Multikulturelt samfunn i Norge

Tenkte jeg skulle forsøke å ta opp et tema der «den politisk korrekte eliten» har definert hva vi skal mene uten at temaet har blitt skikkelig diskutert i befolkningen/media.

Hva er et multikulturelt samfunn? og hvorfor vil vi ha det i Norge?

Først noen definisjoner:

  • Multi = Flere
  • Kultur = Definerende særtrekk til en gruppe. Særtrekkene har utviklet seg over generasjoner som respons på utfordringer gruppen har løst gjennom tidene. Særtrekkene omfatter blant annet normer, verdier, holdninger, adferd, språk. De omfatter alt som er tillært, erfart, viktig, uviktig, sant, usant, tro, antagelser, holdninger, klesstiler, språk, oppførsel, osv. Dette er på sett og vis identitetsbærerne til gruppen. Det som lar medlemmene av gruppen finne en tilhørighet eller identitet.

Les denne definisjonen på nytt, fordi begrepet kultur benyttes i mange forskjellige sammenhenger, og det er viktig å forstå betydningen.

  1. Kultur lar medlemmene av en gruppe definere tilhørighet og identitet basert på enkelte særtrekk. For eksempel, nordmenn er litt tilbakeholdne, veldig naive og går i bunad
  2. Et viktig element i poenget med identitet er at kulturen er iboende segregerende, vi (vår gruppe) er slik, – vi er ikke slik.. Det vil si at når man har definert seg selv til å tilhøre en gruppe, så har man samtidig definert seg selv til ikke å tilhøre en annen gruppe dersom den andre gruppen har andre verdier enn den vi har valgt å knytte oss til. Samtidig kan man være medlem av flere grupper. Jeg er norsk, europeer, østlending, osv.. det betyr samtidig at jeg ikke er thailender, australier eller peruvianer.
  3. Identitet og gruppetilhørighet står svært sterkt i mennesket – det er et av de særtrekkene som har gjort at vår art (mennesket) har overlevd gjennom noen tusentalls år med utvikling. Det er en av årsakene til at vi går til krig mot hverandre. Ukrainere tar til våpen for å forsvare seg mot sitt broderfolk, russerne. Boko Haram går til angrep på sine landsmenn, fordi de vil tilrane seg makten og rikdommene i landene de opererer i
  4. Fordi kulturer inneholder alt som er lært, så vil kulturer alltid være i endring. De delene av kulturen som er minst ‘viktig’ for oss, vil vi være villige til å endre på for å tilpasse oss ny kunnskap. Vi har i Norge for eksempel endret kulturen vår ved å ta i bruk nye krydder og matretter de siste tiårene.
  5. Ettersom kulturen beskriver normer og verdier, så vil en kultur kunne være bærer av et verdisett som anses som uakseptabelt i en annen kultur. Det som er sant og viktig for en gruppe kan være usant og like viktig for en annen gruppe. Dersom man tillater fremvekst av en kultur med divergerende, viktige sannheter i en eksisterende kultur, så vil man oppleve gnisninger og strid mellom de to kulturene inntil den svakeste av kulturene underkaster seg og tillater endring. Disse endringene kan ta lang tid avhengig av hvor dypt internalisert det som skal endres er i den kulturen som skal endres

Som en fortsettelse av det siste punktet; i Norge så har vi en veldig egalitær kultur (samfunn). Alle er likestilte, kvinner og menn, fattige og rike, akademikere og håndverkere, troende og ikke-troende, heterofile og homofile, sjefer og ansatte, og så videre. Vi har valgt at de som er sterke skal hjelpe de som er svake gjennom at vi betaler relativt mye i skatter og avgifter for å finansiere et bredt velferdstilbud. De som er svake, enten varig eller midlertidig, har som medlemmer av vårt samfunn rett på å kunne heve trygd eller kreve støtte til ting de trenger for  leve med noenlunde samme standard som de med lav lønnsinntekt, selv om vi ikke krever noe tilbake.

