Kristoffer Joners facebookstøtte til NOAS

Skuespiller og AP politiker Kristoffer Joner har sammen med Anorak PR-byrå laget et facebookinnlegg der de ber folk som deler Joners syn på regjeringens asylpolitikk som «forkastelig» og «kvalmende» gi pengegaver til NOAS, Norsk Organisasjon for AsylSøkere. Pengene er ment å skulle brukes for å gi utviste asylsøkere juridisk bistand til å bekjempe utvisningen sin slik at de kan forbli i Norge, om ikke permanent, så enda en stund lenger. For hver pengegave har NOAS forpliktet seg til å sende ett takkekort, ikke til giveren, men til Invandringsministreren personlig.

Dette betyr at NOAS mottar penger og forplikter seg til å sende et stort antall brev til ett regjeringsmedlem som takkeaksjon for hver enkelt gave. Dette betyr at jo flere gaver, jo flere brev skal sendes til ministeren personlig. Et PR-byrå/reklamebyrå hjelper med utforming og blest slik at det oppnås mest mulig oppmerksomhet rundt innlegget. Utsendelse av brev er betaling for den oppmerksomhet som innlegget eller kampanjen fremskaffer.

Forbrukerombudet med flere mener at denne saken stiller seg i en gråsone når i spørsmålet om dette er reklame eller ikke, fordi det påstås at hverken Joner eller Anorak har mottatt noen betaling for arbeidet. Politikeren Kristoffer Joner har visstnok skrevet teksten selv.

Her har NOAS inngått avtale med en politiker og skuespiller (Kristoffer Joner) og et reklamebyrå (Anorak) om et facebookinnlegg med ett klart politisk budskap. NOAS, som mottar penger etter kampanjen forplikter seg til en handling overfor giverne på vegne av Joner og Anorak. Handlingen NOAS forplikter seg til er til forveksling lik trakassering fordi en slik velregisert kampanje kan forventes å generere et stort antall reaksjoner og dermed utsendelser av personlige brev. Dette er helt åpenbart reklame, dette er politisk reklame, med trakassering/mobbing som betaling.
Drar man dette til ytterste konsekvens, så er hver enkelt pengegiver bevisst medskyldig i trakassering av en sittende minister. Hver giver er før de gir pengegaven informert om NOAS utsendelse til ministeren, og med normalt forventet samfunnskunnskap og rettsfølelse, så bør alle forstå at dette er en ulovlig politisk aksjon.

Politiker Joner, representant for det sterkeste opposisjonspartiet i landet, markerer en helt klar motstand mot sittende regjering, og oppfordrer folk til å gi pengegaver som skal resultere i handlinger som går ut over en sittende minister personlig. Dette er åpenbart en kriminell handling, attpåtil oppfordring til et stort antall andre om å en kriminell handling, jeg tror dette kalles oppvigleri på juridisk lingo. Hva saken Joner her kjemper for er uvesentlig, her er det prinsippet om etterfølgelse av lovverk som gjelder.

Forbrukerombudets usikkerhet om hvorvidt dette faller inn under markedsføringslovens regler for reklame tyder på at ledelsen i forbrukerombudet setter sine egne politiske verdier foran de profesjonelle vurderinger som de er satt for å gjøre. For å sitere kapitalist og meningsyttrer Øystein Stray-Spetalen «Det finnes ikke tvil». Spetalens budskap, her tatt ut av kontekst, er at dersom du ikke er sikker i din sak, så skal du agere som om saken får verste utfall. Overført til denne saken, er man i tvil om denne kampanjen er et brudd på markedsføringsloven, så skal man agere som om den er det!
Hvorfor? – fordi dersom vi ikke agerer på tviltilfeller, så åpner vi opp for en hel verden av nye tvilstilfeller, og vi har raskt akseptert en praksis som utvikler seg på en slik måte at intensjonen med forbudet brytes.

Uenig i det jeg skriver?

Tenk deg følgende, det var ikke en skuespiller (og AP politiker) som ba om pengegaver til en organisasjon som hjelper asylsøkere, men en identisk situasjon men med motsatt mål, – der en kjendis ber om penger til en organisasjon som arbeider for at alle ikke-hvite skal diskrimineres, og for hver donasjon, så sendes et takkekort eller brev til Audun Lysbakken personlig. Dersom vi mener at Joner, Anorak og NOAS sine handlinger og løfter her er OK, så må vi også si at det er OK dersom en identisk kampanje gjør det samme men med motsatt formål.

Jeg hørte forresten Ingebrigt Steen-Jensen si at dette «gikk jo tross alt til ett godt formål» – gjorde det det? Hvem har rett til å definere hva som er ett godt og dårlig formål? Er det stortinget? Stortingsflertallet har uttalt støtte til Listhaug og regjeringen i disse sakene. Forrige regjering, SV, ledet av AP, behandlet asylsøkere og flyktninger enda strengere. Bare se på asylbarnsaken. Den har Erna Solberg fått i fanget av AP 2 ganger!
Når Ingebrigt Steen-Jensen uttaler dette, kan det muligens være fordi han selv er medeier i et PR-byrå, og har egeninteresse av at denne saken ikke blir definert som ulovlig reklame? Den åpner jo ett helt nytt og stort marked for ham og bedriften hans..

Share