«Mye, vil ha mer» – landbruksoppgjøret

Nå er det igjen tid for landbruksoppgjør. Dette er en meget pussig greie, om noen skulle finne på å spørre meg..

Bønder regnes som næringsdrivende. De nyter blant annet godt av avskrivningsregler og sånt som næringsdrivende har. Det vil si at hvis de kjøper seg en 4-hjuling, så kan de redusere skatten sin med en andel av 4-hjulingens kjøpesum i flere år.

I tillegg til å være næringsdrivende, hvilket vil si at man driver sitt eget selskap eller sin egen bedrift, så mottar bøndene enorme subsidier, og varene de produseres beskyttes mot utenlandsk konkurranse med toll.
De har egne interesseorganisasjoner som eier bøndenes kunder (Tine, Gilde, Prior, osv..) og de mottar driftsstøtte fra staten. Store (i norsk målestokk) bruk mottar litt mer penger enn de mindre brukene.

Veldig mange norske gårdsbruk er så små at bøndene som drifter dem kun arbeider deltid på egen gård. I tillegg til arbeidet som bonde, har svært mange fulltidsjobb i en annen næring. Jobben som gårdbruker er for mange nærmest en tidkrevende hobby.

Jeg har også et eget foretak. Det er bittelite, så lite at det ikke går an å leve av det, så jeg har en fulltidsjobb i en annen næring «ved siden av», omtrent som bøndene. Selskapet er etablert i distriktsNorge, men jeg mottar ikke en eneste krone i statsstøtte. Jeg vil også ha statsstøtte for å drive egen virksomhet med så liten økonomisk verdi at det er å regne som en hobby. Hvem vil gå sammen med meg og etablere en interesseorganisasjon tilsvarende Bondelaget? Når vi har organisert oss, så krever vi driftstilskudd, tollvern, subsidier, ekstra gode avskrivningsregler, spesielle regler for eiendomstaksering for å få lav eiendomsskatt og mer til..
Bønder kan for eksempel bygge nær hva som helst på eiendommen sin bare de kaller det driftsbygning, og det ser ut som en sånn, uten å følge de byggesøknadsprosessene som gjelder for alle oss andre. Det spiller ingen rolle om bruket er i drift. Bor du på et gårdsbruk, ja så har du mange av godene. Sånn vil jeg også ha det

Hvis bøndene får, så skal jeg også! Det er en uakseptabel forskjellsbehandling når bønder med så liten gård at den ikke er drivverdig får tilskudd hvis ikke jeg får tilsvarende støtte til min ikke-drivverdige virksomhet.

Det finnes noe sånt som 150 000 gårdsbruk i Norge, av dem er ca 40 000 i drift. De andre ligger brakk. De er så små at eierne ikke gidder å gjøre arbeidet som skal til for å få statstilskudd. Regjeringen, denne og tidligere, har forsøkt å tvinge bøndene til å slå sammen de minste gårdsbrukene til litt større enheter slik at en litt større del av arealet gårdsbrukene tar opp kommer i drift. Dette motsetter bøndene seg, – det ville jeg også gjort om jeg hadde et gammelt gårdsbruk som fritidsbolig og nøt godt av en masse fordeler uten å måtte bale med å ha gårdsdrift på eiendommen min.

Det er ikke urimelig med en debatt basert på nøytrale fakta om tilstanden i norsk landbruk, slik at fellesskapets midler ikke unødvendig brukes til å forfordele noen få tusen familier som har klart å slå kloa i et gammelt gårdsbruk. Det er lov å ta en diskusjon om det er riktig å bruke penger på å betale bønder for å være bønder basert på hvor stort areal gårdsbruket de eier har, eller om pengene skal brukes på å bygge gode veier eller til såkornfond for gründervirksomhet, eller til å betale for helsetjenester til syke og gamle.

