Alle skal med – Hva med A3 barna?

Stortingsvalget er over – godt er det… Det var utrolig mye tøv og skrøner under valgkampen, så mye at jeg og mange andre ikke gadd å følge med til slutt.

Arbeiderpartiet benytter valgspråket «Alle skal med». Dette valgspråket gnager meg litt kjenner jeg.. Hvorfor skal alle med? og hva betyr det egentlig?
Hva betyr det for de barna som når de starter på skolegangen ikke er helt modne? Hva betyr det for de barna som ikke er helt A4?
Hva med dem som er litt «A3» eller «A5»?

Jeg våger den påstand at mange av barna som begynner på skolen er en del utenfor A4-malen. De er ikke helt skolemodne, eller de mister fort interessen og «faller av». Jeg ser det på egne og andres barn. Skolen er gøy de første par dagene, og så svinner liksom gløden litt etterhvert som hverdagen og hverdagsrutinene setter seg.
Det er noen unger som ikke har lært å oppføre seg i barnehagen, noen er ikke er helt A4, og de ødelegger for resten. Ikke av vond vilje kanskje, men av manglende evne. Hva skal en liten gutt med «mark i ræva» gjøre når skoletimene blir kjedelige? I barnehagen kunne han gå ut å leke, der er det langt flere voksne per barn enn det er i klasserommet på skolen. Hjemme så kan han kanskje skrike seg til viljen sin, kanskje han er den relle sjefen hjemme til og med.
På skolen forsøker han selvfølgelig de strategi han har erfaring med hjemmefra og fra barnehagen. I tillegg tester han (eller hun) ut nye. Kanksje bare gå ut av klasserommet, kaste penalet til eleven ved siden av rundt i klasserommet, sitte å rope og synge for å overdøve læreren.. Det er mange alternativer, – tro ikke at unger ikke gjør sånt. Og tro heller ikke at alle lærere er sjefen i klasserommet. Det er svært mange lærere som ikke har lært å være den myndige lederen i klasserommet – som ikke har lært å ta kontrollen og sikre et stille, rolig og vennlig klassemiljø. Det er mange lærere som overkjøres av elevene selv i småskolen.

Hva gjør det med læringsmiljøet for de andre elevene i klassen?

Hjelper det å etterutdanne læreren innen fagene når elevene er utagerende? Når elevene løper ut av klasserommet eller ligger under kateteret og nekter å komme ut? eller skravler i vei med eleven ved siden av uten å høre et ord av det læreren sier?

Hva med de elevene som av en eller annen grunn ikke klarer, ikke evner å delta i klasserommet på en normal måte? – Det er fryktelig mange av dem rundt omkring i skolene i dag. Men det er ikke meningen at vi skal snakke om dem. Vi skal ikke snakke om dem, fordi disse ungene er fryktelig ressurskrevende å få kontroll på. Vi kan ikke måle dem, eller dokumentere dem uten å sykeliggjøre dem.
PPT og BUP vil egentlig ikke ta i dem, fordi de har ikke ressurser til å ta seg av dem de heller. Det betyr at læreren som i utgangspunktet kun ha 2 minutter per elev per skoletime, – før de har begynt å undervise, også skal oppdra, de skal korrigere adferden til, og dokumentere «avvikene» for alle disse barna som ikke er A4. Hva blir det igjen av tid til å undervise etter all tiden som går med til å få det noenlunde rolig i klasserommet? Kanksje 1 minutt per elev? Da har læreren enda ikke kommet så langt at elevene har kunnet stille spørsmål eller på annen måte avslørt hvor mye av pensum de har fått med seg.

Jeg er oppriktig bekymret for småskolen. Når barna begynner i 4 klasse, og over halvparten av klassen ikke kan lese eller skrive, da har skoleNorge et problem vi ikke kan måle oss til med nasjonale prøver, eller løse med å avskilte erfarne lærere.

