USA trekker seg fra Parisavtalen

OK, «Katta er ute av sekken». USAs president Donald Trump A.k.a. Donald Dumb, har besluttet at USA ikke lenger skal være tilknyttet Parisavtalens delmål om reduksjon i utslipp av blant annet CO2. Hensikten med målene er å sikre at gjennomsnittstemperaturen på jorden ikke skal stige til nivåer som medfører hugersnød og enorm migrasjon som følge av en fremtidig klode.

Hva betyr det i praksis at USA trekker seg fra avtalen?

Vel, dersom EU og Kina fortsetter eller styrker sitt engasjement for å nå målene i avtalen, så betyr det ikke så mye for miljøet globalt. USA kan øke sin produksjon av olje, gass og kull for innenlandsk forbruk, men i realiteten så vil eksportmulighetene være begrensede. Hvorfor? Fordi landene som eventuelt kjøper disse råvarene enten må kjøpe klimakvoter for å kunne bruke dem, eller må kutte tilsvarende utslipp innenfor andre områder i sine land. Dette vil gjøre det mindre interessant for resten å verden å kjøpe miljøskadelige produkter produsert i miljøfienden USA. Den økonomiske og globale miljøeffekten av dette vil derfor sannsynligvis bli kortvarig.

Det mer sørgelige ved dette, er at Donald Dumb, gjennom dette, sikrer sitt ettermæle som den presidenten som muliggjorde at USA kan bli «Great Again». Neste president som USAs valgsystem tillater makten, vil få en enorm oppgave med å gjennopprette USAs status som en seriøs aktør i det politiske landskap. Vi får håpe og tro at det ikke tar for lang tid før president Dumb oppdager at han ikke kan drive en nasjon på samme arrogante og bøllete vis som han kan drive et stort konsern. Et stort konsern med markedsmakt kan true, bølle, og tvinge sine kunder, leverandører og partnere til å gjøre som de vil så lenge konsernet har en sterk posisjon. Sånn er det ikke i stor-politikken. I stor-politikken er allianser, muntlige, skriftlige og stilltiende avtaler limet som binder partene sammen og gjør at man gjennom gjensidig respekt og felles mål, oppnår det man ønsker. Det kan ta lang tid – mye lenger tid enn i business, men spillereglene for å komme fram til målene er vesentlig annerledes. Det er derfor politikere skal ligge unna business, og businessfolk skal ligge unna politikk. Araber hester og hvithaier er suverene på hver sin arena, men de har ikke kjangs til å konkurrere mot hverandre på en og samme arena.

Å trekke seg fra Parisavtalen er desverre, sannsynligvis, bare ett av flere store tilbakesteg President Dumb har planlagt for dagens eneste reelle supermakt, USA. Eller, rettere sagt, den forhenværende supermakten USA. I løpet av kort tid, vil EU og/eller Kina overta rollen, og USA rykke tilbake til et appendix, eller en fotnote om enda en stor makt som lot seg selv gå til grunne da politikerne fikk styre demokratiet for lenge uten korreks fra borgerne.
Jeg tipper at USA vil trekke seg mer og mer tilbake fra resten av verden, fordi President Dumb ikke forstår verdien og nytten av utenrikspolitikk. I stedet for politisk samarbeid gjennom ambassader og avtaler, så kommer vi til å se økt militært nærvær, flere konflikter osv, fordi tosken med det stygge håret ikke forstår at bruken av militærmakt, er «continuation of politics, by other means», som Von Clausewich skrev. Han mente naturligvis ikke at når ens utenrikspolitiske forståelse tar slutt, da skal man deployere soldater, men han mente at når man ikke lenger klarer å ha dialog om problemer og problemløsning, ja da tar generalene over, og liv går tapt.

Det er synd å si det, men President Dumb, er den som åpner muligheten for å gjøre Amerika Great Again, men det skjer først etter at han er ute av det Hvite hus. God natt, Amerika!

Share