Bøndene selger jaktrettigheter, og krever derfor avskyting av rovdyr som kan komme til å spise på viltet. I stedet for å passe på dyrene sine så slipper de dem på utmarksbeite der de ramler og knekker beina. Veterinærtilsyn er vanskelig når man ikke vet at dyra er skadet. Når høsten kommer og bonden skal sende dyra til slakting, så finner de kanskje skrotten av en sau som har sultet ihjel etter å ha ramla i skogen eller fjellet. Veien er svært kort til å kreve rovdyrerstatning som du og jeg betaler for, men vi må ikke finne på å kreve at bøndene som mottar disse erstatningene gjeter eller gjerder inn dyra sine. Vi skal betale, smile og holde kjeft..

Share

Cappelen og Jensen saken

Avisene er fulle av rettsaken mot politimannen Eirik Jensen, og jeg lurer fælt på hva i helvete statsadvokaten har tenkt på når de har latt denne saken ende opp i rettsapparatet. Grunnen til at jeg lurer er selvsagt basert på min helt egen konspirasjonsteori som jeg har klekket ut etter å ha lest noen avisingresser.

Cappelen hevder at Jensen har mottatt 8.5 millioner kroner, aktor virker ute av stand til å vise dette, men de maser om noen kontantinnskudd Eirik Jensen har gjort i diverse banker opp i gjennom årene. Disse innskuddene er selvsagt mistenkelige, men det virker foreløpig ikke som om aktor har klart fremvise ett eneste bevis for at pengene stammer fra Cappelens narkotikavirksomhet.

Og hva er greia med at Cappelen, landets antagelig minst troverdige rettsvitne er kronvitne mot superpurken Eirik Jensen?

Avisene har kommet med små hint som lett kan settes i sammenheng;

  • Jensen fikk satt fast Rasoolfamilien, og B-gjengen gikk mer eller mindre i oppløsning. B-gjengen ble svorne fiender av Jensen etter dette. Han fikk brødrene fengslet og foreldrene deres dratt inn i rettsalen og strippet hele slekta for det de måtte oppfatte som deres ære og heder. Rasoolfamilien har en kulturell bakgrunn der disse begrepene er viktig nok til å drepe for. – og de tørster etter hevn..
  • B-gjengen visste at Eirik Jensen kom til å bli pågrepet noe tid før det skjedde enda etterforskningen ble utført i største hemmelighet. Det er derfor opplagt at noen andre enn Jensen har uryddige bånd til B-gjengen (noen i Politi/påtalemyndighet)
  • Cappelen har åpenbart tystet på en god del andre kriminelle, og det skal lite fantasi til for å gjette at Jensen, og hans sjefer, har lukket øynene for noe av Cappelens virksomhet som en slags betaling for denne informasjonen. Har Jensen kjent omfanget av Cappelens virksomhet? Hvorfor skulle Cappelen gi politimannen Jensen denne informasjonen om ikke han fikk noe igjen?
  • Eirik Jensen har levd svært tett på harde kriminelle i mange år, og det skal veldig lite fantasi til for å mistenke at han gjennom denne perioden har beveget seg inn på «den mørke siden» ved noen anledninger. Dette har garantert gitt ham noen slanter med penger. Jensens sjefer og ledere har helt klart visst om dette, og de har godkjent det fordi de har tenkt at «målet helliger middelet». Målet har vært å ta de som smugler tyngre stoffer enn Cappelens hasj. De har ønsket å ta importører av kokain, heroin, amfetamin, ecstacy og drapsmenn, og det har Jensen gjort med suksess i mange år med hjelp av informasjon fra Cappelen.
  • Penger Jensen har fått som utbytte av sitt liv i gråsonen mellom politi og harde kriminelle kan han selvfølgelig ikke gi en forklaring på i rettssalen. Det vil både være inkriminerende og det vil ta fra ham all troverdighet. Påtalemyndigheten har ikke bevist at pengene kommer fra Cappelen.
  • Jensen har åpenbart hatt behov for tilgang på kontanter for å kjøpe informasjon eller betale for tjenester. Disse betalingene tåler like åpenbart ikke dagens lys eller gjennomgang fra politiets revisor. Jensen kan ikke levere kvittering når han betaler et medlem av Outlaws for informasjon om at en i Hells Angels skal bli tatt livet av. Revisor ville aldri akseptert udokumenterte utlegg, eller utlegg uten kvittering, og derfor må Jensen og andre som jobber som ham ha tilgang på kontanter «utenom regnskapene» til politiet. Dette har Jensens tidligere sjefer forstått og akseptert, mens hans nye sjefer og spesialenheten har ikke skjønt dette overhodet
  • Politiets organisering har de siste årene endret seg betydelig. De har fått et ledelseselement (PolitiDirektoratet) som er fylt opp med ledere og administratorer uten, eller med liten operativ politierfaring. Eirik Jensen er og har vært en svært ukonvensjonell og operativ politimann som ikke passer inn i ‘det nye polerte’ politiet ledet av papirflyttere. Papirflytterne har blitt hans fiender, og de har ønsket å bli kvitt ham.
  • Det er åpenbart at Jensen ikke har kunnet styre tollvesenets kontroller slik Cappelen og aktor påstår
  • Cappelen havnet i et økonomisk uføre av dimensjoner da han ble tatt, og det er åpenbart at han har mottatt trusler mot eget og hans families liv og helse. De som truer Cappelen ønsker å sette superpurken Jensen ut av spill.
  • Cappelen nekter å uttale seg om hans kriminelle nettverk, hvilket er et åpenbart problem for påtalemyndigheten. Kan årsaken være at Cappelens kontakter sletter Cappelens gjeld dersom Jensen settes fast? De har allerede satt ham ut av spill
  • Det er ikke fremsatt ett eneste håndfast bevis som forsvarer de anklager som spesialenheten har kommet med i retten. Foreløpig har de kun kommet med indisier.

