Støre (AP) forsker på arbeidsledighet

Arbeiderpartiet (AP) har bestilt oppdragsforskning fra SSB skriver VG.no i dag. Det i seg selv er lite sensasjonelt – at et parti betaler for forskning, altså.. Saken her er at AP har, slik jeg tolker artikkelen lagt noen litt spesielle føringer for forskningens retning. Noen føringer som gjør resultatet av forskningen nokså åpenbar.

I følge avisen, så har oppdraget gått ut på å finne ut hvilket av 3 fastsatte tiltak som gir effekt på arbeidsledighet målt i antall personer allerede første år:

  1. Ansett noen i det offentlige, hva de skal gjøre spiller ingen rolle
  2. Iverksett et offentlig kjøp av tjenester, for eksempel bygg en skole
  3. Gi skattelette slik at private bedrifter etableres, kan utvikle seg, vokse og ansette flere

Det krever hverken skolegang eller kompetanse, selv svært lite fantasi for å forutse hva utfallet av denne forskningen blir…

  1. Ansett noen i det offentlige, har en gjennomsnittskostnad på 925 000 første år. Da har personen fått lønn, en kontorstol å sitte på, et kontor, statlig pensjonsordning og så videre, men han eller hun skaper ingen ting. Dette kan være nyttig pengebruk dersom den ansatte utfører en oppgave som gavner samfunnet, en ledig byråkratstilling fylles.
  2. Start et prosjekt i offentlig regi, innebærer det meste av innholdet i pkt 1, men her må det kjøpes inn noen byggningsmaterialer, det må leies noen maskiner. Resultatet av dette alternativet er at det skapes noe som samfunnet sannsynligvis trenger. En skole vedlikeholdes, en kraftstasjon moderniseres, et eldresenter pusses opp eller det bygges en vei. Dette er vel anvendte penger som gir arbeid i bygge-/anleggsperioden, det vil si, når prosjektene er over, så er det ikke mere arbeid(splass). I snitt koster disse (midlertidige) stillingene 4.3 millioner første år.
  3. Skattelette virker først i neste skatteår, først da ser gründere og kapitaleiere at de ikke trenger å betale så mye skatt, men kan istedet investere i en idé de har tro på. Dette kan være at de ser muligheten til å starte en liten produksjonsbedrift. Markedsundersøkelser skal gjennomføres, ideér og planer skal klargjøres, lokaler skal identifiseres, medinvestorer skal finnes, bedriftene skal etableres, maskiner skal kjøpes inn eller leies, kanskje produktet skal utvikles, dyktige folk skal ansettes, kanskje de har oppsigelse i en annen bedrift, produktene skal produseres før de kan selges. Servicetilbud på produktene skal etableres, det skal lages dokumentasjon, kanskje produktene trenger godkjenninger fra det offentlige før de kan selges. Disse stillingene tar lang tid å etablere, men dette er langsiktige faste stillinger. Dette er jobber og arbeid for framtiden. Disse stillingene gir utvikling av lokalsamfunn og distrikter, og det kreves ca 64,7 millioner i skattekutt per etablerte stilling første år.
    Hvis du har skjønt noe som helst at dette, så skjønner du også at det kreves 64.7 millioner for å etablere en arbeidsplass, fordi noen som i utgangspunktet har mye kapital tilgjengelig, skal få lyst til å gjøre alt dette på veldig kort tid, faktisk før han eller hun har sett noe til reduksjonen av skatten enda.

Det at arbeiderpartiet under Støres ledelse kan få seg til å bruke penger på en slik rapport bør fortelle APs velgere noe om mannens kvalifikasjoner til å lede landet… De pengene er ikke tilgjengelige i neste valgkamp, og det er kanskje like greit..

Det er også greit å merke seg at hverken Marianne Martinsen eller Torgeir Micaelsen, APs finanspolitikere, har turt å vise trynet sitt i denne saken – jeg lurer på hvorfor 🙂

 

Share

DnB, Bjerke og skatteparadiser

Selvfølgelig visste Rune Bjerke om dette

Finansminister Kristin Halvorsen ga banken hans reprimande for denne praksisen i 2007. Hun meldte til og med til Kredittilsynet at dette var politisk uønsket praksis. Og hvordan fulgte hun opp?? Hvor lenge satt AP i regjering etter 2007 igjen? – og de gjorde hva for å rydde opp?

Ikke så rart at Bjerke tenkte at han dette kom til å gå bra, hverken minister, departement (finans eller næring), eller tilsyn fulgte opp saken.

Visste ikke? Nei, når man flytter internrevisjonen bort fra det kontoret der snusket foregår og inn til sitt eget kontor, da er det for mye å forvente at man skal få vite hva som foregår.  ..og hvorfor var det nødvendig å flytte internrevisjonen bort fra Luxemburg akkurat da?  Dette har selvsagt vært en het potet – dette har vært knyttet til «High net» kundene, det er klart at ledelsen i DnB har kjent til dette. Det er utrolig naivt (typisk norsk) å tro noe annet.
Hvor sannsynlig er det at Bjerke som fikk toppjobben i DnB rett før den første kritikken kom, ikke har engasjert seg for å finne ut hva dette dreide seg om? Hvor sannsynlig er det at han som ny sjef har valg å se bort fra dette, dette som må ha vært meget synlig og interessant for Bjerke i 2007?

Vi skal kanskje være glade for at det ikke er en AP regjering i landet vårt i dag. Da hadde Try reklamebyrå vært engasjert i damage contol, og departement og A-Presse fått beskjed om å finne noe annet å fokusere på. Kompisen til Jens har havnet i et uføre, og vennene hans bemanner ikke vaktposten akkurat nå.

Share