Lite forutseende fra regjeringen

Venstre har fått med seg KrF til å lage trøbbel for Erna og Siv.

De krangler om en fjert i orkan, det teoretiske målet med avgiftene man krangler om utgjør en kvart prosent av utslippkuttene som må til før 2030. Det er totalt meningsløst å krangle om, det kommer ikke til å bli noen målbar effekt av dette, enten avgiften er 35 øre eller 50 øre for dieselen.

Hvis det skal monne, så må staten subsidiere utbygging av ladestasjoner og fyllestasjoner for henholdsvis el-bil og hydrogenbil, og i tillegg øke vrakpanten på biler med fossilt drivstoff. Det vil garantert gi større reduksjon, men gir ikke noen økte inntekter for staten som man kan dekke over med et miljøalibi.

Det er ufattelig lite fremsynt av alle fire partiene i denne suppa at de ikke har klart å se at dette kom til å bli et problem. Tilsynelatende så har ingen av dem forberedt et alternativ til dette tøvet de nå krangler som busta fyker av. FrP kommer til å nekte å øke kostnadene for bilhold – det har vært velkjent lenge, og Venstre insisterer på miljøtiltak. Så lag da for pokker et miljøtiltak som ikke rammer eksisterende bileiere. Det er ikke veldig vanskelig å forutse at dette er en enkel løsning. Erna burde forberedt dette som regjeringssjef. Siv og Tante Pose burde begge ha forberedt alternativer til dette, og Knut Arild burde ha varslet høyt og tydelig at dette måtte de ha på plass. Dette står til stryk!

Share

Grenseløs idioti fra Venstre

Mikropartiet Venstre, med en oppslutning blant velgerne som plasserer dem såvidt over sperregrensen på Stortinget krangler om noen ørsmå drivstoffavgifter. Avgiftene er ment å være et miljøtiltak.

Venstre krangler med nebb og klør for å få inn drivstoffavgifter i neste års statsbudsjett. Dette er viktig for det grønne partiet som nesten ingen gidder  å stemme på ved valgene våre.
Dersom disse avgiftene hadde gitt målbare resultater i miljøregnskapet til nasjonen Norge, så kunne man forstått og støttet partiets stahet. Man kunne til og med funnet på å vurdere å stemme på dem ved neste valg. Men nå er det sånn at avgiftenes størrelse er så små at de vil gi svært liten målbar effekt på CO2 regnskapet. Faktisk truer de nå med å kaste regjeringen over en satsning må miljøet som utgjør 0,26% av utslippsmålet for de neste 13 årene. 0,26% er som en fjert i motvind. Det er totalt meningsløst å i det hele tatt tenke på å krangle om det.

Hvorfor krangler de ikke om de store sakene? De som utgjør 10% eller 15% av utslippsmålet. Elektrifisering (et tøyseord noen har funnet på) av sokkelen, det å bruke strøm fra land på oljeinstallasjonene istedet for små gasskraftverk, kan gi omlag 15% av utslippsmålet. Dette er det ikke snakk om overhodet. Partiet Venstre krangler istedet om plastposeavgift, flyseteavgift, og nå altså drivstoffavgift… Er det mulig?

VG hadde en glimrende artikkel om dette temaet sist onsdag, de har desverre oppdatert den opprinnelige virkelige gode artikkelen med denne : VG

Noen av landets mest erfarne politikere velger å prioritere å krangle om 0,26% av et klimamål som det haster med å sette inn kraftfulle tiltak for å nå. Det er misbruk av andre folks tid. Det er på tide å få kaste disse surrehuene ut av posisjoner med makt og påvirkning, – de er helt klart uegnet når de velger å prioritere på denne måten..

For å sitere Arild Rønsen «Dette er en oppskrift på hvordan man skaper politikerforakt»

 

Share

Tante Pose er sur – «Det grønne skiftet»

I dag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2017. VG skriver at Tante Pose er misfornøyd med statsbudsjettet fordi det ikke tvinger frem et grønt skifte.

Norge har lovet å kutte de samlede CO2 utslippene med 40% frem mot 2030. Tante Pose tapte kampen om plastposeavgiften, men fikk gjennomslag for flyseteavgiften. Nå surmuler hun fordi regjeringen ved Høyre og FrP ikke øker bensin- og dieselavgiftene nok til at det monner i CO2 regnskapet.