For Cappelen så handler saken om å beskytte seg selv og sin familie, og det gjør han selvsagt med alle midler han kan. For påtalemyndigheten så handler denne saken om troverdighet. Dersom de ikke klarer å fremsette noen solide håndfaste bevis mot Jensen, så har de for alvor tapt all anseelse i mine øyne. Dette tror jeg gjelder svært mange andre også. Saken så langt fremstår som en skandale for påtalemyndigheten. Det virker som om de har akseptert Cappelens påstander (løgner?) som sannheter og dykket ned detaljer, og fullstendig mistet det store bildet. Har Eirik Jensen opptrådt som er blankpolert politimann som passer inn blant de nye sjefene i politidirektoratet? – selvsagt ikke, men det betyr ikke at det er riktig å behandle ham på denne måten.

Det er nærliggende å sammenligne Eirik Jensen med den amerikanske politimannen i filmen Donnie Brasco. Donnie jobbet under cover i mange år, og fikk tatt en god del av mafiaen. For å gjøre dette måtte han selvklart bryte noen regler. Hans sjefer satte ikke pris på Donnies lovbrudd, men de klarte å holde hodet kaldt og øynene på målet.

Hva blir de langsiktige konsekvensene av denne saken i årene fremover? Hvor mange nye superpurker får vi? Det er helt usannsynlig at noen vil ønske å fortsette Jensens arbeid og arbeidsmetoder etter den behandling Jensen har fått. Hvordan tenker de nye sjefene at under cover operasjoner skal foregå? skal politifolkene få kvittering for bestikkelser de gjør slik at de kan bli refundert av lønningskontoret senere? eller skal de betale med firmakort?

Saken stinker. Den fremstår som en gedigen fadese og et sammensurium av påstander fra en notorisk yrkeskriminell som foreløpig ikke har blitt bevist. Dersom saken fortsetter i samme spor, så må noen av lederne, både i politiet og i påtalemyndigheten få sparken. Saken så langt fremstår som et pengesluk og en katastrofe. Et skolebokeksempel på dårlig ledelse og mangel på dømmekraft.

Share

Grenseløs idioti fra Venstre

Mikropartiet Venstre, med en oppslutning blant velgerne som plasserer dem såvidt over sperregrensen på Stortinget krangler om noen ørsmå drivstoffavgifter. Avgiftene er ment å være et miljøtiltak.

