Skal 16-åringer ha stemmerett

Aftenposten skriver i dag at partiet Venstre har fått med seg regjeringen i å videreføre de rødgrønnes forsøk med å la 16-åringer stemme ved lokalvalg. Da dette ble gjennomført sist ga det økt valgdeltagelse i antall innleverte stemmesedler. Ikke noe stort mysterium det egentlig, – det var da litt gøy å gå til stemmeurnene første gang. Man følte seg både voksen og viktig et kort øyeblikk, som om man var del i noe stort. Følelsen gikk riktignok fort over, men sånn var det da..

Hvorfor ønsker politikerne å få flere til å stemme? – Det er temmelig enkelt å svare på, jo flere som stemmer, jo større legitimitet har demokratiet vårt. Antallet stemmeberettigede som gidder å møte opp for å stemme synker år for år, og har gjort det en ganske lang stund.
Hvis politikerne klarer å opprettholde eller øke antallet borgere som stemmer ved valgene, så trenger de ikke gjøre ubehagelige og høyst uforutsigbare endringer i demokratiet vårt. Om bare noe få flere gidder å stemme, så slipper politikerne å rokke ved det systemet som gir de som er «innafor» en trygg og go hverdag, god lønn, god fremtidig pensjon, et stort nettverk blant folk som har påvirkningskraft, og de som oppfører seg tålelig er sikret en trygg jobb i etterkant. Enten i en eller annen administrasjon, som PR-rådgiver/lobbyist eller i et par statseide bedriftsstyrer. Hvorfor skal de risikere å ødelegge denne nokså trygge fremtiden de over tiår har etablert for seg selv?

Hva skjer dersom de er nødt til å endre valgsystemet vårt til direktevalg av representanter i stedet for at partiene kan forvalte stemmene våre som de vil? Hva skjer dersom toppene ikke lenger kan sikre seg sikre listeplasser?

Det må være en meget ubehagelig tanke for Trine Skei-Grande å tenke på at dersom partiets velgere ikke vil ha henne som partileder, så kan de bare stemme på en annen kandidat fra samme parti. Hva i alle dager skal hun foreta seg da? Eller hva med en kar som Martin Kolberg? Nå får han sikkert en fin stilling innen fagbevegelsen, det har han tross alt fortjent etter mange års tjeneste, men like fullt, politikeryrket ville fort vært over dersom ikke partiet hjalp ham med en trygg stilling.

OK, dersom politikerne vil ha høyere valgdeltagelse, eller sagt på en annen måte, engasjement fra befolkningen i arbeidet de (politikerne) driver med, så er de nødt til å gjøre noe annerledes. Dagens greier funker ikke – folket gidder ikke engasjere seg. Det får helt horrible utfall når en liten gruppe faktisk møter opp og stemmer på noen tullinger i protest – bare se på hvordan det gikk i lokalvalget i Oslo. Der fikk MDG plutselig makt til å rote med livet og hverdagen til innbyggerne. Og det gjør de til gangs..

Tenk om det samme skjedde ved neste stortingsvalg, at 10% av de som gadd å møte opp på valgdagen stemte på ett eller annet nytt tøyseparti, et parti som ikke engang har ett fullstendig partiprogram. Kanskje Vikingpartiet, som vil innføre Mjød på mandager, ringbrynje som festantrekk og vind og muskelkraft som fremdriftsmiddel i sjøfarten. (ta det med ro, Vikingpartiet er noe jeg fant på i farta).

Nøkkelen til økt engasjement blant befolkningen for politikk, tror jeg, ligger i at politikerne må reformere seg selv. Stortinget må slutte å dille med enkeltsaker. Stortinget er lovgivende forsamling, og har som oppgave å drive med prinsipper – ikke enkeltsaker. Enkeltpolitikere må kunne stilles til ansvar for sine handlinger, for eksempel da Jens Stoltenberg sendte norske jagerfly for å bombe og drepe i Libya, uten mandat hverken fra egen befolkning, FN, eller noen andre. Han fikk en telefon fra Amerika, og da var det gjort – folkeretten ut av vinduet, her kommer vi..
Neste steg er personvalg og utfasing av utjevningsmandater, deretter må «stat og kirke» skille lag, og da mener jeg arbeiderbevegelsen og arbeiderpartiet. Det kraftsentret er det mange som mener er alt for lite regulert. Når AP sitter i regjering, så er det på mange måter arbeiderorganisasjonene som styrer, både gjennom direkte plasser i APs sentralstyre, men også gjennom finansiering av valgkamp og partiorganisasjon. Arbeiderbevegelsen er stor, har mange dyktige mennesker, fine kurs og utdanningsmuligheter, men det er et lukket nettverk utenfor konstitusjonell kontroll. Og det er et problem.

Kort oppsummert, det er bare tull å utvide stemmerett til de som ikke er myndige. Det å utvide til en større velgergruppe løser ikke problemet med et råttent partisystem som har et akutt behov for reformasjon.

Share