Forsvarets avhending av materiell

En nå pensjonert karriereoffiser med plettfri CV står nå tiltalt for korrupsjon. Påtalemyndigheten mener at han, og han alene, er ansvarlig for at utrangerte MTB’er, jagerfly og beltevogner er solgt både til afrikansk milits, amerikanske rikinger og til russiske styrker.

Det er selvsagt korrekt at disse salgene aldri skulle vært gjort, men er det rett å gå etter en saksbehandler i FLO, når alle med litt vett i skallen skjønner at han ikke har kunnet forestå disse salgene uten at noen av hans overordnede har kjent til dette?

Dagbladet omtaler saken slik

Saksbehandler, uansett militær grad og ansiennitet, betyr at man er nederst på rangstigen. Man har overordnede som skal godkjenne og vurdere de saker man behandler. Når det er snakk om utrangert militært utstyr, hvor det er dokumentert at UD (Utenriks Departementet) har behandlet saken, så er det enda mer åpenbart at saken ikke har gått rett fra saksbehandleren og til en saksbehandler i UD. Sakene har åpenbart vært diskutert blant ledelsene, i det minste, muntlig.

Orlogskaptein Stavrum, er åpenbart, slik han selv forteller i rettsaken mot ham, en syndebukk. Ledelsen i FLO har selvsagt kjennskap til saker som havner i departementene, og salg av materiell som står på embargo-listene i FN diskuteres åpenbart med ledelsen både i FLO og i departementene (UD og Forsvars Departementet).

Det er en teoretisk mulighet for at daværende utenriksminister ikke var informert om salget av MTB’er til britiske CAS, et selskap som var/er kjent for kjøp og salg av militært materiell, – jeg regner det som særdeles lite sannsynlig. Mannen som var utenriksminister den gangen har vært tatt i løgn flere ganger, og det har vært flere saker om at hans kompiser har fått særbehandling de ikke burde. Han forteller nå at han ikke kjente til salget av MTB’ene, – er det noen som helst i dette landet som er naïve nok til å tro på det???

Det er fint at norsk presse skraper på overflaten av saker som denne, men jeg skulle ønske at de ville grave dypt, virkelig dypt. Vi har et sterkt behov for at våre politiske ledere, og deres medhjelpere (rådgivere, departementsråd, med flere) stilles til veggs når de lyver. Landet vårt trenger at disse menneskene stilles til ansvar når de forsøker å vri seg unna sine ugjerninger. De som er valgt av «folket» (les partiorganisasjonene sine) til å utarbeide lovverk og å utvikle samfunnet og vår nasjons fremtid, er nødt til å holdes i stramme tøyler slik at de holder sin sti ren. Det må få konsekvenser for dem når de utnytter sin stilling og missbruker tilliten og makten de disponerer.

Stavrum er muligens skyldig, hva vet jeg? Men – han er ikke den eneste den øverste ansvarlige i dette, og han skal ikke bære skylden og straffen alene. Salg av MTB’er til et selskap som er kjent for videresalg av utstyr til høyestbydende, blir selvsagt diskutert i både FD og UD. Spesielt når det går rykter om at utstyret kan havne i land FN har våpenembargoer mot. Straffes den som straffes bør. Rettsaken føres åpenbart mot feil mann i denne saken.

Share

Tåkefyrsten legger røyk

Stortingspolitikerne stemte over et forslag om å utvide sin egen ordning for etterlønn fra 1 til 2 år. Kun Høyre, SV og Miljøpartiet De Gærne stemte mot forslaget, mens alle de andre mente dette var fornuftig bruk av fellesskapets midler og stemte for forslaget.