LItt statistikk om CO2 utslipp i Norge: miljøstatus.no

Trine har nok glemt at CO2 utslipp fra biltrafikk, inkludert tungtransport og kollektivtrafikken, utgjør om lag 23% av landet totale CO2 utslipp. La oss tenke oss at man reduserer dette med 40%. Det vil si at 40% av alle forflytninger på veiene i Norge enten må opphøre eller foregå med ikke-fossilt drivstoff. Dersom man tenker seg at forbrukere, busselskapene og transportnæringen (også utenlandske vogntog) skal betale så mye i avgifter at de heller velge å avstå fra å kjøre, så vil det medføre en bråstopp for norsk økonomi.
– Hvorfor? – Jo, ganske enkelt fordi vi har spredt bosetting i landet, næringslivet er også spredt tynt ut over landet, og er helt avhengig av å bruke bil til å transportere varer til kundene sine. Et eksempel, laksen som oppdrettes langs norskekysten, den svømmer ikke til Kina, Russland og Europa på egenhånd. Etter at den er slaktet i Norge, så stappes den inn på lastebiler og kjøres dit den skal leveres. Fisken som skal til Kina, fraktes muligvis med fly, det vet jeg lite om..
Når norske skogbrukere skal selge tømmeret sitt, så fraktes det med bil. Når bøndene våre skal sende melk, egg, og dyr til Tine, Prior og Gilde, så fraktes det med bil.

Dersom 40% varetransporten skal flyttes bort fra veien, så må stortinget bevilge avsindige beløp til massiv utbygging av jernbane, med et tusentalls godsterminaler. Dette transportnettverket må være så omfattende at nærtransport fra terminalene til produsenter, leverandører og kunder kan foregå med hydrogen- og el-biler. Sannsynligvis vil strømforbruket fra en slik jernbane kreve en storstilt modernisering av norske kraftstasjoner. Alle gamle turbiner må erstattes med moderne, effektive turbiner, og det må sannsynligvis bygges ut mye ekstra kapasitet.

Løsningen på CO2 utslipp er åpenbart ikke avgifter på fossilt drivstoff. Disse avgiftene er en total avsporing, det er rett å slett å forlede det norske folk når man forteller at drivstoffavgiftene har til hensikt å gjøre noe som helst for miljøet. Det er rett å slett et narrespill, det er løgn. Tante Pose er sur fordi hun lyver og ingen tror nok på løgnen hennes til å innføre de avgiftene hun vil ha. Hun innrømmer selv at opposisjonen, det vil si Arbeiderpartiet ikke tror noe mer på narrespillet hennes enn den sittende regjeringen gjør, så hun tjener ikke noe på å kaste regjeringen.

Hva skal til for å flytte redusere CO2 utslipp fra veibundet trafikk med 40%?
Først, 40% er MYE. Denne reduksjonen, om vi faktisk har til hensikt å gjennomføre den, vil kreve enorme endringer. Teknologien finnes delvis, men er ikke på langt nær tilstrekkelig utbygd til at det er realistisk å oppnå målet. Ikke engang for privatbilister.
La oss tenke oss at 5% av bilparken (privatbiler) byttes ut hvert år. Det betyr at vi må ha 8 år der samtlige biler som kjøpes enten er el-biler eller hydrogenbiler. Til at det skal være realistisk, så må det settes i gang en storstilt utbygging av fylle-/ladestasjoner. Ved utgangen av 2015 var det 1580 bensinstasjoner i Norge. Hvis det koster ca 20 millioner per fyllestasjon, så gir dette en utbygningskostnad på 31.6 milliarder, eller 1% av BNP for 2015.

Tenk deg at vi starter utbyggingen i dag, med 10 fyllestasjoner i måneden hver måned de neste 13 årene. Så skal bilprodusentene legge om sin produksjon ganske markant for å erstatte landet 2.6 millioner privatbiler, 470 000 vare- og kombinertbiler, 100 000 busser og lastebiler og 270 000 traktorer. Da har vi ikke tatt med motorsykler, mopeder, beltekjøretøy og så videre..

Hvis vi skal nå målet om 40% reduksjon av CO2 fra veibundet trafikk, så bør det være temmelig åpenbart at staten må inn med betydelige subsidier, skatteincentiver og annen premiering for å lykkes. Det å øke kostnadene for eksisterende bilpark med noen ekstra avgifter er totalt meningsløst.

