Krangel internt i Telenor igjen

Nå er det konsernsjef Sigve Brekke som tilsynelatende er i åpen konflikt med sin sjef, styreleder Gunn Wærsted.

Intern maktkamp og konflikt er ikke uvanlig i toppledelsen av et selskap, motsetninger kan utløse energi og kreativitet, og gnisninger i enkeltsaker kan skjerpe og forsterke gjennomføring av saker. Gnisninger kan samtidig skape splid og ødelegge strategi og målrettet arbeid. Det er lederens jobb og plikt å påse at de spenningene som eksisterer er til et gode for selskapet som helhet. Når spenningene ikke er til selskapets beste, må lederen bruke de lederferdighetene man ikke lærer på skolen, nemlig personalbehandling, herunder overtalelse, manipulasjon, incentiver og i siste instans instruering og overstyring. Dersom ikke dette fører frem, så må en eller begge av ‘kranglefantene’ omplasseres eller sies opp. Sånn er det bare, og spesielt blant toppledere fordi deres hovedoppgave er å definere strategi og å forme og endre selskapet til selskapets beste og for at eierne skal få best mulig langsiktig avkastning på sin investering i selskapet.

Aviser og medias fremstilling av konflikten, gitt at denne er riktig, tegner et bilde av en konflikt som åpenbart ikke er til det beste for selskapet. Begge de 2 hovedpersonene er toppleder i selskapet, og har begge plikt til å forme konflikten slik at selskapet tjener på den. Det innebærer også å vurdere om egen oppsigelse er det beste alternativet for selskapet. Ettersom næringsministeren har lagt betydelig prestisje i å finne en norsktalende kvinnelig styreleder (under betydelig press fra Stortinget) etter at hun sparket den forrige styrelederen, så er det lite sannsynlig at næringsministeren gjør sin jobb som majoritetseier, nemlig å sparke styrelederen og erstatte denne med en som evner å gjennomføre de tiltak hun er gitt i oppgave. Det er selvsagt slik at styrelederen i Telenor har fått en liste med mål fra sin sjef, næringsministeren, og ettersom styreleder går til angrep på egen konsernsjef, så er det nærliggende å tro at styreleder ikke har klart å overbevise konsernsjefen om at det er disse målene han skal arbeide for å nå.
Ettersom næringsministeren har dummet seg ut med å sette kjønn som prioritert kvalifikasjon til jobben som styreleder, så er det opp til styreleder og konsernsjef selv å løse denne konflikten. Det beste for selskapet er antagelig at begge 2 forlater selskapet slik at nye ledere kan overta uten det ettermælet som denne konflikten allerede har gitt Brekke og Wærsted. Det er viktig at Telenor, som faktisk er et temmelig stort selskap, har en ledelse i verdensklasse, en ledelse som evner å sette Telenors beste foran sitt eget. Her har både Brekke og Wærsted åpenbart feilet, all deres fremtid i Telenors ledelse vil være preget av denne konflikten og deres manglende evne til å løse den kjapt og effektivt. Det er mange kvalifiserte og erfarne toppledere der ute i verden, og det er liten rasjonell grunn til at den neste styrelederen og konsernsjefen absolutt skal være en norsktalende kvinne med erfaring i å ha næringsdepartementet som eier.

Share

Kontroll og konstitusjonskomiteen del 2

Morgan (Kane) Kolberg skal enda engang blande seg inn i andres ansvarsområder og sette aksjonærverdier til pensjonsfond og aksjesparere i fare. I slutten av Mai måned skal de gjennomføre ny høring i den såkalte Vimpelcomsaken.

Det er på tide at stortingspresidenten eller noen andre gir Kolberg en alvorlig reprimande. Hva får ham til å tro at det er i hans mandat å «avhøre» ledelsen i Telenor direkte? Dersom noe galt har vært gjort, så er det Vimpelcoms styre, og eventuelt Telenors styre som må svare overfor Telenors eiere. Dette gjøres normalt under generalforsamlingen, eller ved at aksjonærene kontakter styret for samtaler/diskusjoner. Alternativt så er det Økokrims ansvar å etterforske eventuelle lovbrudd. Det er de som har kompetanse på slikt.

Kontroll og konstitusjonskomiteen kan antagelig innkalle Trond Giske og andre tidligere næringsministre til høring for å få klarhet i hvorvidt staten har opptrått som en ansvarlig eier og fulgt opp styremedlemmene i deres arbeid. Det er styrets plikt å holde overoppsyn med internkontrollen i et selskap. Det er derfor internkontrollen (compliance) normalt rapporterer direkte til styret i tillegg til eller istedet for til selskapsledelsen. Komiteens mandat må helt klart begrenses på en slik måte at ikke aksjonærene påføres ytterligere økonomisk tap som følge av dens arbeid.