Løsningen er, tror jeg å gjøre flere ting samtidig; Vi må etablere et stort antall spesialskoler til de barna som ikke fungerer i enhetsskolen. Vi må ha langt færre elever per klasse slik at det blir mulig for lærerne å gi tilstrekkelig undervisning til hver enkelt slik at idéen om individuelt tilpasset opplæring blir noe mer enn en fancy «catch frase». Vi må tilby etterutdanning i enkeltfag til lærerne på skolene der de arbeider, enten via nettstudier eller med korte kurs/samlinger slik at de ikke må reise til en høyskole langt i fra hjemsted. Lærerne har nemlig også egne barn som må hentes i barnehage og småskolen, og det er ikke praktisk mulig for alle lærere å ta etterutdanning i dagens regime.

Det er synd å si det, men politikerne som utformer skolepolitikken sitter, alle som én, alt for langt unna skolehverdagen til barna. De har rett og slett ikke peiling på hva som er realitetene. De kan umulig få del i realitetene, for når vi hører i media hva de sier og snakker om av tiltak, så er det åpenbart at tiltakene er tilpasset et annet sett med problemer enn de som oppleves i dagens skoler i landet vårt. Og dette gjelder samtlige partier – de har rett og slett ikke peiling, noen av dem.

Share

LO stryker i grunnkurs samfunnsøkonomi

LO’s påtroppende leder utviser kritikkverdig kunnskap om helt elementær samfunnsøkonomi når han i VG 15. april kritiserer regjeringens næringslivspolitikk. Det er selvsagt OK å mene at regjeringen bør prioritere annerledes, men det er ikke der LO’s Hans Christian Gabrielsen går i baret.

LO har brukt tall fra SSB og funnet ut at dersom man istedet for å gi skattelettelser ansatte folk i stat og kommune for de samme pengene, så ville flere mennesker vært i arbeid.
La oss ikke dvele ved argumentet at mange av de som er ledige i «oljå» faktisk ikke ønsker å jobbe i en annen næring, for ikke å snakke om i det vesentlig lavere betalte offentlige..
Problemet med argumentene til LO er at de demonstrerer en total mangel på helt grunnleggende kompetanse innen samfunnsøkonomi.

Det har seg slik at deler av økonomien er utsatt for et negativt konjukturomslag (nedgangsperiode). Dette er en helt vanlig (og til tider alvorlig) mekanisme i økonomien, og henger ofte sammen med overinvesteringer og feilinvesteringer i tidligere år. Også denne gangen.
Det er den til enhver tids sittende regjerings ansvar å ta hensyn til konjunkturene og deres utvikling når de planlegger sin finanspolitikk og legger den frem for Stortinget. Det er likeledes det til enhver tid sittende Stortings ansvar å ta hensyn til konjunkturenes utvikling når de både behandler budsjetter, diskuterer eventuelle prioriteringer eller fremlegger forslag i enkeltsaker. Finanspolitikken er et av de aller viktigste virkemidlene for å jevne ut konjunktursvingningene. Dette gjøres ved å «gi fart» når konjunkturene viser tegn til negativt omslag, og «bremse farta» når økonomien igjen oppnår normal veksttakt eller høyere.
Måten man gir fart er ved å bevilge ekstra offentlig pengebruk, enten i form av investeringer, skattekutt, økonomiske tilskudd, eller andre positive incentiver som skal motivere kapitaleiere til å ta risiko ved å etablere nye arbeidsplasser i en mer risikabel tid. Når man skal bremse opp, så skal man ta bort de positive incentivene, og etterhvert innføre negative incentiver for vekst (skatt, avgift og regulering) slik at den økonomiske veksten jevnes ut og blir mest mulig stabil. Sentralbanken har som delmål for pengepolitikken at inflasjonen (et mål på vekst) skal være på mellom 2 og 2,5% per år. Tilsvarende mål er ikke definert for finanspolitikken, men det hadde muligens vært fornuftig.

Vel, vel, tilbake til LO’s stryk-besvarelse i grunnkurs samfunnsøkonomi. LO mener altså i sin kritikk at regjeringen bør ansatte flest mulig mennesker i det offentlige fordi dette gir raskest utslag i arbeidsledigheten i dag. Hva er feil med dette? Vel, når man benytter ansettelser i det offentlige for å «gi fart» i økonomien, så følger det naturligvis at så snart den økonomiske veksten tar seg opp igjen, og bremsen skal på, så må disse ansettelsesforholdene opphøre. Hvis man tar en veldig rask titt i arbeidsmiljølovens regler for saklig oppsigelse, så er ikke god økonomi en saklig oppsigelsesgrunn, og dermed får man ikke «tatt foten av pedalen». Resultatet er at dersom man benytter offentlige ansettelser som et stimuli i nedgangstider, så gir man seg selv ekstra store problemer ved neste konjunkturomslag fordi man har kjørt økonomien med for stor fart frem mot neste konjunkturomslag.
Dette må vi forvente at ledelsen i LO vet og forstår! Vi må også forvente at de viser denne kunnskap og forståelse gjennom forsvarlig kommunikasjon, selv i valgår.

