Statsbudsjett og Forsvar

Regjeringen la frem en ny LTP (LangTids Plan) for forsvaret i høst. De presterte å gjøre dette uten å ha tilstrekkelig kunnskap om landforsvaret, og derfor har landforsvaret kun fått en økonomisk ramme, uten tilknyttede strategiske mål. Hva skal man si om det? – Tja, en hver forsvarsminister som legger frem en LTP uten å ha laget en god nok plan for den største delen av forsvaret, burde diskvalifisere seg selv. Evner man ikke stoppe prosessen med LTP når man oppdager utilstrekkelig kunnskap om sakene så må man trekke seg fra stillingen, og overlate den til èn som er i stand til å stoppe prosessen, eller som har kompetansen. Det er noe halvveis over å levere en LTP uten landmakten, det er som å bygge et hus bestående av andre etasje plus loft, tak og flott hage, men uten grunnmur og første etasje. Det fungerer bare ikke..

En gruppe patrioter har etablert Facebook-grupppen Styrk Heimevernet, fordi de har skjønt at HV kan komme til å ligge dårlig an når landmaktutredningen blir ferdig en eller annen gang i fremtiden. Jeg deler deres syn på saken, men jeg ønsker å utdype hvorfor, og her tror jeg mitt syn skiller seg litt fra ‘bulken’ av denne gruppen:

La oss tenke stort, og da mener jeg kjempestort. La oss tenke som en NATO general..

Hvis jeg var Russland, så ville jeg ikke angripe kun Norge, hvorfor? – Se på et verdenskart..
Norge er en strategisk fjert på kartet. Vi har fungert, og fungerer som lyttepost, i fall russerne skulle komme veltende over grensene våre eller finne på noe i Nord-Atlanteren. Men hvorfor skulle de det? Hva er det som er så strategisk verdifullt her, i Norge?
Vel, vi har olje, men den kan du ikke hente opp før du har kontroll på Nord-Atlanteren, – og det er kanskje ikke realistisk.
Den store «krigen» vil utarte seg i midt-østen, eller på det Europeiske kontinent, om noe sted.. Det er her de lett tilgjengelige ressursene befinner seg.
Men, fra Sør-Norge kan én stoppe Vesten fra å få tilgang til Østersjøen, og fra Nordland og Vestlandet kan man skyte raketter mot vestlige flybaser i UK, Irland, Island og Grønland, samt Tyskland og kanskje Frankrike. Det norske forsvarets rolle er 2-delt, 1, melde fra om SIGINT om et forestående storskala angrep, og 2, etter angrepet, å drive geriljakrig mot de mobile utskytningsrampene for raketter som russerne garantert vil kjøre opp og ned langs kysten.

Hvorfor sier jeg dette? Hvordan ville jeg angrepet Norge?
Vel, ettersom nesten all basesikkerhet er elektronisk, så ville jeg hacket adgangssystemene. Når kortleserne ikke virker på depotene, så får ikke soldatene ut ammunisjon eller våpen. De få som faktisk har nøkkel kan jeg avlive, eller få kontroll på, før hovedangrepet. All kommunikasjon kan jeg ødelegge med noen få utvalgte bombemål, f.eks. legge Telenors nøkkelinstallasjoner i grus, gjøre NSM om til et grustak, og kappe toglinja til Trondheim og Stockholm. Når kablet kommunikasjon dør, så er vi over på radiosignaler, som russerne særdeles effektivt har vist (i Syria) at de kan stoppe. Dette er en av grunnene til at vesten ikke har gått aktivt inn i Syria. Da de oppdaget at russerne kan «skru av» GPS signalene som styrer artilleri, raketter, droner, fly, soldater, marinefartøyer, eller alle radiosignaler, som soldatene med ubrukelige GPS’er og som ikke har lært å lese kart skal kommunisere med, var ikke «boots on the ground» noe alternativ lenger. Det er ikke så greit å være techno-kid, når du må bruke papirkart og kompass..

Hva er da vår rolle i NATO? – Jo, vi kan velge å kjøpe mange jagerfly, fordi vi kanskje kan skyte ned noen russiske EK fly i den første fasen, og deretter la pilotene rømme til UK eller Frankrike der de kan fortsette krigen. Jeg husker ikke hva russisk AWACS heter, men de er dårlig nytt for norske myndigheter. Sivilt nødnett, militært samband, radarstasjoner, kystradio, NRK’s P1, alt vil slutte å fungere i det øyeblikk russerne velger å skru på jammingen. Til og med en og annen mikrobølgeovn slutter å virke..
Hvorfor skal russerne sende inn soldater og spesialstyrker for å ødelegge broer, vannforsyning, militære depoter, kommunikasjonsystemer, matforsyning? Alt dette kan stoppes særdeles effektivt av én hacker. En kvisete 17-åring fra for eksempel, Tadsjikstan er langt farligere for oss enn all verdens soldater veltende over grensa. Stopp logistikksystemet til Posten, Norges Gruppen og Norsk Medisinal Depot og du har balletak på landet vårt og nasjonen vår er i knestående på et par dager.