Ta en titt på statistikken fra miljøstatus.no lenger opp på siden, og prøv å se for deg de endringene som skal til for å oppnå en 40% reduksjon av utslipp. Det er ganske betydelige endringer. Det er også begrenset til CO2, vi har ikke tatt hensyn til Metan, som er en langt farligere klimagass, og der landbruket er hovedutslippskilden. Sau på beite som skrangler rundt i skog og fjell og promper og driter er en viktig utslippskilde. Dersom vi setter sauene på låven og samler opp avføringen, så kan vi samle noe av gassen og omgjøre den til noe mindre miljøfarlig. Det krever en total omlegging av landbruket – tenk deg de konfliktene vi må gjennom fremover for å få dette på plass…

Det er mye enklere å syte litt om bensinavgifter enn å gå i kamp med bondelaget…

Share

Økte bensinpriser, miljøtiltak eller distriktspolitikk?

Tante Pose er ute med nye tiltak, plastposeavgiften falt bort, flyseteavgiften klarte hun å kjempe igjennom. Nå vil Trine Skei Grande øke prisen på bensin og diesel. Miljøtiltak kaller hun det, men er det et miljøtiltak?

Hva med alle de av oss som ikke bor i et bysentra? Hva med alle oss som er avhengig av å reise med bil for å komme fra hjemmet til butikken, til arbeidet, til barnehagen eller legen?

Konsekvensen av økte avgifter på bensin og diesel er ikke at det blir nevneverdig mindre trafikk i byene våre, til det er det for korte strekninger. Realiteten er at dette er distriktspolitikk, eller, sentraliseringspolitikk – et mer korrekt navn. Hensikten med denne avgiften er åpenbart at det skal bli mindre interessant å bo i distriktene der man er avhengig av bil, fordi det er langt mellom hjem og arbeid eller tjenestene man benytter. Jo lenger man kjører, jo dyrere blir det å leve.

Jeg har trodd at Venstre ønsker levende distrikter og utkantkommuner, men Tante Pose har overbevist meg om at Venstre først og fremst er opptatt av sentralisering og beskatning som gir staten store inntekter.

Er det noen i dette landet som tror at plastposeavgiften ville hatt noen som helst positiv effekt på miljøet? Er det noen i dette land som bryr seg om de betaler 1 krone ekstra for å kjøpe en plastpose, når den allerede er fylt med varer for omtrent 500 kroner? én krone ekstra er uvesentlig for konsumentene.

Er det noen i dette landet som tror at flyseteavgiften har noen som helst positiv effekt på miljøet? Er det noen som innbiller seg at det blir færre flyavganger med denne avgiften? Hva spiller vel et par hundre kroner for rolle når familien har bestemt seg for å reise på ferie til utlandet? Eller tror man at bedriftene reduserer sine reisevaner på grunn av noen kroner i avgift? en avgift som attpåtil reduserer bedriftens skattbare resultat?

Nei, Tante Pose satt antagelig og spilte Pokémon Go, da stortingsgruppen ble informert om resultatene fra utredningen eller evaluering av forslaget. Hun har ganske enkelt holdt på med noe hjernedødt, og konsentrert seg om å lytte (til hennes innerste tanker og stemmer?).

Share

Satelittbasert bompengeinnkreving

Tett tåke har dannet seg i KNA (Kongelig Norsk Automobilforbund) når de foreslår å bruke satelitter til å måle hvor langt hver bil kjører. Dette skal så brukes som grunnlag for å beregne bompenger basert på bilens miljøfarlige utslipp. Maken til tullprat – det må være det dyreste og mest unødvendige tiltaket som hittil er forslått..