På slutten av 1960-tallet og 1970-tallet, så opplevde Norge en eventyrlig sterk økonomisk vekst, og vi hadde behov for arbeidskraft i form av fremmedarbeidere. De som kom til landet kom hit for å arbeide, med en plan om å returnere til sine hjemland, med lommene «fulle av gryn». Det viste seg etterhvert at mange ble så lenge i landet vårt at Norge ble et slags annet hjemland for mange, og etterhvert som årene gikk, så var det mindre og mindre å returnere til. Derfor ble mange boende i Norge. Noen søkte om å bli permanent i Norge, hentet seg en ektefelle og ble boende i Norge der de hadde etablert et nettverk. Så langt, alt vel. De som flyttet til landet vårt flyttet hit for å arbeide og etterhvert for å bli en del av vårt land og vår kultur. De kom stort sett fra patriarkalske kulturer, det vil si, samfunn der mannen har all makt, og skal ha all makt. Han er familiens overhode, han vet best, og han bestemmer.
Nå var det dessverre slik at døtre til de opprinnelige fremmedarbeiderne ble oppfordret til å gifte seg med slektninger fra hjemlandet. Det var en måte å hjelpe de der hjemme til å få bedre liv ved at flere kom hit og kunne sende penger hjem. Over tid ble det i mange tilfeller slik at mennene som ble hentet fra de fjerne land, og som var oppdratt til å være familiens overhode i deres hjemlige kultur, nå skulle være familiens overhode i vår kultur. Det fungerte ofte dårlig. Mennene kunne ikke det norske språket, de lærte raskt at de kunne kreve å få en masse goder fra fellesskapet, og de valgte i mange tilfeller å skape relasjoner til andre med samme bakgrunn som dem selv, fremfor å skape relasjoner til nordmenn som kunne hjulpet dem til arbeid og integrering. Resultatet ble Groruddalen. Et område der den norske kulturen, våre norske normer og verdier hver dag blir utfordret av holdninger og verdier vi ikke ønsker oss i landet vårt. For eksempel mangelen på likestilling, der religiøse ledere holder fast med omskjæring av kvinner som en måte å la mannen ha overtaket over kvinnen, og der unge kvinner, kanskje spesielt av unge menn og tenåringsgutter behandles som om de har lavere status enn menn/gutter. Det er liksom tillatt å klå og beføle, det er ikke så viktig å respektere unge jenters intimgrenser dersom gutten har lyst til å ‘prøveføle’.

I dag kommer det drøssevis av unge menn fra patriarkalske kulturer. Mange kommer hit for å «få muligheten» til et bedre liv enn de har i hjemlandet. Det skal ikke underslås at livet er hardt og vanskelig i mange av landene de kommer fra. Når de kommer hit, så er de oppdratt til å leve i et annet samfunn enn det samfunnet vi har i Norge. De har ikke noe nettverk av voksne som vil dem vel, og som ønsker å hjelpe dem med å innordne (integrere) seg i det norske samfunnet. Mange nordmenn har gått lei av utfordringene som følger med disse nye ‘landsmennene’ som kommer hit, de nye som kommer bringer med seg de samme gamle holdningene som vi har brukt tiår på å bekjempe. Hvor lenge skal vi være nødt til å kjempe mot tvangsekteskap, omskjæring, kvinneundertrykkelse og så videre? Hvorfor skal vi ta inn stadig flere når vi har hele bydeler i hovedstaden vår der det knapt snakkes norsk? Hvorfor skal vi slippe inn flere når de som allerede er her ikke har underkastet seg våre verdier enda? De som allerede er her er ikke integrert enda, hva er da konsekvensen av å slippe inn flere? Vil det ikke være en stor sannsynlighet for at flere trekker sammen og etablerer sine egne kulturer (samfunn) inne i vårt lille land? Det fins gode eksempler fra land ikke langt unna vårt eget på hvor galt det kan gå.

Nå er det viktig at du som leser dette ikke tar dette som et angrep på den jevne brune mann eller kvinne. Det er vår alles plikt å behandle vår neste med respekt og verdighet. Det er naturlig at de som kommer hit vil ønske å gå minste motstands vei, det vil si, holde seg til det de har blitt oppdratt til, slippe å endre alle innarbeidede normer, holdninger og verdier for å bli en del av vårt samfunn. Noen vil feile, akkurat som vi selv feiler av og til. Det er menneskelig å feile, og det må vi tillate så lenge ingen kommer til skade og så lenge det er snakk om enkelttilfeller. Systematisk eller gjentatt feiling kan vi ikke tillate.