Før den neste store krigen, skal vi kjøpe overprisede jagerfly, og vi skal fortsette å bygge ut vår SIGINT, som vi skal gi videre til NATO (les USA). Deretter skal vi gjøre det USA ber oss om, sånn som da Stoltenberg sendte norske jagerfly for å bombe Libya, uten forankring i folkerett, NATO, FN eller Storting. «Obama ringte, og da sendte jeg bombeflyene.. – og så ble jeg sjef for NATO..»

Hvordan skal Norge tilpasse seg denne situasjonen? Er det smart å ha mange ekstremt dyre jagerfly, eller bør vi i stedet ha mange mobile utskytningssystemer for bakke-til-luft raketter? Bør vi ha våpnene våre innelåst på depoter, eller bør de være utlevert til godt trente mannskaper man har nær kjennskap og tillit til?

Hvis jeg var NATO general ville jeg fått Norge til å kjøpe masse dyrt utstyr som kan omplasseres når det kniper, men om jeg var norsk general, så ville jeg hatt flest mulig bevæpnede våpenføre menn og kvinner spredd over hele landet..

Det er for meg åpenbart at vi, som nasjon, trenger et stort antall godt trente soldater som kan betjene ukompliserte og effektive våpen, spredd ut over landet. Det vil utgjøre den absolutt største langsiktige trusselen mot en potensiell russisk invasjonsstyrke. De kan ødelegge EK vogner, våpen og missilbatterier før de får skutt ut sine våpen mot vestlige mål utenfor Norge, og de kan plage de lokale invasjonsstyrkene med stadige bakhold, overfall og sabotasjeangrep. Disse soldatene trenger 25-30 døgn med årlig trening, tilgang til raske båter som kan frakte dem over og langs fjorder og sikre hurtig forflytning, likedan som de trenger tilgang til kjøretøy under trening (i krig kan de i verste fall rekvirere eller stjele kjøretøy og båter ved behov).

Heimevernet, i dagens form er en svært kostnadseffektiv måte å gjøre dette på. Finansiér trening av 15 000 mann (menn og kvinner) med 30 døgn per år, og øk «pensum» slik at det også ‘sveiper’ innom de gamle gerilja-lærebøkene fra 1950-tallet. La disse soldatene oppbevare våpen og ammunisjon hjemme (disse soldatene ser man så ofte at man har kontroll på dem og deres psykiske tilstand). Ved siden av disse bygger man en stamme av 30 000 til 50 000 mann (Menn/Kvinner) både som rektrutteringsbase og som nasjonalt breddeforsvar med 10 – 15 årlige treningsdøgn. Mindre trening enn dette bygger ikke ny kunnskap og kompetanse.

Share

Tåkefyrsten legger røyk

Stortingspolitikerne stemte over et forslag om å utvide sin egen ordning for etterlønn fra 1 til 2 år. Kun Høyre, SV og Miljøpartiet De Gærne stemte mot forslaget, mens alle de andre mente dette var fornuftig bruk av fellesskapets midler og stemte for forslaget.

I dag, etter at folket har slaktet stortingspolitikernes grådighet på egne vegne, innser nå alle partiene at nøysomhet og anstendighet fortsatt verdsettes av velgerne. Jonas Gahr Støre, opposisjonens foreløpig mest sannsynlige kandidat til statsministervervet ved neste valg, forsøker å tåkelegge den valget han bevisst hadde gjort i går. Nå forteller han at det han mente var at politikere som har jobber med krav om oppdatert spesialkompetanse skulle ha et ekstra sikkerhetsnett. Det var ikke nok at de allerede har krav om å stå i den stilling de hadde hos sin arbeidsgiver da de ble valgt til et offentlig verv. Den stillingen må besettes av noen andre, – de går naturlig nok i midlertidig stilling ettersom politikerne har krav på å komme tilbake til samme stilling dersom de sier fra seg vervet sitt eller blir sparket fra det. – og midlertidige stillinger er de alle sammen enige om er en styggedom..
nok om det, det var en avsporing, les VGs omtale i dag.

