USA trekker seg fra Parisavtalen

OK, «Katta er ute av sekken». USAs president Donald Trump A.k.a. Donald Dumb, har besluttet at USA ikke lenger skal være tilknyttet Parisavtalens delmål om reduksjon i utslipp av blant annet CO2. Hensikten med målene er å sikre at gjennomsnittstemperaturen på jorden ikke skal stige til nivåer som medfører hugersnød og enorm migrasjon som følge av en fremtidig klode.

Hva betyr det i praksis at USA trekker seg fra avtalen?

Vel, dersom EU og Kina fortsetter eller styrker sitt engasjement for å nå målene i avtalen, så betyr det ikke så mye for miljøet globalt. USA kan øke sin produksjon av olje, gass og kull for innenlandsk forbruk, men i realiteten så vil eksportmulighetene være begrensede. Hvorfor? Fordi landene som eventuelt kjøper disse råvarene enten må kjøpe klimakvoter for å kunne bruke dem, eller må kutte tilsvarende utslipp innenfor andre områder i sine land. Dette vil gjøre det mindre interessant for resten å verden å kjøpe miljøskadelige produkter produsert i miljøfienden USA. Den økonomiske og globale miljøeffekten av dette vil derfor sannsynligvis bli kortvarig.

Det mer sørgelige ved dette, er at Donald Dumb, gjennom dette, sikrer sitt ettermæle som den presidenten som muliggjorde at USA kan bli «Great Again». Neste president som USAs valgsystem tillater makten, vil få en enorm oppgave med å gjennopprette USAs status som en seriøs aktør i det politiske landskap. Vi får håpe og tro at det ikke tar for lang tid før president Dumb oppdager at han ikke kan drive en nasjon på samme arrogante og bøllete vis som han kan drive et stort konsern. Et stort konsern med markedsmakt kan true, bølle, og tvinge sine kunder, leverandører og partnere til å gjøre som de vil så lenge konsernet har en sterk posisjon. Sånn er det ikke i stor-politikken. I stor-politikken er allianser, muntlige, skriftlige og stilltiende avtaler limet som binder partene sammen og gjør at man gjennom gjensidig respekt og felles mål, oppnår det man ønsker. Det kan ta lang tid – mye lenger tid enn i business, men spillereglene for å komme fram til målene er vesentlig annerledes. Det er derfor politikere skal ligge unna business, og businessfolk skal ligge unna politikk. Araber hester og hvithaier er suverene på hver sin arena, men de har ikke kjangs til å konkurrere mot hverandre på en og samme arena.

Å trekke seg fra Parisavtalen er desverre, sannsynligvis, bare ett av flere store tilbakesteg President Dumb har planlagt for dagens eneste reelle supermakt, USA. Eller, rettere sagt, den forhenværende supermakten USA. I løpet av kort tid, vil EU og/eller Kina overta rollen, og USA rykke tilbake til et appendix, eller en fotnote om enda en stor makt som lot seg selv gå til grunne da politikerne fikk styre demokratiet for lenge uten korreks fra borgerne.
Jeg tipper at USA vil trekke seg mer og mer tilbake fra resten av verden, fordi President Dumb ikke forstår verdien og nytten av utenrikspolitikk. I stedet for politisk samarbeid gjennom ambassader og avtaler, så kommer vi til å se økt militært nærvær, flere konflikter osv, fordi tosken med det stygge håret ikke forstår at bruken av militærmakt, er «continuation of politics, by other means», som Von Clausewich skrev. Han mente naturligvis ikke at når ens utenrikspolitiske forståelse tar slutt, da skal man deployere soldater, men han mente at når man ikke lenger klarer å ha dialog om problemer og problemløsning, ja da tar generalene over, og liv går tapt.

Det er synd å si det, men President Dumb, er den som åpner muligheten for å gjøre Amerika Great Again, men det skjer først etter at han er ute av det Hvite hus. God natt, Amerika!

Share

Hacking i amerikansk valgkamp

Etterretningstjenestene i USA lever i en boble og tror at de fortsatt har tillit blant folk rundt om i verden. De tror den kollektive hukommelsen har glemt at Irak ikke hadde masseødeleggelsesvåpen (WMD). De tror vi har glemt alt om midt-østen og de utallige fadeser som de har stått bak i mange tiår nå.

De amerikanske etterretningstjenestene må innse at deres nye president er på bølgelengde med folk verden over. Vi stoler ikke på dem lenger. De må legge frem ubestridelige bevis, slik at tilliten kan gjenopprettes. Det kommer til å ta mange år.

Dersom etterretningstjenestene har bevis for Russisk hacking, så må de legge dem frem for almenheten. Bevisene må være etterprøvbare – det er en del av prisen for ny tillit.