I dag, etter at folket har slaktet stortingspolitikernes grådighet på egne vegne, innser nå alle partiene at nøysomhet og anstendighet fortsatt verdsettes av velgerne. Jonas Gahr Støre, opposisjonens foreløpig mest sannsynlige kandidat til statsministervervet ved neste valg, forsøker å tåkelegge den valget han bevisst hadde gjort i går. Nå forteller han at det han mente var at politikere som har jobber med krav om oppdatert spesialkompetanse skulle ha et ekstra sikkerhetsnett. Det var ikke nok at de allerede har krav om å stå i den stilling de hadde hos sin arbeidsgiver da de ble valgt til et offentlig verv. Den stillingen må besettes av noen andre, – de går naturlig nok i midlertidig stilling ettersom politikerne har krav på å komme tilbake til samme stilling dersom de sier fra seg vervet sitt eller blir sparket fra det. – og midlertidige stillinger er de alle sammen enige om er en styggedom..
nok om det, det var en avsporing, les VGs omtale i dag.

Det er viktig at arbeidsgiverne er fleksible, sier Støre, det kan være vanskelig for dem å komme tilbake til en stilling de har lovfestet krav på, uansett hvor lenge de har vært heltidspolitikere. Stoltenberg beholdt sin stilling i SSB i 17 år før han ga slipp på den.. 17 år med tyt om at midlertidige ansettelser er uønsket i norsk arbeidsliv.

Det er langt fra lære til liv når man kommer opp i hierarkiet i Arbeiderpartiet og dets like. Mye vil ha mere. Fete årslønner, landets beste etterlønnsordning, fete pensjoner og et nettverk med ‘kompiser’ som passer på at de får gode stillinger etter at de er ferdige med politikerjobben. Enkelte kompiser som ikke er politikere får også sånne jobber, for eksempel tidligere LO sjef Roar Flåten som fikk opprettet en ny styreplass i statskontrollerte Kongsberg Gruppen. Han ble premiert av Trond Giske med en varaplass, uten møteplikt, men med 200 000,- i fast årlig kompensasjon. Hans kompetanse var så viktig at han hverken fikk møteplikt eller stemmerett, betalt med velgernes verdipapirformue (staten er majoritetseier i Konsgberg Gruppen, og kunne valgt å få pengene ut som utbytte istedet for lønn til pampen).

Ola og Kari Nordmann må klare seg med 3 måneders oppsigelse, og så 1 år på NAV før det er slutt på støtte og hjelp fra fellesskapet.
Dette er ikke et argument for å utvide støtteordningene for folk flest, men et angrep på den politiske elites manglende magemål i selvberikelse. Det er godt å se at minst ett parti (Høyre) har evne til å se dette uten at VG forteller dem det..

Fy og skam til resten av saueflokken på tinget

Share

Statkraft saken – korrupsjon på norsk

Næringsminister Monica Mæland er igjen i hardt vær. AP er på krigsstien etter at Næringsdepartementet utnevnte Thorhild Widvey som ny styreleder, og dermed kastet sittende styreleder Olav Fjell. Begrunnelsen for bytte av styreleder er at man ønsker en styreleder med en annen profil, dvs at styreledere, som alle andre, har styrker og svakheter, og Widvey er bedre enn Fjell innenfor områder som Næringsdepartementet nå ønsker at prioriteres. Begrunnelsen er fair – sånn er det på toppen blant ledere. Veien ut av døren kan være kort, det er en av grunnene til at de lønnes godt.

Både Martin (Morgan Kane) Kolberg og Hadia Tajik går hardt ut med beskyldninger om uryddig prosess og mulig kameraderi, og de skal ha honnør for deres ønske om å stramme inn på det som ansees som «innafor» når det gjelder å belønne partivenner og støttespillere som har gått ut på dato. Det er veldig bra at politikere selv nå stiller strengere krav til ryddighet og objektivitet i utnevnelser til godt betalte toppstillinger i norsk næringsliv.