Selvsagt er ikke dette et argument for å privatisere alle offentlige tjenester. Økonomien trenger at en fast andel er stabil (offentlige tjenester). Dette kan være skole, politi, forsvar, redningstjenester, departementer, kommuner og så videre. Så er det naturlig at offentlige institusjoner kjøper tjenester av private aktører. For eksempel rengjøring, drift og vedlikehold av bygg, noen undervisningstjenester, noen helsetjenester, bygging av veier og jernbane og så videre.
Politikerne, uavhengig av om de er konservative, liberale eller sosialister, må sikre en stabil økonomi. For mye av det ene er like galt som for mye av det andre.. Kombinasjonen av grunnleggende verdivalg og økonomisk forståelse må danne grunnlag for prioriteringene (hva skal man gjøre mer av, og hva skal man gjøre mindre av) og det må holdes sammen med vurderingen av om den økonomiske utviklingen (konjunkturutviklingen) til enhver tid gir rom for det omfanget man ønsker av det man ønsker.
Hvis du har lyst å reise på ferie, så må man normalt velge bort noen ting man ellers ville unnet seg. Sånn er det også i politikken

Share

Billigere drivstoff på landet

Ap og Sp kritiserer regjeringen for å likebehandle by og land når det gjelder miljøavgifter (les: straff for forurensning).

Sp opplever en sterk vekst for tiden, utvilsomt I forbindelse med regjerings reformarbeid og totalt manglende evne til å begrunne disse. Vi kan nevne I fleng; ulvebråket, nærpoliti-, HV, sykehusreform, kommunereform, og så videre..

Ap ser sitt snitt til å «ri på Sp-bølgen» og kaster seg på kritikken I åpenbar brunnese-smiskestil.

De siste dagene har Sp med Ap prestert å kreve differensierte drivstoffavgifter mellom by og land, fordi de ekstra miljøavgiftene som er lagt til drivstoff er kostbart for de som ikke har noen alternativer til bruk av bil. Begge partiene var tilhengere av økte miljøavgifter på drivstoff da dette ble behandlet I Stortinget. Nå ser de på muligheten til å differensiere prisene fordi forurensning ikke er like kritisk I spredt bebodde landkommuner som I tett bebodde bykommuner. Sp og Ap velger glatt å ignorere det elementære faktum av forurensning I luft beveger seg med vinden. De velger glatt å ignorere at skipstraffik (I stor grad et storbyfenomen, fordi havnene stort sett er nær byene) står for en stor del av luftforurensningen langs kysten.

Glemt er dagens allerede subsidiering av landkommunene når det gjelder drivstoff gjennom kravene til lik pris I hele landet, der selskapene som selger bensin og diesel ikke har anledning til å la nordlendingene betale fraktkostnadene til drivstoffet sitt selv. Vi søringan betaler ekstra for at bensinen skal koste tilnærmet det samme I hele landet. Selskapene har kun lov til å belaste fraktkostnadene fra terminalen ut til bensinstasjonene. De har ikke lov til å belaste kostnadene med å frakte drivstoffet fra sør-norge og til midt- og nordnorge.

Hvis vi tenker oss inn I neste stortingsperiode, og la oss si at Sp og Ap får regjeringsmakt. Hvordan tror vi en slik avgiftsdifferensiering vil se ut? Er det noen I dette landet som er naïve nok til å tro at Ap vil redusere avgiftene til drivstoff x antall km fra en by med 50 000 innbyggere? Det er langt mer sannsynlig at byene får en egen by-avgift I tillegg

Share

Forsvarets avhending av materiell

En nå pensjonert karriereoffiser med plettfri CV står nå tiltalt for korrupsjon. Påtalemyndigheten mener at han, og han alene, er ansvarlig for at utrangerte MTB’er, jagerfly og beltevogner er solgt både til afrikansk milits, amerikanske rikinger og til russiske styrker.