Jeg vil gå så langt som å kalle komiteens høringer i korrupsjonssakene for tjenesteforsømmelse all den tid de ikke begrenser seg til å finne feil utført av departementene og departementenes fullmektiger (styremedlemmene i disse selskapene). Dersom komiteen tillates å fortsette disse høringene, så står staten i alvorlig fare for å få ødelagt sitt omdømme som eier av selskaper fordi staten ikke evner å opptre på en skikkelig måte. Statens eierskap forvaltes av næringsdepartementet, og det er derfor næringsdepartementet som har kompetanse til å følge opp selskapene staten har eierinteresser i. Denne oppfølgingen gjøres ved å diskutere med styremedlemmene, eller gjennom å stille spørsmål og eller forslag på generalforsamlingen som er aksjonærenes arena overfor styre og ledelse. Dersom dette ikke er tilstrekkelig for staten, ja, så er ikke aksjeeierskap noe for staten, og den naturlige konsekvens er da at staten selger seg ut av selskapene. Er ikke staten fornøyd med styrets oppfølging av ledelsen, så foreslår man nytt styre på generalforsamling, eller selger aksjene. Det er slik ansvarlige aksjonærer opererer, eksempelvis statens pensjonsfond innland og utland. Når «oljefondet» ikke får gjennomslag for endringer i selskaper som statens pensjonsfond utland har eierandeler i, så selger fondet seg ut.

Få avskiltet Kolberg nå!

Les første innlegg her

Share

Stortingets kontroll og konstitusjonskommite og Telenor

Stortingets kontroll og konstitusjonskommite, under ledelse av AP veteran Martin Kolberg, har de siste månedene drevet heksejakt på ledere i Forsvaret, Telenor (og Norsk Hydro og Yara).

Aftenposten skrev 24. november 2015 at partiet Høyre fryktet at kontroll og konstitusjonskommiteen var i ferd med å utvikle seg til en pseudodomstol med rollen både som politi og dommer i saker på en slik måte at de fratar makt fra de som egentlig skal gjøre denne jobben – politi og domstolene.

At kontroll og konstitusjonskommiteen setter søkelys på forsvarets salg av gammelt materiell til stater og grupper som ikke skal kunne kjøpe slikt utstyr er veldig bra. Det er likevel viktig at kommiteen avgrenser sitt arbeid til det som er relevant for det konstitusjonelle. De har ikke noe med å leke politi og dommer. Det har Norge er etablert apparat til å ta seg av. Derom Kolberg anser det apparatet til å være utilstrekkelig, så må han benytte sin innflytelse til å påvirke endringer i det apparatet slik at det settes i stand til å løse sin oppgave.

Når Kolberg angriper Telenor og Telenors ledelse, så blander han seg inn i ansvarsområdet til Næringsdepartementet. Han glemmer eller ignorerer det faktum at Telenor eies ca 50% av landets borgere (staten), og ca 50% av private eiere (pensjonsfond, aksjefond, bedrifter og enkeltpersoner. Når han offentlig angriper et av landet største selskaper og dets ledelse slik han har gjort, så risikerer han å ødelegge enorme verdier. De verdiene eies av landets borgere og velgere. Hans handlinger risikerer å trampe på lover om likebehandling av aksjonærer, han gir blaffen i at ansvar for oppfølging av statens eierskap er delegert til et departement. Han overser eller ignorerer at hans oppgave er ikke å utføre Næringsdepartementets oppgaver, men heller å undersøke hvorvidt departementet har utført sine oppgaver på en ansvarlig og skikkelig måte. Det er åpenbart for de fleste at de funn som graves frem ene og alene skyldes manglende eller grovt uansvarlig eierstyring gjennom mange år. Departementet kan umulig ha hatt løpende oppfølging av vår felles eierpost i Telenor, med instruks til styremedlemmene om å følge opp selskapets internkontroll – den som skal avdekke slik saker. De aller fleste forstår at staten ikke kan innta en rolle som en passiv majoritetsaksjonær som helt uforutsigbart svinger pisk dersom en ustyrlig cowboy får litt makt i kontroll og konstitusjonskommiteen.

Det er betimelig å spørre seg om Martin Kolbergs arrogante fremferd overfor våre felleseide selskaper har noen konstitusjonell berettigelse, og hvorvidt han eller kommiteen bør holdes ansvarlig for de økonomiske tap som påføres aksjonærene i Telenor på grunn av hans totalt ukritiske omgang med informasjon og medier.

Riksadvokaten måtte be Kolberg ligge unna

Kan det være slik at Kolberg, og kommitemedlem Per Olof Lundteigen (SP) har innsett at deres politiske karrierer er nær slutten, og at de ikke har utrettet noe nevneverdig som de vil bli husket for. Hemningsløs jakt på mulige ugjerninger i full offentlighet er totalt uforsvarlig omgang med velgernes midler/formue. Det er viktig at vi får en avklaring av kommiteens mandat til å foreta slike undersøkelser i børsnoterte selskaper, selskaper som er omfattet av svært strenge regler for håndtering av informasjon som kan påvirke aksjeverdien til selskapene.

Yyiihaa

Share