Vi husker klart og tydelig, med skrekk, de prosesser som ble kjørt av forrige regjering og næringsminister Trond Giske. Det er vel ikke mange i dette landet som har glemt fylleslaget på den brune puben … der Giske skrøyt av at han skulle sparke Telenors styreleder Harald Norvik. Flere medier meldte i tiden etterpå at Giskes plan var å innsette hans gode venn Tore Sandvik i styret. Dette ble stoppet av Telenors nominasjonskomité, som erklærte at Sandvik ikke var tilstrekkelig kompetent til jobben. I stedet fikk AP veteranen Hallvard Bakke en styreplass i Telenor.
Vi husker også bråket rundt Entra, et annet statseid selskap der Giske forlangte å få inn sin gode AP venn Rune Olsø inn som sjef. Dette fikk han til under store protester.
Enda en sak vi husker godt er da Giske tvang Kongsberggruppen til å utvide styret med et nytt varamedlem. Dette varamedlemmet skulle motta 200 000,- per år, mens øvrige medlemmer kun fikk i underkant av 10 000,- per møte. Varamedlemmet skulle ha møterett, men ikke møteplikt i styret, og fikk heller ikke stemmerett. Så langt lukter dette stygt, hvorfor betale noen veldig mye mere penger enn andre, når deres kompetanse åpenbart ikke er så viktig at de hverken må stille opp i møter eller får lov til å stemme over forslag som behandles? Saken lukter enda styggere når vi husker hvem som skulle ha denne stillingen, det var snakk om AP-vennen, nylig avgått LO-sjef, Roar Flåten.

Vi husker også at Jonas Gahr Støre og Schødt Pedersen belønnet sinn venn Alex Tschudi med å presse miljøverndepartementet til å omgjøre et vedtak som forhindret som hindret Tschudi shipping i å laste om oljeprodukter i sårbare farvann i nord. Støre bevilget i 2008 også 8 mill til en stiftelse som Tschudi var leder for.

Det er svært vanskelig å se på disse sakene som noe annet enn ‘korrupsjon på norsk’, hvilken annen rimelig forklaring kan vi ha på disse prosessene?

Vi håper Martin (Morgan Kane) Kolbergs nye engasjement for ryddig saksbehandling kan sette presedens slik at AP/LO slutter å kaste skattebetaleres penger på gamle partikompiser som trenger belønning.

Share

Støre – Interview med Al Jazeera

Kort tid etter at karrikaturbråket startet lot Jonas Gahr Støre, den gang utenriksminister, seg interviewe av nyhetskanalen Al-Jazeera. Karrikaturbråket startet noen måneder etter at avisen Magasinet hadde publisert en faksimile (et utklipp) fra den danske avisen Jyllandsposten, som opprinnelig trykte de etterhvert velkjente muhammed-karrikaturene. Faksimilen ble trykket av så godt som alle de store norske avisene, og flere mindre aviser gjorde det samme.

Under interviewet med Al-Jazeera, velger utenriksminister Støre å si at karrikaturene kun var trykket i 1 norsk avis, en liten kristenfundamentalistisk avis. Jeg har ikke klart å finne igjen interviewet, selv etter omfattende søk på Internet. Årsaken til det er sannsynligvis at ved å henge ut redaktøren av denne avisen gjennom den fremste nyhetsformidleren i regionen som var i opprør, så satte norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre, med viten og vilje, redaktøren av avisen Magasinet i livsfare. Ved å henge ham ut som ene ansvarlig, fikk hele midtøsten 1 norsk person som fiende ved siden av han som hadde laget tegningene.

Dersom man skal forsøke å se denne handlingen med et positivt blikk, så kan man argumentere at det er lettere for norsk politi og sikkerhetstjenester å fokusere sin innsats om å holde 1 mann og hans familie i live, istedet for å måtte sikre familiene til alle landets redaktører.

Med litt mindre naivt blikk, så valgte Jonas Gahr Støre, vår utenriksminister, å henge ut 1 nordmann, som samfunnsfiende nr 1, for hele midtøsten. Han og hans familie ble med overlegg satt i livsfare av selveste utenriksministren. Utenriksministerens plikt er å ivareta norske interesser i utlandet, det vil si, forsvare norske borgere (alle norske borgere) og våre normer og verdier. Det er utenriksministrens plikt å forsvare yttringsfriheten som en del av den norske grunnloven.