Det er selvsagt korrekt at disse salgene aldri skulle vært gjort, men er det rett å gå etter en saksbehandler i FLO, når alle med litt vett i skallen skjønner at han ikke har kunnet forestå disse salgene uten at noen av hans overordnede har kjent til dette?

Dagbladet omtaler saken slik

Saksbehandler, uansett militær grad og ansiennitet, betyr at man er nederst på rangstigen. Man har overordnede som skal godkjenne og vurdere de saker man behandler. Når det er snakk om utrangert militært utstyr, hvor det er dokumentert at UD (Utenriks Departementet) har behandlet saken, så er det enda mer åpenbart at saken ikke har gått rett fra saksbehandleren og til en saksbehandler i UD. Sakene har åpenbart vært diskutert blant ledelsene, i det minste, muntlig.

Orlogskaptein Stavrum, er åpenbart, slik han selv forteller i rettsaken mot ham, en syndebukk. Ledelsen i FLO har selvsagt kjennskap til saker som havner i departementene, og salg av materiell som står på embargo-listene i FN diskuteres åpenbart med ledelsen både i FLO og i departementene (UD og Forsvars Departementet).

Det er en teoretisk mulighet for at daværende utenriksminister ikke var informert om salget av MTB’er til britiske CAS, et selskap som var/er kjent for kjøp og salg av militært materiell, – jeg regner det som særdeles lite sannsynlig. Mannen som var utenriksminister den gangen har vært tatt i løgn flere ganger, og det har vært flere saker om at hans kompiser har fått særbehandling de ikke burde. Han forteller nå at han ikke kjente til salget av MTB’ene, – er det noen som helst i dette landet som er naïve nok til å tro på det???

Det er fint at norsk presse skraper på overflaten av saker som denne, men jeg skulle ønske at de ville grave dypt, virkelig dypt. Vi har et sterkt behov for at våre politiske ledere, og deres medhjelpere (rådgivere, departementsråd, med flere) stilles til veggs når de lyver. Landet vårt trenger at disse menneskene stilles til ansvar når de forsøker å vri seg unna sine ugjerninger. De som er valgt av «folket» (les partiorganisasjonene sine) til å utarbeide lovverk og å utvikle samfunnet og vår nasjons fremtid, er nødt til å holdes i stramme tøyler slik at de holder sin sti ren. Det må få konsekvenser for dem når de utnytter sin stilling og missbruker tilliten og makten de disponerer.

Stavrum er muligens skyldig, hva vet jeg? Men – han er ikke den eneste den øverste ansvarlige i dette, og han skal ikke bære skylden og straffen alene. Salg av MTB’er til et selskap som er kjent for videresalg av utstyr til høyestbydende, blir selvsagt diskutert i både FD og UD. Spesielt når det går rykter om at utstyret kan havne i land FN har våpenembargoer mot. Straffes den som straffes bør. Rettsaken føres åpenbart mot feil mann i denne saken.

Share

Lite forutseende fra regjeringen

Venstre har fått med seg KrF til å lage trøbbel for Erna og Siv.

De krangler om en fjert i orkan, det teoretiske målet med avgiftene man krangler om utgjør en kvart prosent av utslippkuttene som må til før 2030. Det er totalt meningsløst å krangle om, det kommer ikke til å bli noen målbar effekt av dette, enten avgiften er 35 øre eller 50 øre for dieselen.

Hvis det skal monne, så må staten subsidiere utbygging av ladestasjoner og fyllestasjoner for henholdsvis el-bil og hydrogenbil, og i tillegg øke vrakpanten på biler med fossilt drivstoff. Det vil garantert gi større reduksjon, men gir ikke noen økte inntekter for staten som man kan dekke over med et miljøalibi.