Det er viktig at arbeidsgiverne er fleksible, sier Støre, det kan være vanskelig for dem å komme tilbake til en stilling de har lovfestet krav på, uansett hvor lenge de har vært heltidspolitikere. Stoltenberg beholdt sin stilling i SSB i 17 år før han ga slipp på den.. 17 år med tyt om at midlertidige ansettelser er uønsket i norsk arbeidsliv.

Det er langt fra lære til liv når man kommer opp i hierarkiet i Arbeiderpartiet og dets like. Mye vil ha mere. Fete årslønner, landets beste etterlønnsordning, fete pensjoner og et nettverk med ‘kompiser’ som passer på at de får gode stillinger etter at de er ferdige med politikerjobben. Enkelte kompiser som ikke er politikere får også sånne jobber, for eksempel tidligere LO sjef Roar Flåten som fikk opprettet en ny styreplass i statskontrollerte Kongsberg Gruppen. Han ble premiert av Trond Giske med en varaplass, uten møteplikt, men med 200 000,- i fast årlig kompensasjon. Hans kompetanse var så viktig at han hverken fikk møteplikt eller stemmerett, betalt med velgernes verdipapirformue (staten er majoritetseier i Konsgberg Gruppen, og kunne valgt å få pengene ut som utbytte istedet for lønn til pampen).

Ola og Kari Nordmann må klare seg med 3 måneders oppsigelse, og så 1 år på NAV før det er slutt på støtte og hjelp fra fellesskapet.
Dette er ikke et argument for å utvide støtteordningene for folk flest, men et angrep på den politiske elites manglende magemål i selvberikelse. Det er godt å se at minst ett parti (Høyre) har evne til å se dette uten at VG forteller dem det..

Fy og skam til resten av saueflokken på tinget

Share

Skal 16-åringer ha stemmerett

Aftenposten skriver i dag at partiet Venstre har fått med seg regjeringen i å videreføre de rødgrønnes forsøk med å la 16-åringer stemme ved lokalvalg. Da dette ble gjennomført sist ga det økt valgdeltagelse i antall innleverte stemmesedler. Ikke noe stort mysterium det egentlig, – det var da litt gøy å gå til stemmeurnene første gang. Man følte seg både voksen og viktig et kort øyeblikk, som om man var del i noe stort. Følelsen gikk riktignok fort over, men sånn var det da..

Hvorfor ønsker politikerne å få flere til å stemme? – Det er temmelig enkelt å svare på, jo flere som stemmer, jo større legitimitet har demokratiet vårt. Antallet stemmeberettigede som gidder å møte opp for å stemme synker år for år, og har gjort det en ganske lang stund.
Hvis politikerne klarer å opprettholde eller øke antallet borgere som stemmer ved valgene, så trenger de ikke gjøre ubehagelige og høyst uforutsigbare endringer i demokratiet vårt. Om bare noe få flere gidder å stemme, så slipper politikerne å rokke ved det systemet som gir de som er «innafor» en trygg og go hverdag, god lønn, god fremtidig pensjon, et stort nettverk blant folk som har påvirkningskraft, og de som oppfører seg tålelig er sikret en trygg jobb i etterkant. Enten i en eller annen administrasjon, som PR-rådgiver/lobbyist eller i et par statseide bedriftsstyrer. Hvorfor skal de risikere å ødelegge denne nokså trygge fremtiden de over tiår har etablert for seg selv?

Hva skjer dersom de er nødt til å endre valgsystemet vårt til direktevalg av representanter i stedet for at partiene kan forvalte stemmene våre som de vil? Hva skjer dersom toppene ikke lenger kan sikre seg sikre listeplasser?

Det må være en meget ubehagelig tanke for Trine Skei-Grande å tenke på at dersom partiets velgere ikke vil ha henne som partileder, så kan de bare stemme på en annen kandidat fra samme parti. Hva i alle dager skal hun foreta seg da? Eller hva med en kar som Martin Kolberg? Nå får han sikkert en fin stilling innen fagbevegelsen, det har han tross alt fortjent etter mange års tjeneste, men like fullt, politikeryrket ville fort vært over dersom ikke partiet hjalp ham med en trygg stilling.

OK, dersom politikerne vil ha høyere valgdeltagelse, eller sagt på en annen måte, engasjement fra befolkningen i arbeidet de (politikerne) driver med, så er de nødt til å gjøre noe annerledes. Dagens greier funker ikke – folket gidder ikke engasjere seg. Det får helt horrible utfall når en liten gruppe faktisk møter opp og stemmer på noen tullinger i protest – bare se på hvordan det gikk i lokalvalget i Oslo. Der fikk MDG plutselig makt til å rote med livet og hverdagen til innbyggerne. Og det gjør de til gangs..