Venstre krangler med nebb og klør for å få inn drivstoffavgifter i neste års statsbudsjett. Dette er viktig for det grønne partiet som nesten ingen gidder  å stemme på ved valgene våre.
Dersom disse avgiftene hadde gitt målbare resultater i miljøregnskapet til nasjonen Norge, så kunne man forstått og støttet partiets stahet. Man kunne til og med funnet på å vurdere å stemme på dem ved neste valg. Men nå er det sånn at avgiftenes størrelse er så små at de vil gi svært liten målbar effekt på CO2 regnskapet. Faktisk truer de nå med å kaste regjeringen over en satsning må miljøet som utgjør 0,26% av utslippsmålet for de neste 13 årene. 0,26% er som en fjert i motvind. Det er totalt meningsløst å i det hele tatt tenke på å krangle om det.

Hvorfor krangler de ikke om de store sakene? De som utgjør 10% eller 15% av utslippsmålet. Elektrifisering (et tøyseord noen har funnet på) av sokkelen, det å bruke strøm fra land på oljeinstallasjonene istedet for små gasskraftverk, kan gi omlag 15% av utslippsmålet. Dette er det ikke snakk om overhodet. Partiet Venstre krangler istedet om plastposeavgift, flyseteavgift, og nå altså drivstoffavgift… Er det mulig?

VG hadde en glimrende artikkel om dette temaet sist onsdag, de har desverre oppdatert den opprinnelige virkelige gode artikkelen med denne : VG

Noen av landets mest erfarne politikere velger å prioritere å krangle om 0,26% av et klimamål som det haster med å sette inn kraftfulle tiltak for å nå. Det er misbruk av andre folks tid. Det er på tide å få kaste disse surrehuene ut av posisjoner med makt og påvirkning, – de er helt klart uegnet når de velger å prioritere på denne måten..

For å sitere Arild Rønsen «Dette er en oppskrift på hvordan man skaper politikerforakt»

 

Share

Fellesskapets midler – Prioriteringer

Dagens joggetur gikk forbi noen sauer på beite, og en tilbakevendende tanke om norsk beite- og rovdyrpolitikk ble til inspirasjon til en innlegg her på bloggen.

Norge har de siste 4 tiårene vært forunt store inntekter til staten (fellesskapet) i form av skatter fra oljevirksomheten i Nordsjøen. Disse inntektene har gjort det mulig å bygge opp et omfattende velferdssystem og sikkerhetsnett for landets innbyggere. Dagens politikere og byråkrater har knapt noen gang opplevd at statens inntekter er forventet å synke. Sånn er det nå. I tillegg så er det en sterk forventning om at statens kostnader kommer til å øke betydelig fordi antallet eldre vil øke betydelig i årene fremover. At det er mange eldre er i seg selv ikke så viktig, utfordringen er at brukerne at offentlige tjenester er vesentlig flere enn skattebetalerne i tiårene fremover.

Pensjonistene lever lenger, og de har veldig gode velferdsordninger finansiert av staten. Disse velferdsordningene og pensjonene har staten ikke spart penger til i form av innskudd i fond. Pensjonene og andre kostnader må betales av de som til enhver tid betaler skatt.

Hvis vi spoler raskt framover til poenget, så er konsekvensen at statens inntekter synker og statens kostnader øker, og per i dag så ser det ut til at dette er en trend vi kommer til å oppleve i mange år fremover. Dette betyr at når politikerne våre skal lage statsbudsjett så handler ikke prioriteringene lenger om hva skal vi gjøre først av A og B. De er nødt til å velge enten A eller B. Det krever et totalt annet tankesett enn politikere og byråkrater er vant til.