Det er ufattelig lite fremsynt av alle fire partiene i denne suppa at de ikke har klart å se at dette kom til å bli et problem. Tilsynelatende så har ingen av dem forberedt et alternativ til dette tøvet de nå krangler som busta fyker av. FrP kommer til å nekte å øke kostnadene for bilhold – det har vært velkjent lenge, og Venstre insisterer på miljøtiltak. Så lag da for pokker et miljøtiltak som ikke rammer eksisterende bileiere. Det er ikke veldig vanskelig å forutse at dette er en enkel løsning. Erna burde forberedt dette som regjeringssjef. Siv og Tante Pose burde begge ha forberedt alternativer til dette, og Knut Arild burde ha varslet høyt og tydelig at dette måtte de ha på plass. Dette står til stryk!

Share

Skal 16-åringer ha stemmerett

Aftenposten skriver i dag at partiet Venstre har fått med seg regjeringen i å videreføre de rødgrønnes forsøk med å la 16-åringer stemme ved lokalvalg. Da dette ble gjennomført sist ga det økt valgdeltagelse i antall innleverte stemmesedler. Ikke noe stort mysterium det egentlig, – det var da litt gøy å gå til stemmeurnene første gang. Man følte seg både voksen og viktig et kort øyeblikk, som om man var del i noe stort. Følelsen gikk riktignok fort over, men sånn var det da..

Hvorfor ønsker politikerne å få flere til å stemme? – Det er temmelig enkelt å svare på, jo flere som stemmer, jo større legitimitet har demokratiet vårt. Antallet stemmeberettigede som gidder å møte opp for å stemme synker år for år, og har gjort det en ganske lang stund.
Hvis politikerne klarer å opprettholde eller øke antallet borgere som stemmer ved valgene, så trenger de ikke gjøre ubehagelige og høyst uforutsigbare endringer i demokratiet vårt. Om bare noe få flere gidder å stemme, så slipper politikerne å rokke ved det systemet som gir de som er «innafor» en trygg og go hverdag, god lønn, god fremtidig pensjon, et stort nettverk blant folk som har påvirkningskraft, og de som oppfører seg tålelig er sikret en trygg jobb i etterkant. Enten i en eller annen administrasjon, som PR-rådgiver/lobbyist eller i et par statseide bedriftsstyrer. Hvorfor skal de risikere å ødelegge denne nokså trygge fremtiden de over tiår har etablert for seg selv?

Hva skjer dersom de er nødt til å endre valgsystemet vårt til direktevalg av representanter i stedet for at partiene kan forvalte stemmene våre som de vil? Hva skjer dersom toppene ikke lenger kan sikre seg sikre listeplasser?

Det må være en meget ubehagelig tanke for Trine Skei-Grande å tenke på at dersom partiets velgere ikke vil ha henne som partileder, så kan de bare stemme på en annen kandidat fra samme parti. Hva i alle dager skal hun foreta seg da? Eller hva med en kar som Martin Kolberg? Nå får han sikkert en fin stilling innen fagbevegelsen, det har han tross alt fortjent etter mange års tjeneste, men like fullt, politikeryrket ville fort vært over dersom ikke partiet hjalp ham med en trygg stilling.

OK, dersom politikerne vil ha høyere valgdeltagelse, eller sagt på en annen måte, engasjement fra befolkningen i arbeidet de (politikerne) driver med, så er de nødt til å gjøre noe annerledes. Dagens greier funker ikke – folket gidder ikke engasjere seg. Det får helt horrible utfall når en liten gruppe faktisk møter opp og stemmer på noen tullinger i protest – bare se på hvordan det gikk i lokalvalget i Oslo. Der fikk MDG plutselig makt til å rote med livet og hverdagen til innbyggerne. Og det gjør de til gangs..

Tenk om det samme skjedde ved neste stortingsvalg, at 10% av de som gadd å møte opp på valgdagen stemte på ett eller annet nytt tøyseparti, et parti som ikke engang har ett fullstendig partiprogram. Kanskje Vikingpartiet, som vil innføre Mjød på mandager, ringbrynje som festantrekk og vind og muskelkraft som fremdriftsmiddel i sjøfarten. (ta det med ro, Vikingpartiet er noe jeg fant på i farta).