Tenk om det samme skjedde ved neste stortingsvalg, at 10% av de som gadd å møte opp på valgdagen stemte på ett eller annet nytt tøyseparti, et parti som ikke engang har ett fullstendig partiprogram. Kanskje Vikingpartiet, som vil innføre Mjød på mandager, ringbrynje som festantrekk og vind og muskelkraft som fremdriftsmiddel i sjøfarten. (ta det med ro, Vikingpartiet er noe jeg fant på i farta).

Nøkkelen til økt engasjement blant befolkningen for politikk, tror jeg, ligger i at politikerne må reformere seg selv. Stortinget må slutte å dille med enkeltsaker. Stortinget er lovgivende forsamling, og har som oppgave å drive med prinsipper – ikke enkeltsaker. Enkeltpolitikere må kunne stilles til ansvar for sine handlinger, for eksempel da Jens Stoltenberg sendte norske jagerfly for å bombe og drepe i Libya, uten mandat hverken fra egen befolkning, FN, eller noen andre. Han fikk en telefon fra Amerika, og da var det gjort – folkeretten ut av vinduet, her kommer vi..
Neste steg er personvalg og utfasing av utjevningsmandater, deretter må «stat og kirke» skille lag, og da mener jeg arbeiderbevegelsen og arbeiderpartiet. Det kraftsentret er det mange som mener er alt for lite regulert. Når AP sitter i regjering, så er det på mange måter arbeiderorganisasjonene som styrer, både gjennom direkte plasser i APs sentralstyre, men også gjennom finansiering av valgkamp og partiorganisasjon. Arbeiderbevegelsen er stor, har mange dyktige mennesker, fine kurs og utdanningsmuligheter, men det er et lukket nettverk utenfor konstitusjonell kontroll. Og det er et problem.

Kort oppsummert, det er bare tull å utvide stemmerett til de som ikke er myndige. Det å utvide til en større velgergruppe løser ikke problemet med et råttent partisystem som har et akutt behov for reformasjon.

Share

Norge og NATO

NATO = North Atlantic Treaty Organization, en organisasjon som ble opprettet etter 2. verdenskrig med det formål å samle USA , Canada og europeiske stater i en felles forsvarsallianse slik at fred og stabilitet skulle kunne sikres for landene i den nord-atlantiske regionen. Består i dag av 28 land, og ønsker åpent velkommen alle land som kan og vil bidra til å sikre regionen. Samtidig stilles det krav om at alle medlemsland lojalt skal stille til forsvar av ethvert av de andre medlemslandene dersom behov oppstår.

I de siste ti-årene har NATO blandet seg inn i militære konflikter der FN eller USA tidligere gjorde jobben. I disse konfliktene har Norge ofte blitt bedt om å stille med jager-/bombefly, etterretningressurser, observatører, og spesialsoldater. Det er dette det norske forsvaret er gode på.

I disse dager diskuteres innholdet i den foreslåtte langtidsplanen for utviklingen av landets forsvar de neste 10-20 årene. Planen innebærer at flere baser som tidligere har vært ansett som essensielle/viktige fjernes, og andre flyttes til andre deler av landet.

Det er tegn som tyder på at formålet med langtidsplanen primært er å sette Norge i stand til å levere de tjenester NATO har hatt for vane å etterspørre Norge om i konflikter, nemlig spesialsoldater, etterretning og jager-/bombefly. Vi skal kjøpe et stort antall svært kostbare fly, mens landforsvaret fortsetter en kraftig nedbygging. Mange har de siste 20-30 årene spøkefullt sagt at dersom russerne kommer, så er det best for dem å komme utenfor kontortiden, for da er forsvaret stengt. Spøken er ikke morsom lenger..

Hvorfor har vi et forsvar? Hva er forsvarets primære oppgave? Er det å være tjenestetilbyder til en militærallianse der Norge ikke har suverén makt?

Når man går til forsvaret.no, så forteller hovedsiden om utdanningsmuligheter og tildeling av velfortjente medaljer til spesialsoldatene våre som har kjempet for å hjelpe Afghanere til en tryggere og sikrere hverdag. Hva forsvarets primæroppgaver er, det er ikke så lett å finne, fordi oppdraget er beskrevet som 5 deloppgaver. Jeg har valgt det første avsnittet fra den første oppgavebeskrivelsen (det som i mine øyne er det primære):

Det norske forsvaret skal være en «krigsforebyggende terskel», det vil si at det skal være sterkt nok til å hindre andre land i å bruke vold eller true med vold mot Norge. …  [https://forsvaret.no/oppgaver/forsvaret-av-norge-og-v%C3%A5re-allierte, 24.aug.2016]