Som samfunn, så må vi foreta noen harde valg, vi er nødt til å sette ting opp mot hverandre og velge bort en del goder som fellesskapet i dag finansierer fordi pengene behøves andre steder. Her er et område der jeg tenker det er lett å redusere statens kostnader:

Rovdyrerstatning – i dag så mottar dyreeiere erstatning fra staten for dyr som de sannsynligjør er drept av rovdyr. Staten stiller ingen krav til at dyrene har vært sikret, og tilnærmet ingen krav til dokumentasjon eller annen form for bevis. Erstatningen per dyr sies å være tilnærmet lik slakteverdien på dyrene. Konsekvensen av dette er naturligvis at kun de dyreeierne som er reellt opptatt av dyrenes velferd tar kostnadene med å sikre dyrene. Slik sikring kan være inngjerding av beiteområdene. De øvrige dyreeierne har ingen incentiver til å ta vare på dyrene sine. Veterinærer og tilsyn koster penger, penger de ikke får igjen (med mindre de melder inn noen dyr tapt til rovdyr).

Det er ikke helt ukjent at staten utbetaler erstatning for rovdyrtap langt utover det som er å forvente med den mengde rovdyr vi har i landet. Rovdyra våre må være alvorlig forspiste for å statistikken til å gå i hop.

Det er et mysterium for meg at staten tør å slenge rundt seg med fellesskapets penger uten å stille krav til sikring av verdiene. Tenk om rovdyrerstatningene var blitt overført til ordinære forsikringsselskap? Hva om bøndene måtte betale en pris per dyr for å få forsikring, og de måtte bevise at dyrene var drept av rovdyr før de fikk utbetalt et beløp per drepte dyr. Dette ville medføre en dramatisk kostnadsreduksjon for staten, og samtidig gitt dyreeierne et meget sterk signal om at de må passe på dyrene sine. Ville dette gitt en prisøkning på norskprodusert kjøtt? Helt sikkert litt. Dersom vi samtidig fjerner noen av tollbarrierene for import av utenlandsk kjøtt, men innfører krav til merking av kjøttet, så bør forbrukerne kunne være i stand til å velge om de vil ha kjøtt fra ignorerte norske dyr, eller kjøtt fra dyr avlet frem i utlandet.

Kjøttprodusentene har en kjempemulighet til å markedsføre sitt eget kjøtt, med det som gjør norsk kjøtt verdt å betale for. Jeg vet ikke hva dette skulle være, men muligens dokumentasjon av fôr, dyrenes livskvalitet eller kjøttets smak av norsk natur..

 

Share

Tror de vi er idioter?

Abid Raja, en mann som stort sett uttaler seg på fornuftig vis, kaster seg inn i de stadige angrepene på den regjeringen han selv er en del av. VG

Abid Raja påstår, som mange andre, at 1.4 milliarder skattekroner er sløst vekk på flyktningemottak som står tomme. Abid er smartere enn dette. Han forstår veldig godt at når sentrale myndigheter blir nødt til å bygge opp flyktningemottak i beredskap på kort tid, så koster det nødvendigvis mye penger. Når så flyktningestrømmen, av forskjellige årsaker, ikke kommer, og beredskapkapasiteten står ubenyttet, så blir disse kostnadene veldig tydelige.

Det er selvfølgelig et godt innslag av god gammel misunnelse i dette. Man unner ikke eierne av de nyetablerte mottakene de pengene de kontraktsmessig har krav på. Man syns det er usmakelig at private investorer har risikert sine egne penger på å hjelpe staten, og så sitter de igjen med gevinst på den risikoen.

Det er langt mer interessant å finne ut hvorfor problemet med en plutselig økning i antall flyktninger oppsto, enn hvorfor sentrale myndigheter kunne finne på å etablere en beredskap før man visste om det ville bli behov for disse plassene. Dette kommer garantert også til å bli utfallet etter at Morgan (Kane) Kolberg har dratt Sylvi Listhaug inn i avhør i kontroll og konstitusjonskomiteen. Regjeringen handlet forsvarlig og korrekt da de, basert på informasjonen de hadde, etablerte kapasitet for å kunne ta i mot et tilsvarende mengde flyktninger i år. Situasjonen hadde vært langt mer alvorlig dersom det kom like mange flyktninger uten at regjeringen hadde etablert noen kapasitet for å ta dem i mot.