I mine øyne var denne handlingen et grovt pliktbrudd, et pliktbrudd som burde vært vurdert mot grunnloven og mulig straffeansvar

Det er verdt å huske på at opptøyene som oppsto noen måneder etter at avisene hadde trykket karrikaturene blant annet innebar innbrudd i, rasering av og ildspåsettelse av Norges ambassade i flere land i midt-østen. Ambassaden i Damaskus, Syria, var én.
Den norske militærleiren i Meimane i Afghanistan ble angrepet av en bevepnet folkemengde, og hvis vi skal tro historiene til de som var tilstede, så var det kun tilfeldigheter som gjorde at de klarte å forsvare seg. Det var kun tilfeldig flaks at ikke leiren ble overmannet og soldatene våre ble drept alle mann.

Stoltenbergregjeringen sendte en norsk biskop midt-østen rundt for å godsnakke med imamer og ledere for å forsøke å dempe konflikten. Statsminister Stoltenberg snakket om at mediene har et yttringsansvar. Avisene må ta hensyn til folks religiøse følelser – en feig måte å kritisere avisene for å utøve den grunnlovsfestede yttringsfriheten. Hva er forresten er religiøs følelse? Jeg føler med litt katolsk i dag?

Det er tull, avisene skal ikke ta hensyn til følelser folk har om religion. Religion, er et tema som er åpent for kritikk og diskusjon som alt annet, så lenge man unngår å bli blasfemisk eller diskriminerende.

Hva var alternativet? – Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen, valgte å stå rakrygget, med hodet høyt hevet å si, at i Danmark, så er det danske verdier, normer og regler som gjelder. Danske aviser skriver det de vil.

Støres håndtering av dette, det at han som utenriksminister valgte å legge skylden for trykkingen av en kopi av karrikaturene på 1 redaktør, og attpåtil karakteriserte avisen som ytterliggående, det beviser i mine øyne at Støre er uegnet som statsmann og minister!

Share

Støre tatt i løgn – asylbarnsaken

TV2 gjør jobben igjen og avslører Støre i løgn. Denne gangen er det asylbarnsaken han ikke vil innrømme at han diskuterer, og denne gangen er det partiet Venstre han ikke vil innrømme at han diskuterer med.

Som jeg har skrevet tidligere. Vi som nasjon kan ikke tillate at våre ledere er løgnere. Vi kan ikke tillate løgnere å få makt i de offentlige vervene, til det er konsekvensene for store dersom de gjør mer ugang enn å lyve.

Share

Støre tatt i løgn – Hamas

Støre blir i et interview med TV2 tatt i å lyve. Dette handler om at Norge i mange år har blandet seg inn i politiske anliggender i Israel-regionen. Edward Snowdens dokumentslipp gjorde at media fikk innsyn i USAs misnøye med norske samtaler på ministernivå med terror-organisasjonen Hamas.

Nå er det ikke noe dramatisk i at utenriksministeren i Norge har diskusjoner med ledere av organisasjoner som har eller ønsker å ha politisk makt i utenfor Norges grenser. Men våre ledere skal ikke lyve til oss. Kontakter og diskusjoner som Norge som nasjon ikke kan stå for, åpent og ærlig, de skal vi ikke ha!

Hatten av til TV2 som avslørte denne løgnen – det er viktig at media fortsetter å avsløre løgnere i vårt lands ledelse og maktapparat. Løgnere er uegnet og uønskede i stillingene som ledere av landet vårt.

Share

Støre (AP) forsker på arbeidsledighet

Arbeiderpartiet (AP) har bestilt oppdragsforskning fra SSB skriver VG.no i dag. Det i seg selv er lite sensasjonelt – at et parti betaler for forskning, altså.. Saken her er at AP har, slik jeg tolker artikkelen lagt noen litt spesielle føringer for forskningens retning. Noen føringer som gjør resultatet av forskningen nokså åpenbar.