Nøkkelen til økt engasjement blant befolkningen for politikk, tror jeg, ligger i at politikerne må reformere seg selv. Stortinget må slutte å dille med enkeltsaker. Stortinget er lovgivende forsamling, og har som oppgave å drive med prinsipper – ikke enkeltsaker. Enkeltpolitikere må kunne stilles til ansvar for sine handlinger, for eksempel da Jens Stoltenberg sendte norske jagerfly for å bombe og drepe i Libya, uten mandat hverken fra egen befolkning, FN, eller noen andre. Han fikk en telefon fra Amerika, og da var det gjort – folkeretten ut av vinduet, her kommer vi..
Neste steg er personvalg og utfasing av utjevningsmandater, deretter må «stat og kirke» skille lag, og da mener jeg arbeiderbevegelsen og arbeiderpartiet. Det kraftsentret er det mange som mener er alt for lite regulert. Når AP sitter i regjering, så er det på mange måter arbeiderorganisasjonene som styrer, både gjennom direkte plasser i APs sentralstyre, men også gjennom finansiering av valgkamp og partiorganisasjon. Arbeiderbevegelsen er stor, har mange dyktige mennesker, fine kurs og utdanningsmuligheter, men det er et lukket nettverk utenfor konstitusjonell kontroll. Og det er et problem.

Kort oppsummert, det er bare tull å utvide stemmerett til de som ikke er myndige. Det å utvide til en større velgergruppe løser ikke problemet med et råttent partisystem som har et akutt behov for reformasjon.

Share

Kristoffer Joners facebookstøtte til NOAS

Skuespiller og AP politiker Kristoffer Joner har sammen med Anorak PR-byrå laget et facebookinnlegg der de ber folk som deler Joners syn på regjeringens asylpolitikk som «forkastelig» og «kvalmende» gi pengegaver til NOAS, Norsk Organisasjon for AsylSøkere. Pengene er ment å skulle brukes for å gi utviste asylsøkere juridisk bistand til å bekjempe utvisningen sin slik at de kan forbli i Norge, om ikke permanent, så enda en stund lenger. For hver pengegave har NOAS forpliktet seg til å sende ett takkekort, ikke til giveren, men til Invandringsministreren personlig.

Dette betyr at NOAS mottar penger og forplikter seg til å sende et stort antall brev til ett regjeringsmedlem som takkeaksjon for hver enkelt gave. Dette betyr at jo flere gaver, jo flere brev skal sendes til ministeren personlig. Et PR-byrå/reklamebyrå hjelper med utforming og blest slik at det oppnås mest mulig oppmerksomhet rundt innlegget. Utsendelse av brev er betaling for den oppmerksomhet som innlegget eller kampanjen fremskaffer.

Forbrukerombudet med flere mener at denne saken stiller seg i en gråsone når i spørsmålet om dette er reklame eller ikke, fordi det påstås at hverken Joner eller Anorak har mottatt noen betaling for arbeidet. Politikeren Kristoffer Joner har visstnok skrevet teksten selv.

Her har NOAS inngått avtale med en politiker og skuespiller (Kristoffer Joner) og et reklamebyrå (Anorak) om et facebookinnlegg med ett klart politisk budskap. NOAS, som mottar penger etter kampanjen forplikter seg til en handling overfor giverne på vegne av Joner og Anorak. Handlingen NOAS forplikter seg til er til forveksling lik trakassering fordi en slik velregisert kampanje kan forventes å generere et stort antall reaksjoner og dermed utsendelser av personlige brev. Dette er helt åpenbart reklame, dette er politisk reklame, med trakassering/mobbing som betaling.
Drar man dette til ytterste konsekvens, så er hver enkelt pengegiver bevisst medskyldig i trakassering av en sittende minister. Hver giver er før de gir pengegaven informert om NOAS utsendelse til ministeren, og med normalt forventet samfunnskunnskap og rettsfølelse, så bør alle forstå at dette er en ulovlig politisk aksjon.

Politiker Joner, representant for det sterkeste opposisjonspartiet i landet, markerer en helt klar motstand mot sittende regjering, og oppfordrer folk til å gi pengegaver som skal resultere i handlinger som går ut over en sittende minister personlig. Dette er åpenbart en kriminell handling, attpåtil oppfordring til et stort antall andre om å en kriminell handling, jeg tror dette kalles oppvigleri på juridisk lingo. Hva saken Joner her kjemper for er uvesentlig, her er det prinsippet om etterfølgelse av lovverk som gjelder.

