Tante Pose er sur – «Det grønne skiftet»

I dag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2017. VG skriver at Tante Pose er misfornøyd med statsbudsjettet fordi det ikke tvinger frem et grønt skifte.

Norge har lovet å kutte de samlede CO2 utslippene med 40% frem mot 2030. Tante Pose tapte kampen om plastposeavgiften, men fikk gjennomslag for flyseteavgiften. Nå surmuler hun fordi regjeringen ved Høyre og FrP ikke øker bensin- og dieselavgiftene nok til at det monner i CO2 regnskapet.

LItt statistikk om CO2 utslipp i Norge: miljøstatus.no

Trine har nok glemt at CO2 utslipp fra biltrafikk, inkludert tungtransport og kollektivtrafikken, utgjør om lag 23% av landet totale CO2 utslipp. La oss tenke oss at man reduserer dette med 40%. Det vil si at 40% av alle forflytninger på veiene i Norge enten må opphøre eller foregå med ikke-fossilt drivstoff. Dersom man tenker seg at forbrukere, busselskapene og transportnæringen (også utenlandske vogntog) skal betale så mye i avgifter at de heller velge å avstå fra å kjøre, så vil det medføre en bråstopp for norsk økonomi.
– Hvorfor? – Jo, ganske enkelt fordi vi har spredt bosetting i landet, næringslivet er også spredt tynt ut over landet, og er helt avhengig av å bruke bil til å transportere varer til kundene sine. Et eksempel, laksen som oppdrettes langs norskekysten, den svømmer ikke til Kina, Russland og Europa på egenhånd. Etter at den er slaktet i Norge, så stappes den inn på lastebiler og kjøres dit den skal leveres. Fisken som skal til Kina, fraktes muligvis med fly, det vet jeg lite om..
Når norske skogbrukere skal selge tømmeret sitt, så fraktes det med bil. Når bøndene våre skal sende melk, egg, og dyr til Tine, Prior og Gilde, så fraktes det med bil.

Dersom 40% varetransporten skal flyttes bort fra veien, så må stortinget bevilge avsindige beløp til massiv utbygging av jernbane, med et tusentalls godsterminaler. Dette transportnettverket må være så omfattende at nærtransport fra terminalene til produsenter, leverandører og kunder kan foregå med hydrogen- og el-biler. Sannsynligvis vil strømforbruket fra en slik jernbane kreve en storstilt modernisering av norske kraftstasjoner. Alle gamle turbiner må erstattes med moderne, effektive turbiner, og det må sannsynligvis bygges ut mye ekstra kapasitet.

Løsningen på CO2 utslipp er åpenbart ikke avgifter på fossilt drivstoff. Disse avgiftene er en total avsporing, det er rett å slett å forlede det norske folk når man forteller at drivstoffavgiftene har til hensikt å gjøre noe som helst for miljøet. Det er rett å slett et narrespill, det er løgn. Tante Pose er sur fordi hun lyver og ingen tror nok på løgnen hennes til å innføre de avgiftene hun vil ha. Hun innrømmer selv at opposisjonen, det vil si Arbeiderpartiet ikke tror noe mer på narrespillet hennes enn den sittende regjeringen gjør, så hun tjener ikke noe på å kaste regjeringen.

Hva skal til for å flytte redusere CO2 utslipp fra veibundet trafikk med 40%?
Først, 40% er MYE. Denne reduksjonen, om vi faktisk har til hensikt å gjennomføre den, vil kreve enorme endringer. Teknologien finnes delvis, men er ikke på langt nær tilstrekkelig utbygd til at det er realistisk å oppnå målet. Ikke engang for privatbilister.
La oss tenke oss at 5% av bilparken (privatbiler) byttes ut hvert år. Det betyr at vi må ha 8 år der samtlige biler som kjøpes enten er el-biler eller hydrogenbiler. Til at det skal være realistisk, så må det settes i gang en storstilt utbygging av fylle-/ladestasjoner. Ved utgangen av 2015 var det 1580 bensinstasjoner i Norge. Hvis det koster ca 20 millioner per fyllestasjon, så gir dette en utbygningskostnad på 31.6 milliarder, eller 1% av BNP for 2015.