I følge avisen, så har oppdraget gått ut på å finne ut hvilket av 3 fastsatte tiltak som gir effekt på arbeidsledighet målt i antall personer allerede første år:

  1. Ansett noen i det offentlige, hva de skal gjøre spiller ingen rolle
  2. Iverksett et offentlig kjøp av tjenester, for eksempel bygg en skole
  3. Gi skattelette slik at private bedrifter etableres, kan utvikle seg, vokse og ansette flere

Det krever hverken skolegang eller kompetanse, selv svært lite fantasi for å forutse hva utfallet av denne forskningen blir…

  1. Ansett noen i det offentlige, har en gjennomsnittskostnad på 925 000 første år. Da har personen fått lønn, en kontorstol å sitte på, et kontor, statlig pensjonsordning og så videre, men han eller hun skaper ingen ting. Dette kan være nyttig pengebruk dersom den ansatte utfører en oppgave som gavner samfunnet, en ledig byråkratstilling fylles.
  2. Start et prosjekt i offentlig regi, innebærer det meste av innholdet i pkt 1, men her må det kjøpes inn noen byggningsmaterialer, det må leies noen maskiner. Resultatet av dette alternativet er at det skapes noe som samfunnet sannsynligvis trenger. En skole vedlikeholdes, en kraftstasjon moderniseres, et eldresenter pusses opp eller det bygges en vei. Dette er vel anvendte penger som gir arbeid i bygge-/anleggsperioden, det vil si, når prosjektene er over, så er det ikke mere arbeid(splass). I snitt koster disse (midlertidige) stillingene 4.3 millioner første år.
  3. Skattelette virker først i neste skatteår, først da ser gründere og kapitaleiere at de ikke trenger å betale så mye skatt, men kan istedet investere i en idé de har tro på. Dette kan være at de ser muligheten til å starte en liten produksjonsbedrift. Markedsundersøkelser skal gjennomføres, ideér og planer skal klargjøres, lokaler skal identifiseres, medinvestorer skal finnes, bedriftene skal etableres, maskiner skal kjøpes inn eller leies, kanskje produktet skal utvikles, dyktige folk skal ansettes, kanskje de har oppsigelse i en annen bedrift, produktene skal produseres før de kan selges. Servicetilbud på produktene skal etableres, det skal lages dokumentasjon, kanskje produktene trenger godkjenninger fra det offentlige før de kan selges. Disse stillingene tar lang tid å etablere, men dette er langsiktige faste stillinger. Dette er jobber og arbeid for framtiden. Disse stillingene gir utvikling av lokalsamfunn og distrikter, og det kreves ca 64,7 millioner i skattekutt per etablerte stilling første år.
    Hvis du har skjønt noe som helst at dette, så skjønner du også at det kreves 64.7 millioner for å etablere en arbeidsplass, fordi noen som i utgangspunktet har mye kapital tilgjengelig, skal få lyst til å gjøre alt dette på veldig kort tid, faktisk før han eller hun har sett noe til reduksjonen av skatten enda.

Det at arbeiderpartiet under Støres ledelse kan få seg til å bruke penger på en slik rapport bør fortelle APs velgere noe om mannens kvalifikasjoner til å lede landet… De pengene er ikke tilgjengelige i neste valgkamp, og det er kanskje like greit..

Det er også greit å merke seg at hverken Marianne Martinsen eller Torgeir Micaelsen, APs finanspolitikere, har turt å vise trynet sitt i denne saken – jeg lurer på hvorfor 🙂

 

Share

Støre om arbeidsledighet

Det er 1. mai i dag, og Jonas Gahr Støre har reist til Tromsø for å holde tale. I talen benytter han, ikke uventet, anledningen til å angripe regjeringen, og hva er vel bedre enn å ta for seg arbeidsledigheten. Støre beskriver dagens ledighet på snaue 5% av arbeidsstyrken som dramatisk. Riktignok er det mange år siden ledigheten har vært såpass høy i Norge, men dramatisk er det neppe. Støre er både en smart mann og en kunnskapsrik mann, og han vet utmerket godt at ledigheten i Norge, på generell basis, ikke er dramatisk.