For meg virker det her helt åpenbart at vi skal ha et slagkraftig forsvar, et forsvar med selvstendig kampevne og utholdenhet. Det innebærer at vi har evne til å stanse eller alvorlig skade/bremse en angriper. I vår tid, utføres angrep med spesialsoldater, raketter, massive luftangrep og godt trente bakkestyrker. Det vil kort og godt si at vårt forsvar trenger solid beskyttelse mot angrep fra luften (bakke-til-luft), og soldater på bakken med våpen i hånd der spesialsoldater kan finne på å dukke opp. Det vil igjen si ved kommunikasjonsknutepunkter, datasentraler, kollektivknutepunkt, kraftstasjoner, ledelsessentre (storting/regjering/fylkesmenn), vannverk, oljeinstallasjoner, og så videre. Disse installasjonene er spredd over hele landet, og da er det logisk å ha trente, forberedte og klare soldater over hele landet. Til enhver tid, eller som heimevernets tidligere visjon: «Over alt, alltid».
Marinen vår handler stort sett om vern av fiske- og oljeressurser og etterretning.
I lys av dette, så er det galt å redusere heimevernets og hærens slagkraft, og hærens kapasitet til styrkeproduksjon. Det er nettopp disse kapasitetene vi trenger mye av. Samtidig så bør det investeres kraftig i bakke-til-luft forsvar, fordi det er det ikke mye igjen av.

Avsnittet fortsetter med det følgende:

…At vi er medlem i Nato bidrar til å gjøre terskelen høy og troverdig. Til gjengjeld må også Norge bidra om et annet medlemsland blir angrepet på en måte som gjør at Nato må gripe inn.  [https://forsvaret.no/oppgaver/forsvaret-av-norge-og-v%C3%A5re-allierte, 24.aug.2016]

OK, dette betyr at vi skal være tjenesteleverandør til NATO. Greit nok, men dette oppdraget står ikke først, og må normalt da forstås som underordnet det første målet, nemlig å sikre landet vårt mot angrep gjennom å ha et sterkt selvforsvar. Vi skal selvfølgelig gjøre begge deler, men dette betyr at med begrensede ressurser, så bør nye jagerfly ha lavere prioritet en produksjonskapasitet for bakkesoldater og forsvar mot angrep fra luften. Ettersom jagerflyene med all sannsynlighet står på bakken ved et eventuelt angrep, så er de nytteløse som forsvarskapasitet ved et koordinert angrep fra luften. Heimevernssoldater derimot, med våpen og ammunisjon lett tilgjengelig er et marerittscenario for en angripende makt, fordi landet kan stille forsvarskapasitet nær sagt over alt i løpet av svært kort tid. Et sterkt og godt heimevern forutsetter en sterk hær med stor og jevn produksjon av nye dyktige soldater. Dersom våpen og ammunisjon ikke er lett tilgjengelig, kan angripende makt ødelegge lagrene, og så er heimevernet verdiløst.

Som NATO medlem (kjernemedlem, kanskje), og med geografisk, kulturell og handels- nærhet til russerne, så har Norge naturlig nok en viktig rolle innen etterretning og informasjonsinnhenting om vår (vennlige)nabo i øst. For at vi skal kunne levere denne informasjonen, og også hjelpe resten av NATO med å skaffe tilgang til ytterligere informasjon, så er vi avhengige av noe infrastruktur, som for eksempel flybaser, ubåtbaser, marinebaser og så videre. Dette er infrastruktur som vårt eget forsvar ikke bruker med full utnyttelse, og kanskje ikke benytter i det hele tatt. Infrastrukturen er like fullt viktig for å gjøre den omtalte «terskelen høy og troverdig». Det er helt legitimt å avhende/legge ned installasjoner dersom de er erstattet av andre, men vi må som suverén nasjon ta ansvaret med å holde installasjoner tilgjengelige den dagen NATO trenger dem. Det betyr igjen at de må finnes, fungere og være operative til enhver tid. Dette koster penger, selvfølgelig gjør det det, og da kan det være smart å lage flerbruksinstallasjoner. Med det mener jeg at hæren kan ha utdanningssentre og skyte- øvingsfelt i tilknytning til disse installasjonene slik vi hadde på 1950- og 1960-tallet.

Det er svært lite tillitsvekkende at våre stortingspolitikere sitter og leker med spill på mobiltelefonen sin når høringene og diskusjonene om langtidsplanene foregår. Det kan hende at de er unike mennesker som ikke behøver å koble hjerne og ører sammen, men de sender et signal som i de aller fleste sammenhenger ikke tolkes som aktivt lyttende og interessert i et viktig tema.