Jeg ønsker meg en åpen diskusjon basert på en underliggende forståelse av at multikulturelle samfunn kun fungerer dersom kulturene som skal sameksistere er noenlunde like. Det vil si, verdiene, holdningene og normene må være tilnærmet like. Jeg ønsker meg en diskusjon om innvandring, mottak av flyktninger basert på forståelse om kostnadene for vår egen kultur uten at en eller annen tosk kommer med hatefulle yttringer den ene eller andre veien. Jeg ønsker meg en fornuftig diskusjon blant voksne om hvorvidt flyktninge- og innvandringspolitikken i landet vårt er et gode for landet vårt. Jeg er ikke interessert i å høre om hvor slemme brune menn er eller å bli fortalt at alle hvite menn uten fotformsko er rasister. Begge disse posisjoner fremsettes av idioter på begge sider av debatten hele tiden. Jeg ønsker at idiotene blir lagt til sengs, slik at de voksne kan diskutere rasjonelt uten følelsesmessig oppgulp av typen, «stakkars dem de har jo nesten druknet i ett eller annet hav». De som kjøper transport av mafia (menneskesmulgere), vet utmerket godt hva de gjør. Det er mer enn nok av deres landsmenn i Europa som forteller dem hvordan det egentlig ligger an, og de velger fortsatt å benytte mafiaen til å komme seg til Europa. De tar sjansen vel vitende om at de kan drukne så fremt ikke norske Siem Pilot eller den italienske eller greske marinen er i området når de legger ut på middelhavet.

Share

Flyktningekrise i Europa

Media er fulle av artikler om flyktningekrise i europa, problemer og tiltak. Det er bemerkelsesverdig hvor lite oppmerksomhet som vies til den egentlige flyktningekrisen. Flere millioner av syrere lever i flyktningeleire internt i Syria og i nabolandene. Det er her den egentlige flyktningekrisen er. Båtflyktningene som betaler menneskesmuglere for å sende dem ut på havet i livsfarlige farkoster forsøker å reise ut fra disse flyktningeleirene i forsøk på å skaffe seg bedre liv.

Europa, FN, EU, bør raskest mulig innse at det å bedre forholdene i flyktningeleirene er nødvendig og viktig. Det vil kreve massiv finansiell støtte til landene som i dag huser flyktningene; Jordan, Libanon, Tyrkia, Syria, med flere.

Ettersom Syria er et diktatur, er det få utenfor regimets støttepersoner som har stor erfaring med å organisere og administrere, og det er derfor viktig at flyktningene selv organiserer og administrerer «seg selv». Syria var et moderne og velfungerende samfunn for få år siden, så dersom flyktningene får byggematerialer så kan de selv organisere og administrere bygging og utbedring av husvære/ly. De kan selv administrere helsehjelp med kvalifiserte som i dag bor i flyktningeleirene, de kan organisere undervisning for barn/unge. Det fordrer at verdenssamfunnet stiller opp med finansieringen.

Hvor lenge skal dette pågå? Vel inntil borgerkrigen får en slutt og det igjen blir fred i Syria. Det er besynderlig å se hvor mange unge menn som forlater landet istedet for å velge side i konflikten og aktivt kjempe for å skape et samfunn som er godt å leve i. Partene er i hovedsak Assads militære styrker og forskjellige små grupperinger. Mange av disse ønsker å fremstå som religiøst motiverte, men er i realiteten hensynsløse villmenn.
Det er tilsynelatende få eller ingen sekulære grupper som har ett nytt Syria som motiv/mål, og det er.

Unge menn som ikke gidder å engasjere seg i fedrelandet sitt vil raskt finne ut at det er mer behagelig å reise til nord-europa for å leve i et moderne velferdssamfunn, enn det er å reise inn i Syria med våpen i hånd for å kjempe frem ett bedre Syria.

Share

Flyktninger, asylsøkere, migranter og sånn..

