem i Nato bidrar til å gjøre terskelen høy og troverdig. Til gjengjeld må også Norge bidra om et annet medlemsland blir angrepet på en måte som gjør at Nato må gripe inn.  [https://forsvaret.no/oppgaver/forsvaret-av-norge-og-v%C3%A5re-allierte, 24.aug.2016]

OK, dette betyr at vi skal være tjenesteleverandør til NATO. Greit nok, men dette oppdraget står ikke først, og må normalt da forstås som underordnet det første målet, nemlig å sikre landet vårt mot angrep gjennom å ha et sterkt selvforsvar. Vi skal selvfølgelig gjøre begge deler, men dette betyr at med begrensede ressurser, så bør nye jagerfly ha lavere prioritet en produksjonskapasitet for bakkesoldater og forsvar mot angrep fra luften. Ettersom jagerflyene med all sannsynlighet står på bakken ved et eventuelt angrep, så er de nytteløse som forsvarskapasitet ved et koordinert angrep fra luften. Heimevernssoldater derimot, med våpen og ammunisjon lett tilgjengelig er et marerittscenario for en angripende makt, fordi landet kan stille forsvarskapasitet nær sagt over alt i løpet av svært kort tid. Et sterkt og godt heimevern forutsetter en sterk hær med stor og jevn produksjon av nye dyktige soldater. Dersom våpen og ammunisjon ikke er lett tilgjengelig, kan angripende makt ødelegge lagrene, og så er heimevernet verdiløst.

Som NATO medlem (kjernemedlem, kanskje), og med geografisk, kulturell og handels- nærhet til russerne, så har Norge naturlig nok en viktig rolle innen etterretning og informasjonsinnhenting om vår (vennlige)nabo i øst. For at vi skal kunne levere denne informasjonen, og også hjelpe resten av NATO med å skaffe tilgang til ytterligere informasjon, så er vi avhengige av noe infrastruktur, som for eksempel flybaser, ubåtbaser, marinebaser og så videre. Dette er infrastruktur som vårt eget forsvar ikke bruker med full utnyttelse, og kanskje ikke benytter i det hele tatt. Infrastrukturen er like fullt viktig for å gjøre den omtalte «terskelen høy og troverdig». Det er helt legitimt å avhende/legge ned installasjoner dersom de er erstattet av andre, men vi må som suverén nasjon ta ansvaret med å holde installasjoner tilgjengelige den dagen NATO trenger dem. Det betyr igjen at de må finnes, fungere og være operative til enhver tid. Dette koster penger, selvfølgelig gjør det det, og da kan det være smart å lage flerbruksinstallasjoner. Med det mener jeg at hæren kan ha utdanningssentre og skyte- øvingsfelt i tilknytning til disse installasjonene slik vi hadde på 1950- og 1960-tallet.

Det er svært lite tillitsvekkende at våre stortingspolitikere sitter og leker med spill på mobiltelefonen sin når høringene og diskusjonene om langtidsplanene foregår. Det kan hende at de er unike mennesker som ikke behøver å koble hjerne og ører sammen, men de sender et signal som i de aller fleste sammenhenger ikke tolkes som aktivt lyttende og interessert i et viktig tema.

Er utviklingen av forsvaret viktig? – Ja, fordi forsvaret skal være garantisten for vår selvstendighet som nasjon. Sikkerheten som forsvarer leverer er selve grunnen som vårt demokrati hviler på. Hva kan vel være viktigere for nasjonen enn å sikre at vårt selvforsvar er godt nok rustet til de oppgaver som kan komme de neste 10, 20 eller 30 årene?

Share