Vi har i dag et kinderegg av en avgift som allerede er på plass når det gjelder bruksbasert finansiering, eller rettferdig miljøavgift om du vil. Dette kinderegget har vært i bruk i mange år allerede, og vi har veletablerte rutiner for inndriving. Ordningen er drivstoffavgiften, de ekstra kronene vi betaler per liter drivstoff vi kjøper:

  • Biler med høyt forbruk, og dermed høye utslipp, bruker mer drivstoff, og betaler dermed mer avgift relativt til kjøretøyer med lavere forbruk.
  • Bilister (og båteiere) med stor kjørelengde betaler med avgift enn de med relativt sett kortere kjørelengde
  • Avgiftene betales inn forholdsmessig etter hvor folk fyller drivstoff. De veiene som brukes mest, og som er sterkest forurenset, er også de stedene der størst avgift innbetales

Dersom man ønsker en miljøavgift basert på utslipp, ja, så har vi det i drivstoffavgiften allerede. Dersom man ønsker å belaste forbrukerne med avgift basert på bruk av veien, så har vi det gjennoom drivstoffavgiften (med unntak av el-biler som vi i dag ønsker at folk anskaffe i stedet for biler med forbrenningmotorer).

Det som kanskje ikke fanges opp godt nok, er store langtransportkjøretøy som kan fylle drivstofftankene sine billig utenfor Norge, kjøre langt i Norge, og så kjøre ut av Norge igjen før de trenger å fylle tanken igjen. Dersom man ønsker å fange opp disse kjøretøyene, så kan man gi dem meldeplikt for kilometerstand ved grensepassering, og basert på det, belaste for utslipp.

Satelittbaserte bompenger, eller hva vi skal kalle det, er unødvendig kostbart, vil kreve en masse investeringer og administrasjon, og gir oss ingenting vi ikke allerede har på plass.

Det som kanskje bør vurderes er å flytte all forbruksfinansiering til en innkrevingsplattform, det vil si, kutte ut enten bompenger eller drivstoffavgift, og så flytte innkreving av tilsvarende proveny til den avgiften man sitter igjen med.
Ettersom drivstoffavgiftene er så godt innarbeidet, og løser alle fasettene av problemstillingene, så er det naturlig å flytte avgiftsprovenyet fra bompenger over til drivstoffavgiftene. Ved å i tillegg registrere kilometerstand på storekjøretøy når de passerer grensa, så kan man avgiftsbelegge disse også. – 0-utslippbiler subsidieres, miljøutslipp og relativt stort forbruk straffes, og innkrevingen av avgiften skjer der utslippene og forbruket skjer.

Share

Flyseteavgift og Moss lufthavn Rygge

Det er store oppslag etter at styret i Moss lufthavn Rygge besluttet å avvikle driften. Dette kommer som konsekvens av at Ryanair har varslet at de vil slutte å fly fra Rygge dersom avgiften innføres. Avgiften kommer, det har regjeringen bestemt. Avgiften skal fylle et lite tomrom i statsbudsjettet, og vage forsøk på å forklare den som en miljøavgift har blitt avvist av de aller fleste. Det sørgelige med denne avgiften er at ingen egentlig vil ha den, vi har fått den fordi regjeringen trengte å øke inntektene i statsbudsjettet. De valgte dette fremfor å kutte i offentlige utgifter. Beslutningen ble tatt, dersom vi skal tro på medias fremstilling, i en nattetime helt på tampen av budsjettforhandlingene.

Både statsminister Solberg og finansminister Jensen har vært ute i media og sagt at Rygge lufthavn (eller noen andre flyplasser) stenger på grunn av denne avgiften. Det har de naturligvis rett i. Det vil være bevist dersom Ryanair fortsetter å opprettholde antallet flyvninger fra Norge etter innføringen av avgiften. Derom Ryanair slutter å fly fra Norge, eller reduserer antallet flyvninger fra Norge med et antall avganger større eller likt antall avganger fra Rygge, ja, så kan man legge skylden indirekte på avgiften.

De fleste av oss forstår, at dersom Ryanair hadde gått med et brukbart overskudd på driften sin fra Rygge, så ville de fortsatt å fly fra Rygge. Avgiften kan de fint velte over på forbrukerne (kundene) ved å øke prisen tilsvarende avgiftsbeløpet.

Nedleggelsen av Rygge lufthavn skyldes naturligvis at flyplassens ledelse ikke har klart å skaffe tilstrekkelig mengde trafikk til å tåle at Ryanair sluttet å fly fra Rygge. Inntektstilfanget har vært for lite, og for lite diversifisert (for få betalende flyselskap som kunder). Dette har garantert stått på blokka til styret i alle styremøter, og eierne har garantert vært klar over risikoen for at dette kunne skje.