En viktig årsak til dagens ledighetsnivå er den lenge ventede kostnadsjusteringen innen oljesektoren. I mange år har ansatte og underleverandører kunnet fryde seg over enorme utbetalinger for selv den minste innsats, og man har kunnet etablere et dokumentasjonsregime med håpløse dimensjoner. Kostnadsjusteringen i oljerelatert virksomhet som nå rir underleverandører og ansatte som en mare, har latt vente på seg. Like fullt har den vært forventet. Og like fullt har regjering, etter regjering latt være å iverksette tiltak for å gjøre næringslivet robust for disse endringene. Hvor mange år har man ikke snakket om at det er viktig å satse på andre næringer enn oljen?

Et par elementer som er verdt å huske på:

  • Norge har hatt en stor grad av arbeidsinnvandring i mange år. Svært mange har flyttet til Norge for å arbeide innen servicenæringene og entreprenørbransjen. Det er for eksempel utallige polske og baltiske håndverkere som arbeider på byggeplasser rundt om i Norge. Det er svært mange svensker i reiselivs- og serveringsbransjen. Når det blir mindre arbeid i disse bransjene, så kommer en del av disse til å flytte tilbake til sine hjemland. Dette er med på å gjøre arbeidsledigheten mindre dramatisk ved at en del av de arbeidsledige kommer til å forlate landet.
  • Det er ikke snakk om slutten på oljenæringen. Det er snakk om at oljeprisen har blitt lavere, slik at oljeselskapene og underleverandørene ikke lenger kan kaste penger etter alt og alle. De er nødt til å tenke seg om og begynne å betale noe i nærheten av det resten av næringslivet betaler. En vaskehjelp kan ikke lenger tjene 650 000 per år når han/hun i praksis arbeider kun 72% av normalt timetall i løpet av et år. Med 12 timer skift i fjorten dager, og så 4 uker fri, så arbeider man 168 timer i løpet av en 6 ukers turnus. Til sammenligning er det 240 arbeidstimer for folk flest i normal stilling i løpet av 6 uker. I tillegg til kortere arbeidstid, så har ansatte i oljebransjene langt høyere lønn enn tilsvarende arbeid utført i andre næringer. I Statoil er for eksempel gjennomsnittslønnen, beregnet over samtlige ansatte, på over 1 million kroner. Dagens krise handler i realiteten om at kostnadsnivået (og lønnsnivået) i oljerelatert næring må reduseres.
  • Det sinnsyke kostnadsnivået kunne vært redusert langt tidligere dersom tidligere regjeringer hadde stilt krav om større utbytte fra for eksempel Statoil. Dersom Statoil hadde vært nødt til å betale ut høyere utbytte, så hadde de hatt mindre penger til å sløse på overprisede tjenester fra underleverandører og lønninger. På den måten kunne man, om ikke avverget, så betydelig redusert de negative effekter av krisen som oljenæringen i dag opplever.
  • Norge har vært forskånet fra høy generell ledighet siden 1980-tallet. Vi hadde en nedtur i IT-bransjen på begynnelsen av 2000-tallet, ellers har det vært jevnt høy sysselsetning i mange år. Det er greit å huske at vi har noe som heter naturlig ledighet, den som oppstår når folk er mellom jobber, ferdig med utdannelse og så videre. Det anses som sunt for et land å ha ca 3 – 3,5% ledighet.

Husk på dette, og ta en titt på SSBs ledighetsstatistikk. Det bør være tydelig for de fleste at Støre bedriver tåkeprat som vanlig..

Share