Er utviklingen av forsvaret viktig? – Ja, fordi forsvaret skal være garantisten for vår selvstendighet som nasjon. Sikkerheten som forsvarer leverer er selve grunnen som vårt demokrati hviler på. Hva kan vel være viktigere for nasjonen enn å sikre at vårt selvforsvar er godt nok rustet til de oppgaver som kan komme de neste 10, 20 eller 30 årene?

Share

Forsvaret – satses det eller ikke?

Regjeringen har lagt fram en ny langtidsplan for forsvaret for ikke så lenge siden. Det er ikke veldig lenge siden den forrige, så man kan lure på hvorfor det er nødvendig med en ny.. I all fall, bråk har det blitt fordi det skal kuttes massivt.

De foreslåtte kuttene innebærer blant annet å avvikle flere militærleire, avvikle flere avdelinger og flytting av avdelinger og enheter opp og ned langs landet vårt. Dette blir det selvsagt bråk av. Kommuner uten annet næringsgrunnlag enn forsvaret roper høyt om at avvikling av aktiviteten i kommunen vil skape en lokal krise, det er temmelig åpenbart at for eksempel Andøya blir et enda tristere sted å bo dersom forsvarets aktivitet på øya flyttes til andre steder.

Det er 3 ting som er verdt å merke seg i denne kuttrunden;

  • Regjeringen fortsetter Arbeiderpartiets politikk med å redusere og fjerne infrastruktur som er nødvendig for styrkeproduksjon i en større skala enn vi bedriver i dag. Det vil si, dersom man plutselig oppdager at vi som nasjon ikke kan forsvare oss mot for eksempel Russland med bruk av ekstremt kostbare jagerfly, men at vi i stedet behøver bakke-til-luft rakettforsvar og et stort antall soldater med håndvåpen, ja så har vi solgt unna, og fjernet infrastrukturen som skal til for å få dette til.
  • NATO sjef og tidligere statsminister (AP), Jens Stoltenberg er fornøyd med utviklingen i langtidsplanen for det norske forsvaret. Det at vår effektive forsvarsevne og evne til rask oppbygging fortsetter å reduseres, det er mindre viktig enn at vi bruker masse penger. Vi skal kjøpe masse dyrt materiell, jagerfly, ubåter, osv..
  • Soldater fra Heimevernet protesterer høylydt. De få soldatene i Heimevernet som faktisk er interessert i å gjøre en innsats, de protesterer og ønsker å gjennomføre demonstrasjoner og markeringer for å tvinge politikerne våre og forsvarets ledelse til å vurdere annerledes. Det er ikke slik at HV soldaten, med sine 4 tjenestegjørende dager per år lengter etter å få være mer borte fra arbeidsplass og familie. Soldatene ser at treningstid, kombinasjon av strategi, kjøretøy og forventning til evne til oppdragsløsning ikke henger på greip.

 

Hvis vi setter oss litt godt tilbake i stolen, tar på de «lange brillene», og funderer litt så er det mulig å tenke det følgende:

På 1930 tallet hadde det norske forsvaret svært få soldater, vi hadde liten tro på at vi skulle komme til å måtte forsvare landet vårt med våpen i overskuelig framtid, en stor nabonasjon hadde startet svært rask oppbygging av sitt militære, og vist tegn til aggresjon mot sine naboland. I dag så har Norge svært få soldater, vi har ingen tro på at vi skal måtte forsvare Norge med våpenmakt i overskuelig framtid, Russland har startet en rask oppbygging av sitt militære, og de har hærtatt deler av Ukraina samtidig med at vi ser klare tegn på sabotasje mot infrastruktur i Sverige (og kanskje i Norge? – radarer som slutter å virke osv..)

Den gangen, som nå, var det grupper som svært tydelig meldt fra at kapasiteten til det norske forsvaret var alt for dårlig, men politikerne var ikke interessert i å øke styrkeproduksjonen (antall soldater).

Det norske forsvaret satser på å kjøpe ekstremt kostbart materiell som skal benyttes av noen få godt utdannede soldater. Dette skal sikre at vi kan forsvare landet vårt så lenge at våre NATO allierte rekker å mobilisere og sende soldater til Norge for å støtte oss dersom for eksempel Russland velger å angripe oss.