Forbrukerombudets usikkerhet om hvorvidt dette faller inn under markedsføringslovens regler for reklame tyder på at ledelsen i forbrukerombudet setter sine egne politiske verdier foran de profesjonelle vurderinger som de er satt for å gjøre. For å sitere kapitalist og meningsyttrer Øystein Stray-Spetalen «Det finnes ikke tvil». Spetalens budskap, her tatt ut av kontekst, er at dersom du ikke er sikker i din sak, så skal du agere som om saken får verste utfall. Overført til denne saken, er man i tvil om denne kampanjen er et brudd på markedsføringsloven, så skal man agere som om den er det!
Hvorfor? – fordi dersom vi ikke agerer på tviltilfeller, så åpner vi opp for en hel verden av nye tvilstilfeller, og vi har raskt akseptert en praksis som utvikler seg på en slik måte at intensjonen med forbudet brytes.

Uenig i det jeg skriver?

Tenk deg følgende, det var ikke en skuespiller (og AP politiker) som ba om pengegaver til en organisasjon som hjelper asylsøkere, men en identisk situasjon men med motsatt mål, – der en kjendis ber om penger til en organisasjon som arbeider for at alle ikke-hvite skal diskrimineres, og for hver donasjon, så sendes et takkekort eller brev til Audun Lysbakken personlig. Dersom vi mener at Joner, Anorak og NOAS sine handlinger og løfter her er OK, så må vi også si at det er OK dersom en identisk kampanje gjør det samme men med motsatt formål.

Jeg hørte forresten Ingebrigt Steen-Jensen si at dette «gikk jo tross alt til ett godt formål» – gjorde det det? Hvem har rett til å definere hva som er ett godt og dårlig formål? Er det stortinget? Stortingsflertallet har uttalt støtte til Listhaug og regjeringen i disse sakene. Forrige regjering, SV, ledet av AP, behandlet asylsøkere og flyktninger enda strengere. Bare se på asylbarnsaken. Den har Erna Solberg fått i fanget av AP 2 ganger!
Når Ingebrigt Steen-Jensen uttaler dette, kan det muligens være fordi han selv er medeier i et PR-byrå, og har egeninteresse av at denne saken ikke blir definert som ulovlig reklame? Den åpner jo ett helt nytt og stort marked for ham og bedriften hans..

Share

Grenseløs idioti fra Venstre

Mikropartiet Venstre, med en oppslutning blant velgerne som plasserer dem såvidt over sperregrensen på Stortinget krangler om noen ørsmå drivstoffavgifter. Avgiftene er ment å være et miljøtiltak.

Venstre krangler med nebb og klør for å få inn drivstoffavgifter i neste års statsbudsjett. Dette er viktig for det grønne partiet som nesten ingen gidder  å stemme på ved valgene våre.
Dersom disse avgiftene hadde gitt målbare resultater i miljøregnskapet til nasjonen Norge, så kunne man forstått og støttet partiets stahet. Man kunne til og med funnet på å vurdere å stemme på dem ved neste valg. Men nå er det sånn at avgiftenes størrelse er så små at de vil gi svært liten målbar effekt på CO2 regnskapet. Faktisk truer de nå med å kaste regjeringen over en satsning må miljøet som utgjør 0,26% av utslippsmålet for de neste 13 årene. 0,26% er som en fjert i motvind. Det er totalt meningsløst å i det hele tatt tenke på å krangle om det.

Hvorfor krangler de ikke om de store sakene? De som utgjør 10% eller 15% av utslippsmålet. Elektrifisering (et tøyseord noen har funnet på) av sokkelen, det å bruke strøm fra land på oljeinstallasjonene istedet for små gasskraftverk, kan gi omlag 15% av utslippsmålet. Dette er det ikke snakk om overhodet. Partiet Venstre krangler istedet om plastposeavgift, flyseteavgift, og nå altså drivstoffavgift… Er det mulig?

VG hadde en glimrende artikkel om dette temaet sist onsdag, de har desverre oppdatert den opprinnelige virkelige gode artikkelen med denne : VG

Noen av landets mest erfarne politikere velger å prioritere å krangle om 0,26% av et klimamål som det haster med å sette inn kraftfulle tiltak for å nå. Det er misbruk av andre folks tid. Det er på tide å få kaste disse surrehuene ut av posisjoner med makt og påvirkning, – de er helt klart uegnet når de velger å prioritere på denne måten..