De ble ikke bedre av innblanding i Afghanistan, Irak, Syria, Libya, eller mange andre steder. Alternativene er Assad er ikke fremskritt for folket i Syria. Han er diktator, men kvinner er (var før krigen) tilnærmet likestilt med menn, Syria var en sekulær stat, de gjennomførte presidentvalg, de var åpne for å handle med land fra hele verden. At USA ønsket er annen retning for Syria og regionen er uinteressant.

Det blir interessant å se hvordan USA kommer til å formes under president Trump. Nå er det ikke så lenge til vi får svaret på hva han kommer til å gjøre. Det er ikke så lenge å vente før vi alle kan se hvem som gjettet riktig, og hvem som pratet bullshit.

Share

USAs nyvalgte president Donald Trump

Det er nå noen få dager siden USAs stemmeberettigede borgere valgte Donald Trump til sin nye president.

Det er mange som mener å ha mye kunnskap om Donald Trumps forestående presidentskap. Han kommer til å bli sånn eller slik. Han er en gave eller en katastrofe for USA og verden slik vi kjenner den i dag.

Hva skal man si? – Sludder og vås. Mannen har ikke valgt noen rådgivere enda, han har kommet med svært få uttalelser om forestående handlinger. Det eneste som er alment kjent er at valget, og valgets kommunikasjonsform, løfter, svada, valgflesk og så videre er bak oss. Mannen er valgt og tiltreder sitt embete en gang i Januar 2017. Hva han kommer til å stå for, hva han kommer til å gjennomføre, er det ingen som vet. Alle som mener å vite, prater om ting de ikke har det minste greie på. De gjetter.
Enkelte kommer naturligvis til å gjette riktig, og de vil om noen år bli presentert i media som genier og eksperter til tross for at de har per i dag har like stor kunnskap om sidesprangene til bestevenninen til kompisen til presidentdatteren i Tadsjikistan, – dersom en sådan finnes.

Det vi kan si, er at basert på det lille vi har sett av Donald Trump sammen med statsledere, så kan vi påstå at sittende president Obama, tilsynelatende ikke er spesielt imponert av den nyvalgte president. Dersom det stemmer at Trump er villig til å benytte både Obama og tidligere president Clinton som rådgivere, så tyder ikke det på at Trump har særlig stor tillit til egne evner i sitt nye embete. Hvorfor skulle han ellers valgt å ta i mot råd fra tidligere presidenter fra opposisjonen? Det blir som om Erna skulle spurt Jagland til råds..

Hvorfor skulle han ha noen som helst evner til et slikt embete? Mannen har drevet forretninger i en mannsalder. Det er vesentlig forskjell på å drive virksomhet der man til syvende og sist personlig tjener eller taper på utfallet av beslutninger som fattes. Noe helt annet er å drive utenrikspolitikk i midtøsten, en statsmannskunst der ingen noen sinne vil kunne se at beslutninger som fattes gir enten mer eller mindre penger i statskassa, eller på noen måte tjener USAs interesser direkte. Og så har vi selvsagt temaet innenrikspolitikk med temaet sosialt sikkerhetsnett. Dette temaet er meget lite populært i USA, deres politikk ligger mange sjumilssteg til høyre for den politikk vi er vant med her i Skandinavia. Like fullt, det finnes et sikkerhetsnett som er finansiert av staten, noe som i mange næringsvirksomheter ikke finnes, og i den grad det finnes, så handler det om forsikring og å reduksjon av skader på mennesker, fremfor å finansiere livsopphold til langtidssyke eller andre grupper som vi i vårt samfunn regner som trengende og kvalifisert for fellesskapets støtte og hjelp.

Det eneste vi kan si om Donald Trump, er at han etter å ha ledet virksomheter i mange år er vant med at folk rundt ham har egne agendaer, egne små politiske spill som han må gjennomskue og utnytte for å få gjennomført de sakene han selv ønsker å få gjennomført. Han har lang erfaring i å velge støttespillere som kan hjelpe ham i nå hans egne mål, og han har erfaring i å bytte ut disse menneskene dersom de ikke passer i hans plan og dens utvikling.

Vil han være positiv eller negativ for USA og verden? Det er det ingen som i dag kan si noe som helst fornuftig om. Mange uttaler seg som om de har greie på sakene, men i bunn og grunn, så driver de lotterivirksomhet der de kan komme til å fremstå som eksperter i framtiden dersom de gjetter riktig, og så er det ingen som husker dem om de gjetter feil. Vi får vente og se, og så må vi håpe at våre politikere gjør det samme og agerer på de tegn og signaler som kommer om hvordan vi bør prioritere i vår utenriks og sikkerhetspolitikk. Denne er meget tett knyttet til USA, så de føringer Trump kommer med vil ha store konsekvenser for våre kommende statsbudsjetter og sikkerhetspolitikk.

Share