Dersom det er Russland som angriper, hvor lang tid vil det ta dem å senke våre 4-5 fregatter, 5-6 ubåter og skyte ned våre kanskje 50 jagerfly? 3 dager kanskje? maksimalt? Soldatene på grensa har som oppgave å varsle, slik at de stående styrkene i Troms har et par timer på å innta stillingene sine før stridsvognene kommer rullende over Finnmarksvidda. – Vent litt, vi har jo ikke noen stående styrker i Troms lenger. Det betyr at dersom russerne kommer, så er hele landet hærtatt før en eneste soldat har kommet seg i sin alfa-stilling. Hvor sannsynlig er det at amerikanske, britiske, franske, tyske, tyrkiske og canadiske soldater skal komme hit og kjempe mot russerne når vi har latt dem overkjøre oss fullstendig?
Ja, vi har kjøpt en masse dyrt utstyr, sendt spesialsoldater til utlandet, og vi har kanskje klart å bruke opp 2% av BNP, men vi har nært 0 reell forsvarsevne for pengene.

Det hjelper lite å kaste masse penger inn i kostbart utstyr når langtidsplanene går ut på å fjerne grunnlaget for styrkeproduksjon (opptrening av soldater). De få soldatene vi har (HV) skal dekke store geografiske områder, det er ikke lenger en HV leir i hver kommune. HV styrkene er effektivisert i økonomisk forstand (sentralisert), men ettersom de ikke har på langt nær nok kjøretøyer, så kommer de til å bli sittende i de sentraliserte leirene sine, uten våpen og ammunisjon (slik som i 1940). De har alt for dårlig trening til å gjøre noen meningsfull nytte, fordi vi lever under en illusjon om at vi skal ha minst 3 måneder med styrkeoppbygging mellom en mobilisering og et faktisk angrep. I April 1940 var vi hærtatt før stortinget fikk «hue ut av ræva og iverksatt mobilisering» – hva får oss til å tro at morgendagens storting vil være tydeligere «på ballen», og tidligere ute?

Dersom Russland bestemmer seg for å sikre sin vestflanke som forberedelser til å kunne motstå et angrep fra Kina, så inntar Russland Norge, Sverige og Finnland, Baltikum og kanskje et par gamle østblokkland før NATO i det hele tatt har stått opp. Og dersom Kina viser interesse for å ta noen naturressurser fra sine naboland, så er det lite USA kommer til å gjøre med invasjonen av Norge så lenge de store nasjonene i sentrale Europa ikke er truet. Dersom Russland tar Norge, så kan ikke Europa gjøre en dritt, hva skal de gjøre? Si at nei, vi vil ikke ha gass, olje og oppdrettsfisk fra Russland lenger, vi skal i stedet fryse ihjel i løpet av vinteren fordi dere har vært slemme med lille Norge (og Ukraina).

Forsvarspolitikken i Norge trenger en realitets-sjekk, det vi trenger er mange soldater med støvler, håndvåpen og kjøretøy, faste og mobile bakke-til-luft rakettforsvar, små raske båter og fartøy som kan gjøre «stikk» og små ubåter som kan lytte og gjøre «stikk». 50 jagerfly blir ødelagt på bakken eller skutt ned, og 5 fregatter blir senket før frokost på angrepsdagen – og det var det!

Share

Forsvaret – flytter fram og tilbake

I dag skriver Klassekampen at den nye langtidsplanen til forsvaret sannsynligvis vil inneholde flytting av forsvarets helikopterskvadron 339 fra Bardufoss til Rygge. Årsaken til flyttingen er i følge avisen pengemangel.

Jeg husker fortsatt at 339 skvadronen flyttet fra Rygge til Bardufoss, så det er ikke så veldig lenge siden dette ble gjort. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke kjenner detaljene i saken utover Klassekampens artikkel, men jeg kan ikke skjønne annet enn at det må koste mye penger å flytte en helikopterskvadron fram og tilbake. Infrastrukturen på Rygge må helt sikkert rustes opp, for etter noen år med lite bruk er det antagelig litt rust her og der i de gamle militære systemene.

Med disse flyttingene fram og tilbake , kan det virke som om den langsiktige strategi og plan for forsvarets oppgaver og mål legges etter innfallsmetoden. Jeg har vanskelig å se for meg at det å flytte flyplasser opp og ned i hele landets lengde er basert på en gjennomarbeidet langsiktig strategi. Det samme gjelder andre installasjoner som vår forsvarsevne og kapasitet hviler på. Øvingsområder, skytefelt, marinebaser, flyplasser, leire pusses opp, legges brakk og selges for å spare noen kroner i noen få år med ekstra liten finansiering. Kanskje det er flere enn meg som syns omstillingen i forsvaret de siste ti-årene virker finansielt drevet, og ikke strategidrevet?