Tenk deg at vi starter utbyggingen i dag, med 10 fyllestasjoner i måneden hver måned de neste 13 årene. Så skal bilprodusentene legge om sin produksjon ganske markant for å erstatte landet 2.6 millioner privatbiler, 470 000 vare- og kombinertbiler, 100 000 busser og lastebiler og 270 000 traktorer. Da har vi ikke tatt med motorsykler, mopeder, beltekjøretøy og så videre..

Hvis vi skal nå målet om 40% reduksjon av CO2 fra veibundet trafikk, så bør det være temmelig åpenbart at staten må inn med betydelige subsidier, skatteincentiver og annen premiering for å lykkes. Det å øke kostnadene for eksisterende bilpark med noen ekstra avgifter er totalt meningsløst.

Ta en titt på statistikken fra miljøstatus.no lenger opp på siden, og prøv å se for deg de endringene som skal til for å oppnå en 40% reduksjon av utslipp. Det er ganske betydelige endringer. Det er også begrenset til CO2, vi har ikke tatt hensyn til Metan, som er en langt farligere klimagass, og der landbruket er hovedutslippskilden. Sau på beite som skrangler rundt i skog og fjell og promper og driter er en viktig utslippskilde. Dersom vi setter sauene på låven og samler opp avføringen, så kan vi samle noe av gassen og omgjøre den til noe mindre miljøfarlig. Det krever en total omlegging av landbruket – tenk deg de konfliktene vi må gjennom fremover for å få dette på plass…

Det er mye enklere å syte litt om bensinavgifter enn å gå i kamp med bondelaget…

Share

Satelittbasert bompengeinnkreving

Tett tåke har dannet seg i KNA (Kongelig Norsk Automobilforbund) når de foreslår å bruke satelitter til å måle hvor langt hver bil kjører. Dette skal så brukes som grunnlag for å beregne bompenger basert på bilens miljøfarlige utslipp. Maken til tullprat – det må være det dyreste og mest unødvendige tiltaket som hittil er forslått..

Vi har i dag et kinderegg av en avgift som allerede er på plass når det gjelder bruksbasert finansiering, eller rettferdig miljøavgift om du vil. Dette kinderegget har vært i bruk i mange år allerede, og vi har veletablerte rutiner for inndriving. Ordningen er drivstoffavgiften, de ekstra kronene vi betaler per liter drivstoff vi kjøper:

  • Biler med høyt forbruk, og dermed høye utslipp, bruker mer drivstoff, og betaler dermed mer avgift relativt til kjøretøyer med lavere forbruk.
  • Bilister (og båteiere) med stor kjørelengde betaler med avgift enn de med relativt sett kortere kjørelengde
  • Avgiftene betales inn forholdsmessig etter hvor folk fyller drivstoff. De veiene som brukes mest, og som er sterkest forurenset, er også de stedene der størst avgift innbetales

Dersom man ønsker en miljøavgift basert på utslipp, ja, så har vi det i drivstoffavgiften allerede. Dersom man ønsker å belaste forbrukerne med avgift basert på bruk av veien, så har vi det gjennoom drivstoffavgiften (med unntak av el-biler som vi i dag ønsker at folk anskaffe i stedet for biler med forbrenningmotorer).

Det som kanskje ikke fanges opp godt nok, er store langtransportkjøretøy som kan fylle drivstofftankene sine billig utenfor Norge, kjøre langt i Norge, og så kjøre ut av Norge igjen før de trenger å fylle tanken igjen. Dersom man ønsker å fange opp disse kjøretøyene, så kan man gi dem meldeplikt for kilometerstand ved grensepassering, og basert på det, belaste for utslipp.

Satelittbaserte bompenger, eller hva vi skal kalle det, er unødvendig kostbart, vil kreve en masse investeringer og administrasjon, og gir oss ingenting vi ikke allerede har på plass.