Når vi snakker om flyktninger, asylsøkere og migranter er det greit å være enig om en definisjon av begrepene før man begynner å diskutere.
Her vil jeg utvide/omskrive FNs høykommisær for flyktningers definisjoner noe:

  • Flyktninger, har flyktet fra umiddelbar livsfare. Det betyr at de har måttet forlate sitt verdslige gods (formue) for å berge livet. Jeg tenker på flyktninger som noen som har flyktet fra krig og krigslignende tilstander (borgerkrig, angrep fra militsgrupper, forfølgelse osv). Flyktninger kommer til Norge ved at norske myndigheter henter dem i flyktningeleire rundt om i verden (Et mer korrekt begrep her er overføringsflyktninger/kvoteflyktninger).
  • Asylsøkere, har flyktet fra politisk forfølgelse. Det betyr at de har måttet forlate sitt hjemland på kort varsel, og har liten formue medbrakt. Noen asylsøkere har informasjon av interesse for våre (vestlige) etterretningstjenester. Asylsøkere kommer seg til Norge på egenhånd, og det er verdt å merke seg at alle har rett til å søke asyl, men intet land har plikt til å innvilge, og ingen søkere har rett til å velge i hvilket land de skal få opphold med asyl (Store norske leksikon).
  • Migranter, har reist fra et område der de har vært i trygghet. De har ikke vært forfulgt eller angrepet der de har reist fra. Migranter kommer til Norge på egenhånd.

Det er mange som har kommet til Norge de siste månedene og søkt om asyl. Disse menneskene har reist fra Afghanistan, Tyrkia, Libanon, Syria, Nord-Afrika osv, og har i media blitt definert som flyktninger. Avisene og TV-mediene har ikke brydd seg om at hovedtyngden av disse menneskene har forlatt flyktningeleire eller områder der det ikke var krig eller krigslignende tilstander da de reiste. Bilder, video og interviewer av disse menneskene har fått enorm meidaoppmerksomhet. De farefulle reiseveiene mange kjøper seg tilgang til via kriminelle, gjør at det blir mye mediaoppmerksomhet og forsidebilder i avisene.

Det er mange som omkommer på reisen, mange av dem igjen er barn og unge.

Hvorfor reiser de fra trygge omgivelser? – Mange har bodd i flere år i flyktningeleire eller i områder der det ikke er store utsikter til et godt liv med velferdstilbud og skolegang. Europeiske land, og spesielt nord-europeiske har rundhåndede støtteordninger for de som får innvilget opphold, med hensikt å gi støtte til raskt integrering i landene.

Desverre er det slik at en veldig stor del av de som kommer til Norge ikke kvalifiserer til asyl, fordi de har reist fra nettopp Tyrkia, Libanon eller Russland. Dermed får de naturligvis ikke oppholdstillatelse i landet vårt når de søker om asyl.

Det er ingenting i veien med at mennesker som har opplevd at deres velfungerende samfunn (Irak, Syria, Libya før krigene) har blitt ødelagt, ønsker å prøve lykken i et annet land. Det er heller ingenting i veien med det enkelte mennesket som dukker opp på en politistasjon i Norge for å søke om asyl.
Det er viktig at vi alle anerkjenner dette, og viser dem, og behandler dem med respekt. Vi må forutsette og forvente at de er skikkelige folk, på samme måte som vi forventer det samme av andre vi møter. – Det er en skam at enkelte velger å møte dem med disrespekt, fordommer og misstenksomhet.

I den senere tid har lederpersoner i EU begynt å omtale disse menneskene som økonomiske flyktninger fremfor å kalle dem migranter. Hvorvidt dette er et godt begrep har jeg ikke tenkt å diskutere her og nå.

Som land er det viktig at vi holder på prinsippene og prosessene og systemene slik at vårt lands handlemåte er forutsigbar og konsistent. Har man søkt om asyl uten å ha et beskyttelsesbehov, ja så skal man ikke få innvilget asyl.
Det kan argumenteres for at utlendingsmyndighetene kanskje burde anbefalt disse personene å søke om arbeidstillatelse som migranter i stedet for å søke om asyl. Det hadde muligens vært lettere å innvilge, og ligget tettere opp til det ønske og behov personene faktisk har.

Share