Hvordan kan våre folkevalgte, gjennom flere tiår, og regjeringer med deltagere fra nesten alle partier, bevisst la være å utarbeide robuste langtidsstrategier for forsvaret? Hvorfor bruker lille Norge, med våre naturressurser, vår geografisk viktige plassering så veldig lite penger på militærmakten?

Vi kaster penger etter nytt materiell tilsynelatende uten å ha en forpliktende strategi for anvendelse av materiellet gjennom dets levetid. Vi har kjøpt MTB’er og fregatter, og er godt i gang med å søle bort noen titalls milliarder i jagerfly. Men hva skal det brukes til? Hvor er den langsiktige forpliktende beslutningen om at alle de nye flyene skal holdes operative, med full infrastruktur i flyenes fulle levetid? en slik beslutning har ikke blitt fattet, det finnes tilsynelatende ikke noen visjon om å fatte en slik beslutning i fremtiden heller.

«Hvis noe skjer, så kommer amerikanerne, britene, canadierne, franskmennene, spaniolene, italienerne og tyskerne og redder oss. Vi skal bare holde ut noen dager, inntil de kommer..» – det har vært et mantra som har blitt gjentatt i mange tiår. Men er det realistisk?
Når vi ikke gidder å sikre landet vårt gjennom å ha et kraftig og robust forsvar, hvorfor skal mødre og fedre i NATO-land sende sine sønner og døtre i døden i en krig for å forsvare oss? Det fremstår som en illusjon, en utopi

Hvordan skal vi reise krav til storting og regjering om at de MÅ øke finansieringen av forsvaret, opprettholde et slags status quo inntil man får utarbeidet et strategidokument som beskriver hva vi forventer at forsvaret vårt, til enhver tid, skal levere. Basert på dette dokumentet, så må de fagmilitære (ikke byråkratene) fortelle oss hva som skal til for å levere dette; hva slags installasjoner, materiell og baser trenger vi, hvor mange årsverk behøves for styrkeproduksjon, hvor stort skal vårt territoriale ‘selvforsvar’ være. Hvilke alternative måter kan oppdraget løses på? materiellintensivt eller mannskapintensivt?
Deretter, når vi har definert mål og foretrukket struktur, da kan vi finne ut hva det vil koste. Da først vet vi om vi trenger å bruke 1% eller 3% av BNP.

 

Share

Post- og varetunnel til Stortinget

Stortinget er i ferd med å bygge en 250m lang tunnel under Oslo sentrum slik at det skal bli lettere å få levert post til Stortinget. Prislappen? minst 1.5 milliarder!

Les det én gang til: 1.5 milliarder norske kroner for at det skal bli lettere å få levert post

Dette er et prosjekt du ikke behøver forsøke å regne hjem – det lar seg rett og slett ikke gjøre. Hvor mange timers arbeid skal spares for 1.5 milliarder kroner?
Hvis vi antar at en postansatt tjener 600 000 inkludert sosiale kostnader, så skal Stortinget altså spare tilsvarende 1 500 000 000 / 600 000 = 2 500 årsverk. Hvis vi antar at de sier opp 2.5 årsverk, så tar det 1000 år å tjene inn tunnellen. Det er ikke fornuftig pengebruk!

Se hva Stortinget skriver om prosjektet: Post- og varetunnel

Nettavisen skrev om saken 4. desember 2015: Hemmelig pris

Share

Stortinget – hvorfor er de der?

Stortinget - bilde fra Stortingets Flickr side på Internet
Stortinget – bilde fra Stortingets Flickr side på Internet

Stortinget er vår lovgivende forsamling, deres oppdrag er å lage lovene som regulerer samfunnet vårt. Det er meningen at de skal lage rammene, som regjering, fylker, kommuner og andre skal operere under. Det betyr at de skal lage generelle regler – ikke detaljstyre eller bestemme i enkeltsaker.

Hva betyr så dette? De beslutningene som tas i Stortinget er ment å skulle ha betydning. Det er meningen at Stortinget skal tenke langt frem, trekke opp de langsiktige planene. Det er meningen at de skal lage lover som får konsekvenser for utviklingen av samfunnet vårt. Dersom Stortinget kommer frem til at utslipp fra kjøretøy er skadelig for miljøet, så er det Stortingets oppgave å lage lover som medfører forandring. Det kan være å bestemme at motorer som benytter en type drivstoff ikke skal kunne importeres til landet etter en bestemt dato. Dette vil gjelde for alle motorer, i fly, båter/skip, biler, osv..

Det betyr også at dersom Stortinget ønsker at norske kapitaleiere skal satse pengene sine, etablere nye virksomheter og ansette andre, så må skattesystem, støtteordninger, pålagt papirmølle gjøre det enkelt å starte opp og drive de nye virksomhetene

Share