For å sitere Arild Rønsen «Dette er en oppskrift på hvordan man skaper politikerforakt»

 

Share

Tror de vi er idioter?

Abid Raja, en mann som stort sett uttaler seg på fornuftig vis, kaster seg inn i de stadige angrepene på den regjeringen han selv er en del av. VG

Abid Raja påstår, som mange andre, at 1.4 milliarder skattekroner er sløst vekk på flyktningemottak som står tomme. Abid er smartere enn dette. Han forstår veldig godt at når sentrale myndigheter blir nødt til å bygge opp flyktningemottak i beredskap på kort tid, så koster det nødvendigvis mye penger. Når så flyktningestrømmen, av forskjellige årsaker, ikke kommer, og beredskapkapasiteten står ubenyttet, så blir disse kostnadene veldig tydelige.

Det er selvfølgelig et godt innslag av god gammel misunnelse i dette. Man unner ikke eierne av de nyetablerte mottakene de pengene de kontraktsmessig har krav på. Man syns det er usmakelig at private investorer har risikert sine egne penger på å hjelpe staten, og så sitter de igjen med gevinst på den risikoen.

Det er langt mer interessant å finne ut hvorfor problemet med en plutselig økning i antall flyktninger oppsto, enn hvorfor sentrale myndigheter kunne finne på å etablere en beredskap før man visste om det ville bli behov for disse plassene. Dette kommer garantert også til å bli utfallet etter at Morgan (Kane) Kolberg har dratt Sylvi Listhaug inn i avhør i kontroll og konstitusjonskomiteen. Regjeringen handlet forsvarlig og korrekt da de, basert på informasjonen de hadde, etablerte kapasitet for å kunne ta i mot et tilsvarende mengde flyktninger i år. Situasjonen hadde vært langt mer alvorlig dersom det kom like mange flyktninger uten at regjeringen hadde etablert noen kapasitet for å ta dem i mot.

Kritikken har ett element av sannhet i seg, men det er alt for drøyt å klandre nåværende regjerning og Listhaug spesielt for den. Det handler om at de som sitter i kommuneadministrasjoner, fylkesadministrasjoner, departement og etater må lære og forstå, at de bruker andre folks penger. I det ligger at de må sikre at kostnader kan reduseres raskt, og skal brukes på fornuftig vis. I saken som nå er tema, så betyr det at stat, fylker og kommuner, i etterklokskapens visdom, burde ha sikret seg at leiekontraktene på de nye flyktningemottakene man etablerte hadde kort løpetid, det vil si at de kunne termineres på kort varsel.

Dersom vi hadde fått en stor mengde flyktninger over grensa i år igjen, så kunne man løpende forlenge kontraktene etter behov, og latt være å forlenge etterhvert som man så hva man trengte. Alternativt, så må de som nå kritiserer regjeringen (heriblant regjeringspartner Venstre) akseptere at tilbudet flyktninger som kommer får er langt billigere enn de mottak som er etablert i dag. Beredskapsplassene kunne for eksempel være utrangerte køyesenger fra forsvaret plassert i store OB Wiik plasthaller (eller tilsvarende telt). Man kunne supplert med mobile toaletter og dusjer, av den typen man ser på festivaler og konserter. Jeg kan levende se for meg de forargede trynene til venstresidepolitikere dersom regjeringen hadde etablert et tilbud av denne typen, men det ville vært langt enklere å etablere den typen plasser på kort varsel, og langt enklere å redusere kostnadene til dem dersom det viste seg at man ikke trenger dem. Poenget at et slikt tilbud ville vært like bra eller bedre enn det tilbudet mange flyktninger har i de mottakene de bodde i fra før hadde ikke fått mye oppmerksomhet i landets aviser.

Så er selvfølgelig problemet at hva om vi bygger ned kapasiteten i år, og så lover Jonas Gahr Støre 10 000 nye plasser i valgkampen neste år? Da har vi ikke lenger nødvendig kapasitet til å ta imot de 30 000 eller 50 000 som kommer over grensa. og kritikken blir snudd på hodet

 

Share