Avgiften er tøvete, idiotisk og burde vært unødvendig, men det er ikke avgiften som er den reelle årsaken til at flyplassen nå sannsynligvis legges ned. Den reelle årsaken er at flyplassen ikke har klart å skaffe tilstrekkelig antall kunder og tilstrekkelig mengde trafikk til å levere robuste overskudd fra driften. Avgiften er en fin bortforklaring som Ryanair bruker for å komme seg unna en flyplass de antagelig ikke tjener veldig mye penger på å fly fra. Du skal se at Ryanair flytter flyvningene til Gardermoen istedet, krever inn avgiften der, og fortsetter å fly fra Norge..

Share

Lite ølbryggeri gjør jobben som politikerne ikke evner

Et lite bryggeri i USA har lyttet til konsumentene og produserer nå ikke-forurensende emballasje, nærmere bestemt plasten som holder 6-pakningen sammen. Det fine med løsningen de har kommet fram til er at plasten ikke bare er biologisk nedbrytbar, den er også spiselig.

Svært mye av den plastemballasje som benyttes verden over ender opp i havet. Der blir den liggende og svømme rundt i mange år. Vær og vind, båter og skip sliter plasten ned i mindre biter. Enorme mengder fisk og dyr i havet får i seg denne plasten og dør.

Politikere verden over har så langt ikke evnet å stille krav til emballasje-produsenter om at emballasjen må være biologisk nedbrytbar. Dette må være et gigantisk nederlag all den tid man avholder klimakonferanser og setter ambisiøse mål for utslipp av gasser, hogst av skog og så videre.

Les litt om saken fra Foodbeast her og produsenten selv her

Share

Miljøfartsgrense i Oslo – igjen

Byrådet i Oslo fornekter seg ikke – nå kommer de igjen med et tullevedtak.

Hvis utslipp fra biltrafikk i Oslo sentrum skal reduseres, så er det 3 ting som hjelper:

  1. Gjennomfartstrafikken må ledes utenom byen. Det er totalt idiotisk å lede E18 og E6 gjennom Oslo. Hvem fant på det? Eneste begrunnelse som kan indikere en antydning av kognitiv funksjon på de som har vedtatt dette må være å lede flest mulig kjøretøy gjennom bomringen for å finansiere utbygging av bruer på vestlandet, eller subsidiering av osteeksport. Hovedfartsveiene må selvfølgelig ledes utenom byen. E6 må skjære nordøstover fra Tusenfryd/Langhus-området, følge Glomma nordover og komme inn på eksisterende trasé ved Gardermoentraktene. E18 må krysse fjorden på bro eller i tunell, og så skjære rett nordover i Drammenstraktene. Dersom E18 og E6 skal møtes nord for Oslo, så bør dette muligens skje ved å forlenge veien fra Gardermoen og sørvest inn på RV4. Redusér trafikken, så reduseres svevestøvet
  2. Biltrafikken som naturlig hører hjemme i Oslotraktene, må konverteres til 0-utslippsbiler. Gi kraftige subsidier eller skattekutt til utbygging av Hydrogenfyllestasjoner. Forleng og forsterk støttetiltakene for Hydrogenbiler, og lag lover om maksimalutslipp for nye importerte kjøretøy og fartøy
  3. Vask veiene. Ta frem feiebilene og vask bort støvet som ligger i og langs veibanen. Når dette støvet er borte reduseres svevestøvet betraktelig
Share

Utbygging av Hydrogen for biler – endelig et forslag til ekte miljøtiltak

Endelig har det kommet et forslag til en ekte miljøtiltak – fra miljøpartiet Venstre

Utbygging av Hydrogen

Per i dag omfattes Hydrogenbiler og el-biler av de samme avgiftsreduksjonene. Disse avgiftsreduksjonene er i ferd med å skulle fases ut fordi det har blitt solgt veldig mange el-biler i dette landet. Begge bilene har 0 utslipp av avgasser når de kjøres, fordi begge drives av en elektromotor.
Der el-bilene benytter mange miljøfarlige batterier, benytter Hydrogenbiler Hydrogen til å produsere strøm. Hydrogen er helt rent – det skaper ingen skadelige utslipp. Av den grunn bør ekte miljøforkjempere kjempe for subsidiering av utbygging av Hydrogen fremfor fortsatt subsidiering av el-biler.
Biler er kommet for å bli – vi trenger biler/kjøretøyer som forurenser lite, både når de produseres og når de brukes.
Subsidieringen av el-bilene har bevist at det virker – nå gjenstår det bare å lage gode ordninger som belønner de som bygger ut fyllestasjoner for Hydrogen. Bilprodusentene er i full gang med å utvikle biler, og det finnes allerede noen få fyllestasjoner i Oslo-området. Det som mangler er en politisk beslutning om at Norge skal satse på Hydrogen som drivstoff for biler og kjøretøyer. Det er fullt mulig å tenke seg at man benytter Hydrogen i ferger og andre fremkomstmidler.