Kritikken har ett element av sannhet i seg, men det er alt for drøyt å klandre nåværende regjerning og Listhaug spesielt for den. Det handler om at de som sitter i kommuneadministrasjoner, fylkesadministrasjoner, departement og etater må lære og forstå, at de bruker andre folks penger. I det ligger at de må sikre at kostnader kan reduseres raskt, og skal brukes på fornuftig vis. I saken som nå er tema, så betyr det at stat, fylker og kommuner, i etterklokskapens visdom, burde ha sikret seg at leiekontraktene på de nye flyktningemottakene man etablerte hadde kort løpetid, det vil si at de kunne termineres på kort varsel.

Dersom vi hadde fått en stor mengde flyktninger over grensa i år igjen, så kunne man løpende forlenge kontraktene etter behov, og latt være å forlenge etterhvert som man så hva man trengte. Alternativt, så må de som nå kritiserer regjeringen (heriblant regjeringspartner Venstre) akseptere at tilbudet flyktninger som kommer får er langt billigere enn de mottak som er etablert i dag. Beredskapsplassene kunne for eksempel være utrangerte køyesenger fra forsvaret plassert i store OB Wiik plasthaller (eller tilsvarende telt). Man kunne supplert med mobile toaletter og dusjer, av den typen man ser på festivaler og konserter. Jeg kan levende se for meg de forargede trynene til venstresidepolitikere dersom regjeringen hadde etablert et tilbud av denne typen, men det ville vært langt enklere å etablere den typen plasser på kort varsel, og langt enklere å redusere kostnadene til dem dersom det viste seg at man ikke trenger dem. Poenget at et slikt tilbud ville vært like bra eller bedre enn det tilbudet mange flyktninger har i de mottakene de bodde i fra før hadde ikke fått mye oppmerksomhet i landets aviser.

Så er selvfølgelig problemet at hva om vi bygger ned kapasiteten i år, og så lover Jonas Gahr Støre 10 000 nye plasser i valgkampen neste år? Da har vi ikke lenger nødvendig kapasitet til å ta imot de 30 000 eller 50 000 som kommer over grensa. og kritikken blir snudd på hodet

 

Share

Satelittbasert bompengeinnkreving

Tett tåke har dannet seg i KNA (Kongelig Norsk Automobilforbund) når de foreslår å bruke satelitter til å måle hvor langt hver bil kjører. Dette skal så brukes som grunnlag for å beregne bompenger basert på bilens miljøfarlige utslipp. Maken til tullprat – det må være det dyreste og mest unødvendige tiltaket som hittil er forslått..

Vi har i dag et kinderegg av en avgift som allerede er på plass når det gjelder bruksbasert finansiering, eller rettferdig miljøavgift om du vil. Dette kinderegget har vært i bruk i mange år allerede, og vi har veletablerte rutiner for inndriving. Ordningen er drivstoffavgiften, de ekstra kronene vi betaler per liter drivstoff vi kjøper:

  • Biler med høyt forbruk, og dermed høye utslipp, bruker mer drivstoff, og betaler dermed mer avgift relativt til kjøretøyer med lavere forbruk.
  • Bilister (og båteiere) med stor kjørelengde betaler med avgift enn de med relativt sett kortere kjørelengde
  • Avgiftene betales inn forholdsmessig etter hvor folk fyller drivstoff. De veiene som brukes mest, og som er sterkest forurenset, er også de stedene der størst avgift innbetales

Dersom man ønsker en miljøavgift basert på utslipp, ja, så har vi det i drivstoffavgiften allerede. Dersom man ønsker å belaste forbrukerne med avgift basert på bruk av veien, så har vi det gjennoom drivstoffavgiften (med unntak av el-biler som vi i dag ønsker at folk anskaffe i stedet for biler med forbrenningmotorer).

Det som kanskje ikke fanges opp godt nok, er store langtransportkjøretøy som kan fylle drivstofftankene sine billig utenfor Norge, kjøre langt i Norge, og så kjøre ut av Norge igjen før de trenger å fylle tanken igjen. Dersom man ønsker å fange opp disse kjøretøyene, så kan man gi dem meldeplikt for kilometerstand ved grensepassering, og basert på det, belaste for utslipp.