Det som kanskje bør vurderes er å flytte all forbruksfinansiering til en innkrevingsplattform, det vil si, kutte ut enten bompenger eller drivstoffavgift, og så flytte innkreving av tilsvarende proveny til den avgiften man sitter igjen med.
Ettersom drivstoffavgiftene er så godt innarbeidet, og løser alle fasettene av problemstillingene, så er det naturlig å flytte avgiftsprovenyet fra bompenger over til drivstoffavgiftene. Ved å i tillegg registrere kilometerstand på storekjøretøy når de passerer grensa, så kan man avgiftsbelegge disse også. – 0-utslippbiler subsidieres, miljøutslipp og relativt stort forbruk straffes, og innkrevingen av avgiften skjer der utslippene og forbruket skjer.

Share

Miljøfartsgrense i Oslo – igjen

Byrådet i Oslo fornekter seg ikke – nå kommer de igjen med et tullevedtak.

Hvis utslipp fra biltrafikk i Oslo sentrum skal reduseres, så er det 3 ting som hjelper:

  1. Gjennomfartstrafikken må ledes utenom byen. Det er totalt idiotisk å lede E18 og E6 gjennom Oslo. Hvem fant på det? Eneste begrunnelse som kan indikere en antydning av kognitiv funksjon på de som har vedtatt dette må være å lede flest mulig kjøretøy gjennom bomringen for å finansiere utbygging av bruer på vestlandet, eller subsidiering av osteeksport. Hovedfartsveiene må selvfølgelig ledes utenom byen. E6 må skjære nordøstover fra Tusenfryd/Langhus-området, følge Glomma nordover og komme inn på eksisterende trasé ved Gardermoentraktene. E18 må krysse fjorden på bro eller i tunell, og så skjære rett nordover i Drammenstraktene. Dersom E18 og E6 skal møtes nord for Oslo, så bør dette muligens skje ved å forlenge veien fra Gardermoen og sørvest inn på RV4. Redusér trafikken, så reduseres svevestøvet
  2. Biltrafikken som naturlig hører hjemme i Oslotraktene, må konverteres til 0-utslippsbiler. Gi kraftige subsidier eller skattekutt til utbygging av Hydrogenfyllestasjoner. Forleng og forsterk støttetiltakene for Hydrogenbiler, og lag lover om maksimalutslipp for nye importerte kjøretøy og fartøy
  3. Vask veiene. Ta frem feiebilene og vask bort støvet som ligger i og langs veibanen. Når dette støvet er borte reduseres svevestøvet betraktelig
Share

Utbygging av Hydrogen for biler – endelig et forslag til ekte miljøtiltak

Endelig har det kommet et forslag til en ekte miljøtiltak – fra miljøpartiet Venstre

Utbygging av Hydrogen

Per i dag omfattes Hydrogenbiler og el-biler av de samme avgiftsreduksjonene. Disse avgiftsreduksjonene er i ferd med å skulle fases ut fordi det har blitt solgt veldig mange el-biler i dette landet. Begge bilene har 0 utslipp av avgasser når de kjøres, fordi begge drives av en elektromotor.
Der el-bilene benytter mange miljøfarlige batterier, benytter Hydrogenbiler Hydrogen til å produsere strøm. Hydrogen er helt rent – det skaper ingen skadelige utslipp. Av den grunn bør ekte miljøforkjempere kjempe for subsidiering av utbygging av Hydrogen fremfor fortsatt subsidiering av el-biler.
Biler er kommet for å bli – vi trenger biler/kjøretøyer som forurenser lite, både når de produseres og når de brukes.
Subsidieringen av el-bilene har bevist at det virker – nå gjenstår det bare å lage gode ordninger som belønner de som bygger ut fyllestasjoner for Hydrogen. Bilprodusentene er i full gang med å utvikle biler, og det finnes allerede noen få fyllestasjoner i Oslo-området. Det som mangler er en politisk beslutning om at Norge skal satse på Hydrogen som drivstoff for biler og kjøretøyer. Det er fullt mulig å tenke seg at man benytter Hydrogen i ferger og andre fremkomstmidler.

Neste steg er ren strøm – det har i mye av i Norge, og det må resten av verden få til å produsere også. Strøm/energi basert på naturlig fornybare ressurser som sol, vind eller vann i bevegelse. Andre muligheter finnes også..

Share