Neste steg er ren strøm – det har i mye av i Norge, og det må resten av verden få til å produsere også. Strøm/energi basert på naturlig fornybare ressurser som sol, vind eller vann i bevegelse. Andre muligheter finnes også..

Share

Vannkraftutbygging og miljø

NRK nyheter rapporterte i dag om et forslag fra Høyres Henrik Asheim om å bygge ut flere vassdrag i Norge i den hensikt å produsere mer ren energi som kan eksporteres. Asheim forteller i et interview at også vernede vassdrag bør vurderes utbygd, fordi skjønn natur ikke kan prioriteres foran grønn eller ren energi. Dette skal gi reduksjoner i utslipp andre steder i Europa, og på den måten være et miljøtiltak. Det som ikke nevnes er selvsagt at salg av mer ren strøm også betyr at Norge kan bytte til seg utslippskvoter fra landene som i dag benytter kullkraftverk til strømproduksjon. På den måten kan Norge enten få noen inntekter, eller øke utslipp fra oljenæring og industri. Mer ren strøm innebærer at vi kan ligge på latsiden når det gjelder å rense vår egen skit – vi kan vente med smertefull omstilling, og fortsette å produsere olje og gass.

Knivsflå, de syv søstre
Knivsflå, de syv søstre

Det er en kjent sak at mange eksisterende vannkraftverk i dette landet benytter gamle og ineffektive turbiner. Strømnettet er gammelt og dårlig vedlikeholdt. Den norske stat som direkte, og indirekte eier store deler av denne infrastrukturen, har vært, og er, mer opptatt av å hente ut økonomisk overskudd (utbytte) fra denne næringen, enn å reinvestere overskuddet i fornying og effektivisering.
Selv om Norge har et enormt el-kraftoverskudd i dag, så kan dette overskuddet økes betraktelig gjennom å oppgradere og fornye eksisterende infrastruktur. Gjennom en slik oppgradering legger man ikke mer av vakker norsk natur i rør. Man tar ikke bort glansbildene som turister vil kunne ønske å kommer til Norge for å se og oppleve.
Det finnes sikkert fossefall som gjør områder rasfarlige, områder vi i dag benytter til bebyggelse eller veiakser. Ved å legge enkelte slike fossefall eller vassdrag i rør, så kan man muligens slippe å rassikre fjellområder, eller flytte bebyggelse eller vei-/jernbane traseér til tryggere områder. Det å flytte bebyggelse og veier blir det bråk av i media, og politikere som velger dette kan bli mer upopulære enn de som i stedet legger problemet i et rør inne i fjellet.

Hvis Høyre ønsker mer effektiv strømproduksjon, økt eksport av overskuddsstrøm til utlandet, så bør første steg være å oppgradere eksisterende infrastruktur. Da mener jeg både turbiner, trafostasjoner og strømnett (kabler). Dropp elektrifisering av sokkelen – et enormt kostbart prosjekt som gir liten til ingen positiv nytte, hverken økonomisk eller for miljøet. Det er ineffektiv symbolpolitikk.
Installer tidevannsturbiner i havet, bygg vindmølleparker til havs (der fuglebestanden er trygg for propellene), og sett opp solcellepaneler på alle offentlige bygg.
Bygg ut jordvarme og varmegjennvinningsanlegg (fra avløp/kloakk/ventilasjon) i stor skala, og øk tilskudd til energibesparende tiltak i folks private hjem. Det er en haug med tiltak som kan iverksettes uten ytterligere inngrep i norsk natur – glansbildet vi kan presentere og selge til turister.

Inntill andre tiltak er på plass, så bør diskusjonen om utbygging av flere vassdrag = naturinngrep stoppes. Vi må bevare det som er igjen av vakker natur til kommende generasjoner, og satse på andre former for grønn energi!

Share