Satelittbaserte bompenger, eller hva vi skal kalle det, er unødvendig kostbart, vil kreve en masse investeringer og administrasjon, og gir oss ingenting vi ikke allerede har på plass.

Det som kanskje bør vurderes er å flytte all forbruksfinansiering til en innkrevingsplattform, det vil si, kutte ut enten bompenger eller drivstoffavgift, og så flytte innkreving av tilsvarende proveny til den avgiften man sitter igjen med.
Ettersom drivstoffavgiftene er så godt innarbeidet, og løser alle fasettene av problemstillingene, så er det naturlig å flytte avgiftsprovenyet fra bompenger over til drivstoffavgiftene. Ved å i tillegg registrere kilometerstand på storekjøretøy når de passerer grensa, så kan man avgiftsbelegge disse også. – 0-utslippbiler subsidieres, miljøutslipp og relativt stort forbruk straffes, og innkrevingen av avgiften skjer der utslippene og forbruket skjer.

Share

Norges Idrettsforbund og pengebruk

Rekk opp hånden alle som tror at NIF har orden i sysakene når de ikke vil vise frem reiseregningene sine…

Hva kan være grunnen?
Revisor sjekker at kvitteringer følger med reiseregningene. Hvorvidt de også sjekker hva NIFs ansatte krever dekket på NIFs regning er mer usikkert. Erfaring fra tidligere tilsier at de som har mulighet, benytter seg av mulighetene. Vi har selv sett bedriftsledere levere reiseregning på kjøp av sengetøy og møbler til egen privat hytte, som de har fått dekket på firmaets regning. Disse kjøpene skal selvfølgelig innberettes til skattemyndighetene som inntekt.

Jeg tror, uten å ha sett en eneste reiseregning i dette tilfellet, at innberetning til skattemyndigheter er der «hunden ligger begravet». Når vi vet at NIF mottar betydelige summer i støtte fra det offentlige, og at mange idrettslag sliter med økonomien, så er det på sin plass å kreve innsyn i de reiseregninger og utlegg som NIF har dekket for sine ansatte. I det minste, må vi forlange at skattemyndighetene tar en nøye gjennomgang av disse kostnadene og sjekker at de det gjelder har betalt den skatt de skal.

Transaksjonene som ønskes skjult eller holdt hemmelig tåler selvfølgelig ikke dagens lys. Vi kan neppe forvente at sløste penger av idrettsNorges midler blir betalt tilbake, men vi kan ved å holde ansvarlig de som burde vist bedre skjønn, sette standarden for neste generasjon av idrettsledere.

Dersom NIF hadde vært privateid med en dominerende eier, så ville denne ha tvunget gjennom internkontroll for å forhindre sløseri. Vi må kreve at de som mottar statlige midler føler samme press overfor ryddighet i økonomiske disposisjoner. Fellesskapets penger skal og må forvaltes slik at de gir mest mulig nytte per krone brukt. Det blir ikke resultatet om NIFs ledere (og andre ledere av organisasjoner som mottar offentlige midler) ikke blir gått i sømmene på hva de bruker penger på, og hvordan..

Share

Post- og varetunnel til Stortinget

Stortinget er i ferd med å bygge en 250m lang tunnel under Oslo sentrum slik at det skal bli lettere å få levert post til Stortinget. Prislappen? minst 1.5 milliarder!

Les det én gang til: 1.5 milliarder norske kroner for at det skal bli lettere å få levert post

Dette er et prosjekt du ikke behøver forsøke å regne hjem – det lar seg rett og slett ikke gjøre. Hvor mange timers arbeid skal spares for 1.5 milliarder kroner?
Hvis vi antar at en postansatt tjener 600 000 inkludert sosiale kostnader, så skal Stortinget altså spare tilsvarende 1 500 000 000 / 600 000 = 2 500 årsverk. Hvis vi antar at de sier opp 2.5 årsverk, så tar det 1000 år å tjene inn tunnellen. Det er ikke fornuftig pengebruk!

Se hva Stortinget skriver om prosjektet: Post- og varetunnel

Nettavisen skrev om saken 4. desember 2015: Hemmelig pris

Share